Bransjeorganisasjonen IKT-Norge frykter en dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar implementering av Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge.
– Denne avtalen gir oss flere spørsmål enn svar, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge
Les om avtalen her: Trafikkdata skal lagres i seks måneder
– Vage formuleringer
Kravet om kryptering av databaser, lukket lagring, autorisering av personell og krav til sporbarhet er alle vagt formulert i avtalen, mener Bjercke.
Les avtaleteksten i sin helhet her.
– Kravene minner om de den Tyske forfatningsdomstolen satte i Tyskland, som der har ført til at implementeringen har stoppet helt opp, sier han.
Les også: – Tysk dom må få konsekvenser for Norge
Dersom disse punktene tolkes strengt, vil det være tilnærmet umulig å implementere denne versjonen av DLD i Norge, mener Bjercke.
– Det vil også bli svært vanskelig å drifte et telekomnett i Norge. Vi kan risikere at selskapene må operere med doble databaser, noe som vil øke kostnadene – men ikke sikkerheten, sier han.
Symbolpolitikk
Bjercke mener håndteringen tyder på at man har vært mer opptatt av symboler enn å sørge for treffsikker og effektiv sikring av datalagringen.
– En samlet næring har sagt at vi ikke ønsker datalagringsdirektivet. Vårt viktigste krav i høringen var at Norge må avvente EUs evaluering av datalagringsdirektivet før implementeringen behandles i Stortinget. Dette punktet har Høyre og Ap glatt oversett, til tross for lovnader om det motsatte for kort tid tilbake, sier han.
Les også: Her er TUs datalagringsdirektiv.
