Her har det begynt å gå opp for de fleste at Beresheets månelanding kom til å gå skeis.
Her har det begynt å gå opp for de fleste at Beresheets månelanding kom til å gå skeis. (Ariel Schalit)

BERESHEET

Israels hypotese om hva som gikk galt, frikjenner Nammo-motoren

Motorsvikten kan ha vært en konsekvens, ikke årsak.

SpaceIL og Israel Aerospace Industries (IAI) jobber fortsatt med å finne ut nøyaktig hva som gikk galt da deres romfartøy Beresheet havarerte på Månen i stedet for å gjøre en kontrollert landing torsdag kveld.

Det har vært mye snakk om svikt på rakettmotoren, en Leros 2b som er laget av Nammo. Men de foreløpige undersøkelsene tyder ikke på at dette var den utløsende årsaken.

Høydemålersvikt

The Times of Israel har snakket med Opher Doron, sjef for romfartsvirksomheten i IAI, som forklarer hendelsesforløpet slik:

Opher Doron, sjef for romfartsvirksomheten i Israel Aerospace Industries (IAI) i en annen anledning. Foto: JACK GUEZ

På nåværende tidspunkt tror de at den utløsende faktoren var feil på et av de telemetriske instrumentene, en høydemåler, som igjen utløste en hendelseskjede som endte opp med at motoren kuttet cirka ti kilometer fra Månens overflate. Dermed ble det krasj og ikke en myk landing.

– Det ser ut som at motorstans var en konsekvens av at noe gikk galt, og ikke årsak, kommenterer kommunikasjonsdirektør Endre Lunde i Nammo i ei melding til Teknisk Ukeblad.

Leros-familien av rakettmotorer lages av Nammo Westcott i England og har blitt hyppig brukt blant annet av Nasa i snart 30 år, og har vært på oppdrag til Merkur, Mars og Jupiter. Men aldri til Månen, og aldri til noen landing. Til TU torsdag kveld fortalte Lunde at motoren hadde fungert plettfritt på dette oppdraget fram til nå.

Beresheet var utstyrt med annen norsk teknologi, nærmere bestemt to STIM300 treghetssensorer (én til redundans) fra Sensonor i Horten.

Prøver igjen

Beresheet rakk å ta blant annet dette bildet av Månen før fartøyet krasjlandet.

Beresheet, hebraisk for «i begynnelsen», ble skutt opp med en Falcon 9-bærerakett 22. februar og gikk en uke i bane rundt Månen før landingsforsøket startet 11. april.

Fartøyet veide i underkant av 600 kilo og skulle blitt den minste farkosten som noen gang har landet på Månen. Det var dessuten den første israelske og første privatbygde månelanderen. Fra før er det kun USA, Sovjetunionen og Kina som har landet fartøyer på Månen.

Yonatan Winetraub, en av SpaceIL-grunnleggerne, henvendte seg til unge studenter og kommende teknologer på pressekonferansen:

– Vi klarte ikke å få Beresheet helskinnet ned på Månen. Det suger, men vitenskap og engineering kan være vanskelig. Noen ganger funker det ikke første gang, heller ikke andre eller tredje. Men til slutt får vi det til, sa han.

Også statsminister Benjamin Netanyahu lovte at dette ikke er det siste vi ser av israelsk satsing på Månen og i verdensrommet.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå