Turbinblader som havner på søppelfyllinger og andre deponier, har lenge vært et problem for vindindustrien.
Ettersom turbinblader, som så mye annet, er laget av komposittmateriale, er de spesielt utfordrende å gjenvinne. Et dansk forsøk på å lage sement av vindturbinblader ble for eksempel avblåst på grunn av for høyt natriuminnhold.
Et forskningsprosjekt ved navn Re-Wind får nå oppmerksomhet for å ta i bruk vindturbinblader på nye måter, i form av en gangbro i Cork i Irland.
Verdens andre vindturbin-bro
Broen i Cork er verdens andre turbinblad-bro, ifølge nettavisen The Verge. Den første broen av turbinblader skal ha blitt bygget i Polen i oktober.
– At dette i det minste burde bli undersøkt og testet ut, var en no-brainer, sier Kieran Ruane, sivilingeniør og underviser ved Munster teknologiske universitet, til The Verge.
Re-Wind-prosjektet består av et amerikansk-irsk forskningsteam fra City University of New York, Georgia Institute of Technology, University College Cork og Queen’s University Belfast. Prosjektets mål er å finne bærekraftige alternativer til søppelfyllinger og forbrenning for vindturbinblader.
Sparte 800 kilo CO2
Vindturbinblader av kompositt har en gjennomsnittlig levetid på 25 til 30 år i et vindkraftverk. Men som konstruksjonselement i en bro anslår Ruane at levetiden, i likhet med andre typer broer, kan ligge på minst hundre år.
Re-Wind-gruppen har tro på at vindmølle-broer kan bli konkurransedyktige mot ordinære broer på sikt.
Klimamessig stiller de i hvert fall sterkt: Angela Nagle, sivilingeniør ved University College Cork og medlem av Re-Wind, anslår at broen har spart atmosfæren for 800 kilogram CO2-ekvivalenter målt opp mot en tilsvarende konstruksjon i stål.
Trenger informasjon fra vindselskapene
Prosjektgruppen ser nå på mulige metoder for å effektivisere produksjonen av fremtidige vinturbinblad-broer. Det dreier seg blant annet om hvorvidt man kan utvikle standardiserte elementer, og sortere vindturbinbladene etter forfatning og kvalitet for så å gruppere dem til forskjellige bruksområder.
Et viktig hinder som må forseres på veien dit, ligger hos vindselskapene. Hvilke materialer vindturbinbladene består av, er nemlig ansett som en forretningshemmelighet, ifølge Ruane.
Alternativet for brobyggerne er tungvint «reverse engineering» for å komme til bunns i hvilket turbinblad de har foran seg. Ruane er imidlertid håpefull, og sier at flere vindselskaper har vist interesse for saken.
Broen skal ferdigstilles med beplantning og det hele i mars, når gangstien åpner for publikum. Se bilder fra byggeprosessen her:
Sivilingeniør i fysikk blir ny Statkraft-sjef
