Ifølge Statens vegvesen (SVV) og NTNU er denne avtalen unik. Professor Ingvald Strømmen som er en av initiativtakerne og pådriver for prosjektet, mener det er spesielt at tre fakulteter samarbeider om å etablere hele syv PhD-stillinger og at NTNUs eget innovasjonsselskap Technology Transfer Office (TTO) er med fra starten.
– Her er det state of the art fra flere fagfelt som møtes og da vil vi forhåpentlig tidlig se innovasjoner som også kan kommersialiseres, sier Strømmen til Teknisk Ukeblad.
Statens vegvesen finansierer fem av doktorgradene, mens NTNU betaler for to. For øvrig er planen at 20–40 master- og bachelorstudenter skal jobbe med oppgaver opp mot stipendiatene. Dette vil sikre SVV unik dybdekompetanse på infrastruktur, vedlikehold, digitalisering og innovasjon.
De tre involverte fakultetene innen ingeniørvitenskap, informasjonsteknologi og elektroteknikk og økonomi skal stille med veiledere fra første dag og disse skal samarbeide tett gjennom hele prosjektet som vil pågå fram til 2024.
Mener tilsvarende brukollaps kan skje igjen
Lærer av andre land
– Vi har mange PhD-programmer, også på NTNU, men det som er nytt for oss i dette prosjektet dreier seg om en satsing på systematisk arbeid for vedlikeholdsstyring. Jeg har jobbet i Statoil i seks år og mener vi har mye å lære av oljeindustriens evne til prediktivt vedlikehold, risikohåndtering og digitalisering, sier avdelingsdirektør Trond Michael Andersen i Statens vegvesen.
I tillegg til en ny standard, ISO 55.000, har SVV sammenliknet sitt arbeid med tilsvarende organisasjoner i andre land, bl.a. VTI i Sverige og Bundesanstalt für Strassenwesen (BAST) i Tyskland.
– Australia, Nederland, Skottland og England er gode på vedlikehold. For vegvesenet er det viktig at vi blir best mulig på vedlikehold for å leve opp til det overordnede målet i NTP om mer vei for pengene. Vi ønsker å jobbe mer systematisk, analytisk og strukturert. Til dette trenger vi kompetanse på sensorikk og stordata. For å øke oppetiden og sikkerheten i et stadig mer komplisert og digitalisert veisystem, trenger vi mer kompetanse, sier Andersen.
Hva er lønnsomt?
Andersen har doktorgrad innen vedlikehold, seks år bak seg som rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og en periode som direktør for Helse Midt-Norge.
– Med bakgrunn i sykehussektoren vet vi hvor viktig det er å ta godt vare på utstyr for å ivareta pasientene. Noe av det samme gjelder innen veitrafikken. For å vurdere risiko holder det ikke å se på tall for døde eller skadde i trafikken, vi må fange opp alle uønskede hendelser og lære av disse. Med bilbergingsdata, data for veigeometri og værdata kan vi bedre forutsi hvor og når det vil oppstå nestenulykker og trafikkutfordringer. Også her har oljeindustrien gått foran ved å ta alle uønskede hendelser på alvor, sier Andersen.
Et viktig element i forskningsprogrammene er også å se på hva som lønner seg samfunnsøkonomisk. For å ta bedre valg av ulike konsepter, om det gjelder bru eller tunnel for eksempel, trenger man data for å vurdere kostnadene med vedlikehold.
– Målet er at vi alltid skal ha en løpende NTP i skuffen som viser konsekvensene av ulike strategier og krav til ressursinnsats.
Entreprenør spekulerer på om Vegvesenet ønsker dem konkurs
Attraktive
Dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, Olav Bolland, sier til TU at han er spent på interessen fra studentene. Også fordi dette prosjektet går tungt inn i gammel eksisterende infrastruktur.
Vi sliter med å få mange norske kandidater til å søke PhD-stillinger.
Olav Bolland, dekan, NTNU
– Vi sliter med å få mange norske kandidater til å søke PhD-stillinger. Det er et økende antall kandidater fra andre land, gjerne utenfor Europa. En av grunnene er at så mange norske studenter blir tilbudt faste stillinger i næringslivet lenge før de er ferdige, sier Bolland.
På grunn av et stramt arbeidsmarked de siste årene har kampen om de beste kandidatene hardnet til. NTNU har ca. 90 prosent av PhD-kandidatene i Norge innen teknologifag og registrerer en økende etterspørsel etter disse i arbeidslivet. Ikke minst fra store kommuner. En av grunnene kan være at PhD-ene er gode til å drive endringsprosesser, ifølge Bolland.
Sikter nasjonalt
Dette prosjektet passer godt inn i NTNUs overordnede mål om kunnskap for en bedre verden og klimamålene for bærekraft.
Professor Strømmen har derfor også større ambisjoner for å satse mer på vedlikehold.
– Vi har planer om et nasjonalt samarbeid om vedlikeholdssystemer og har allerede vært i kontakt med flere infrastruktureiere om liknende forskningsaktiviteter. Store samarbeidsprosjekter har vi på andre områder, men for vedlikehold ser vi at de globale utfordringene kan kombineres med de store teknologiskiftene. Dette vil bli samfunnsøkonomisk svært viktig, sier Strømmen.
Nye vurderinger: Batteribrann mindre sannsynlig enn dieselbrann
