Norge importerer mye vegetabilske proteinråvarer, blant annet 1 million tonn med soya. Det meste går til dyrefôr, og laksen er en storspiser. I tillegg bruker vi rundt 600.000 tonn korn som vi dyrker selv. Våre firbente og svømmende venner konsumerer rundt en million tonn av de vegetabilske matvarene.
Den største importøren av soyaprotein er Denofa i Fredrikstad. De har lenge jobbet med proteinråvarer og fettsyrer som kan supplere de tradisjonelle proteinråvarene. Det er en voksende etterspørsel etter proteiner i verden. Vi vil alltid være avhengige av de tradisjonelle produksjonsmetodene i jordbruk og fiskeri. Uten disse ville vi ikke hatt nok mat til befolkningen i verden. Men vi må forberede oss på at veksten må tas gjennom alternative produksjonsmetoder fordi det er en grense hvor mye vi kan produsere med dagens metoder. Det har selskapet funnet i Afrika, og i havet like i nærheten.
Insekter
Insektet de skal oppdrette på Øra i Fredrikstad er svart soldatflue. Like ekkelt som navnet er fremtoningen, men utseende bedrar. Dette er rolige smådyr og ikke plagsomme vesener, som fluene vi kjenner.
Denofa har spunnet ut disse tankene i et eget selskap som heter Pronofa for å drive med animalske proteiner. De har fått mange store industrielle investorer og har bokstavelig talt fått en flying start ved å kjøpe opp selskapet Flying Feed i Fredrikstad. Det ble etablert av David Tehrani som er Cand. Scient. i biologi med hovedfag i genetikk fra UiO på 90-tallet med hovedvekt på insekter (Ikke rart at David, som har ansvaret for å bygge opp produksjonen av soldatfluelarver, har fått tilnavnet Larvid).
I vanlig fiskefôr i dag er det rundt 30 prosent fiskemel og olje. Resten er planteproteiner. Det fine med melet fra fluelarvene er at det er animalsk protein hvor alle aminosyrene er bevart. Slikt mel har lenge vært godkjent til laks, men EU har nå godkjent det til kylling og gris. Begge spiser jo insekter om de kommer over det. Kylling kan spise larvene direkte uten videre prosessering.
Tunikater
Tunikater er ikke så kjent for de fleste, men de minner litt om kondomer i geleform som gror opp mot 20 cm opp fra havbunnen, eller langs tau og fortøyning som de har festet seg på. Som maneter består de av mest vann med en tørrvekt på bare 5 prosent. Fem prosent av tørrvekten er marine fettsyrer som omega 3, som er svært verdifullt både til laks og mennesker.
Tunikatene har en annen nyttig effekt enn bare å bli til mel. De lever av alt fra planteplankton til bakterier og virus ned til 1 nanometer i størrelse. Det er akkurat det Oslofjorden er plaget av. Avrenningen fra landbruk og kloakkrenseanlegg gir enorme mengder plankton og andre mikroorganismer, eller tunikafôr, om man vil. Når de høstes, fjerner man også karbon, nitrater og fosfater og fjorden blir renere. På denne måten resirkulerer man også dyrebare næringsstoffer i et sirkulært kretsløp.
Ved å bruke 5 km2 til å dyrke tunikater får man årlig 50.000 tonn proteinmel.
Pronofa har ikke låst seg til de to dyreartene. Det er veldig mange muligheter i biologien, og de ser på encellede og andre organismer. Et viktig poeng er å benytte organismer som er så langt ned i næringskjeden som mulig.
Sirkulært
Insekter har helt andre krav til fôret enn dyr vi spiser i dag. Soldatfluelarver er spesielt nøysomme. De konsumerer alt mulig spiselig avfall vi kaster i dag. Til og med slammet fra laksemerder er mat. Spesielt fordi det er blandet med mye fôr som laksen ikke får tak i. Det samler seg på bunnen under merdene. For å lage soldatfluelarvefôr blir slammet sugd opp og vasket. Det larvene ikke kan spise blir til gjødsel. Når soldatfluelarvene har gjort jobben er det ikke noe spiselig igjen. Man regner med at det går tapt rundt 600.000 tonn fôr årlig på denne måten.
I tillegg vet vi at hver nordmann kaster 47 kilo mat årlig som heller kan gis til larvene. Til og med de ekle brune bananene går ned. Inklusive skallet!
Ikke bare spiser soldatfluelarvene nesten hva som helst av organisk avfall. De utnytter fôret særdeles godt. Gir du dem 1,5 kilo fôr får du 1 kilo larver. Du trenger 10 kilo fôr for å skape en kilo biff. En laks er enda mer effektiv der 1,2 kilo fôr blir til fisk, men det er med bein og innvoller. Larvene er til sammenlikning 100 prosent utnyttbare. Når de er vasket, tørket og knust blir 40 prosent til proteinpulver og mellom 30 og 35 prosent til olje. 0,7 prosent blir også til kitin som kommer fra skallet. I tillegg får man store mengder gjødsel, eller frass som insektavføring kalles, med svært høy kvalitet.
Larvene spiser så å si alt organisk, men resultatet påvirkes ikke så mye av fôret. Unntaket er når de får marint fôr som gjør larveoljen rik på omega 3. Det trenger laksenæringen. Pronofa eksperimenter med å gi larvene stillehavsøsters. Det er blitt en svært uønsket invasiv art det er altfor mye av.
Fryktet mangel på fagfolk – fikk 400 søknader til ørret-oppdrett
Global oppskalering
De aller fleste larvene ender som det; på larvestadiet. Men rundt 4 prosent blir plukket ut for å formere seg. De forpupper seg og blir til voksne fluer. Det er en veloppdragen gjeng som bare lever for å føre slekten videre. De lever bare i noen dager og hverken spiser eller drikker. Det eneste de tenker på er å pare seg, men stort sett sitter de helt i ro.
Når Pronofas produksjon av insektbasert protein kommer i gang, ligger vi godt an. I dag er verdensproduksjonen 5000 tonn årlig. Den er ventet å hundredoble seg på fire til fem år. Uansett er det for lite. Spesielt når dette er verdifulle råstoffer som kan baseres på matavfall og andre billige fôrressurser.
Pilotanlegget er allerede i gang og skal produsere opptil 100 kg larver i uka. Her arbeides det med å utvikle fôr og berede grunnen for oppskaleringen.
Fabrikken som skal bygges blir på mellom 10 og 14 tusen m2. Den vil bli delt i soner for klekking, oppvekst, og plass til de utvalgte som får leve ut fluelivet sitt. I 2023 skal fabrikken være klar, og full drift er planlagt til 2025. Da skal den levere 50.000 tonn larver som etter prosessering blir til mellom 6 og 8 tusen tonn mel og 5 tusen tonn olje. I tillegg får man 35.000 tonn gjødsel. Den kan erstatte kunstgjødsel som koster over 4 kroner per kilo. Den testes nå ut på epletrær i samarbeid med Felleskjøpet. Oljen og proteinmelet sammenlignes med det man fremstiller fra fisk.
Renser havet
Pronofa jobber nå med å konstruere havfarmer for å dyrke tunikater som finnes over alt i Norge på et par meters dyp. Det beste er sannsynligvis å dyrke dem på tau som henger ned i vannet. De vil vokse fra mellom en og to meters dyp ned til rundt 25 meter. Når larvene, som det er enorme mengder av i havet, fester seg på tauet vokser de voldsomt i et år til de høstes. Det er en metode som krever svært lite innsats.
Tunikatproduksjon kan gi et viktig bidrag til å rense ytre Oslofjord. Ved å gjøre om uønskede mikroorganismer til dyrefôr forsvinner også næringsstoffer. 25 kilo karbon, 2,5 kilo nitrogen og 0,2 kilo fosfor tas opp med hvert tonn våt vekt som hales opp. Når man skal høste en million tonn våt vekt blir det mange tonn næringsstoffer.
Fra 2023 skal man skalere opp produksjonen og i 2025 skal man nå full produksjon. Da vil hver m2 havfarm produsere 4,5 kilo protein årlig. Tar man i bruk deler av Vestlandet til tunikatproduksjon kan man potensielt lage fôr til all norsk oppdrettsfisk og alle husdyr. Og i tillegg gjøre vannet renere. Men det krever selvfølgelig store arealer.
Kanskje laksen er den som blir mest fornøyd. Den har vi i stor grad gjort til vegetarianer. Med tunikatproduksjon kan den igjen få en litt større rolle som kjøtteter.
Sjefen både for Denofa og Pronofa, Hans Petter Olsen, ser pragmatisk på utviklingen. Han vil vurdere både oppkjøp og allianser for å komme raskt i gang med store volumer. Ikke minst blir tett samarbeid med kunder viktig.
Kilder: Insektbiolog David Tehrani og Adm. direktør i Denofa og Pronofa, Hans Petter Olsen. Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 9/2021.
Fiskens reaksjon på roboter overrasket forskerne
