energi

Ingen statlig støtte til demo-anlegg for flytende havvind: – Utvikling kan stoppe opp

Teknologibedrifter kritiserer Norge for manglende støtte til utvikling av havvind.

Slik skal den bli: Dr techn Olav Olsen AS har testet ut sitt flytende design hos SINTEF Ocean.
Slik skal den bli: Dr techn Olav Olsen AS har testet ut sitt flytende design hos SINTEF Ocean. Ill: Dr.tech. Olav Olsen

I åtte år har Dr. techn. Olav Olsen AS jobbet med å utvikle en ny flytende havvindmølle. Mølla er testet med stor suksess hos Sintef Ocean i Trondheim, og neste steg er å bygge en fullskala demonstrasjonsvindmølle. Utenfor Karmøy ligger et testsenter for store, flytende vindturbiner, men så langt er Hywind, som ble sjøsatt så langt tilbake som i 2009, det eneste norske konseptet som er testet her.

– Enova kan gi lån til fullskala demo, men Olav Olsen som selskap kvalifiser ikke til slike lån, sier prosjektleder Trond Landbø, hos Dr. techn. Olav Olsen, til Teknisk Ukeblad.

Han sier de manglende ordningene kan sette utviklingen av flytende havvind i fare.

– Norge har et lite forsprang på flytende. Men det er viktig å få demonstrert fram mot 2023. Det er et vindu som begynner å lukke seg, sier Landbø.

Flere selskaper slår nå alarm om at støtten til demonstrasjonsanlegg i Norge er for dårlig.

– Møter veggen

Arvid Nesse er sjef for det norske testsenteret for havvind på Karmøy. Han mener mange bedrifter som vil utvikle demo-anlegg, møter veggen i det norske støttesystemet. Foto: Thomas Førde
Arvid Nesse er sjef for det norske testsenteret for havvind på Karmøy. Han mener mange bedrifter som vil utvikle demo-anlegg, møter veggen i det norske støttesystemet.

TU har i en serie artikler skrevet om den raske utbyggingen av havvind i Nordsjøen. Norske politikere har store ambisjoner for flytende havvind. Men så langt er ingen norske havvindparker bygget. Industrien og forskerne peker på manglende støtteordninger.

Nå viser det seg at heller ikke støtten til bygging av demonstrasjonsanlegg fungerer som den skal.

– Jeg opplevde at Enova hadde et komplisert system for å gi lån og bidrag. Det har gjort at vi ikke har kommer så langt i Norge som vi hadde ønsket, sier styreleder Roger Cederberg i det norsk-svenske selskapet SeaTwirl.

Selskapet hans har utviklet en helt ny flyter, med vertikale turbinblader og en turbin som flyter horisontalt like over vannflaten. I likhet som Dr. techn. Olav Olsen, har SeaTwirl måttet henvende seg til EU for å få penger. Det fikk de. 4. juni kom 26 millioner kroner inn på konto fra EUs innovasjonsråd.

– Flere aktører møter veggen. Norge har ikke virkemidler som kan bringe dem videre.

Arvid Nesse, Marin Energi Testsenter

– Jeg har hatt møter med Enova flere ganger. De var veldig positive og syns det er bra det vi gjør. Men vi får ikke bidrag, sier styreleder Cederberg.

Både SeaTwirl og Dr. techn. Olav Olsen har kommet langt i å utvikle nye typer havvindmøller, men ingen av dem når fram i det norske støttesystemet, når de skal bygge en fullskala pilot. TU er kjent med at også andre selskaper har måttet gi opp.

På Karmøy sitter sjefen for Norges eneste testsenter for havvind, Arvid Nesse, og er bekymret for utviklingen.

– Flere aktører møter veggen. Norge har ikke virkemidler som kan bringe dem videre, sier Nesse i Marin Energi Testsenter til TU.

Søker EU i stedet

Her er havvindplanene for de viktigste landene rundt Nordsjøen. Illustrasjon: Kjersti Magnussen
Her er havvindplanene for de viktigste landene rundt Nordsjøen.

Hva skjer med norsk havvind?

Han peker på at Enova, statens selskap for omlegging til grønn energi, i 2017 strammet inn praksisen. Der de før hadde gitt investeringsstøtte til nye piloter, begynte de i stedet å gi lån. Samtidig er lånebetingelsene alt for strenge, mener han.

– Krav om tilbakebetaling er helt uavhengig av resultatene fra demonstrasjonsprosjektet. Det er bare store solide selskaper som Equinor som har muskler til å søke lån på disse betingelsene, sier han.

– De stiller krav til låntager som er like strenge som en hvilken som helst bank. Store solide selskaper som Equinor, Kværner eller andre, kan kvalifisere for lån hos Enova, men ikke vi, sier Trond Landbø i Dr. techn. Olav Olsen.

Enova: Fungerer ikke for alle

Markeds- og utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova, innrømmer at ordningen ikke fungerer for alle.

Dr. techn. Olav Olsen AS har testet ut sitt flytende design hos Sintef Ocean. Foto: Dr techn Olav Olsen.
Dr. techn. Olav Olsen AS har testet ut sitt flytende design hos Sintef Ocean.

– Det er slett ikke et virkemiddel som kommer til å fungere for alle. Det stiller store krav til selskapene som skal gå i gang, sier han. Han mener Enova ikke har hjemmel til å gi investeringsstøtte til store testanlegg, av den typen Dr. techn. Olav Olsen og Seatwirl ønsker å bygge.

– Derfor har vi ordnet en særskilt ordning som primært er lån. Dersom det går bra med utviklingen, skal du betale tilbake lånet. Men om det går dårlig, kan vi avskrive lånet, sier han og understreker at det ikke er noe prinsipielt i veien for at selskapene søker lån fra Enova.

– Men om du søker et slikt lån, må du ha evne til å bære de forpliktelsene det innebærer.

Landbø i Olav Olsen sier det ikke er mulig:

– Vi ser nå på andre kanaler til finansiering av en demo. Blant annet jobber vi opp mot EU-systemet som har midler og utlysninger, sier han.

– Tragisk

Arvid Nesse ved testsenteret på Karmøy er full av lovord om teknologien til Dr. techn. Olav Olsen. Konseptet er en trearmet pongtong i betong som sørger for stort flytevolum og minimum drift.

– Både det Dr. techn. Olav Olsen og SeaTwirl har utviklet, er veldig spennende flytende konsepter. Det er nettopp den type teknologier vi trenger å utvikle om norsk industri skal posisjonere seg for framtidens havvindmarked, sier Nesse.

– Jeg syns det er tragisk at Enova ikke har virkemidler til å hjelpe dem videre. Dr. techn. Olav Olsen er et stort og seriøst selskap, men skal du utvikle en fullskala demo koster det noen noen hundre millioner kroner. Da er du på Equinor-nivå, sier han.

– Norge som nasjon kunne utviklet mange flere spennende produkter om det fantes virkemidler som kunne hjelpe selskaper uten mye kapital til å få demonstrert teknologi, sier Landbø.

Størrelsen på verdens vindturbiner bare øker. Illustrasjon: Kjersti Magnussen/TU.no
Størrelsen på verdens vindturbiner bare øker.
Powered by Labrador CMS