Omsetningen i norsk BAE-næring nærmer seg 600 milliarder kroner. Siden 1999 har antall bedrifter økt med 65 prosent, lønnskostnadene har økt med 95 prosent, omsetningen har doblet seg verdiskapingen har vokst med 114 prosent, og øverst på vekstslisten står driftsresultatet som har vokst med 156 prosent.
FoU står stille
Bare forskning, utvikling og innovasjon står stille.
Mens snittet av norske bedrifter bruker tre prosent av omsetningen på FoU-aktiviteter, går mindre enn 0,5 prosent av BAE-næringens omsetning til FoU.
Disse tallene ble presentert på Bygg- og miljødagen på NTNU nylig. Lena Bygballe ved BI la frem rapporten "En kunnskapsbasert bygg-, anlegg- og eiendomsnæring" som er en av 13 delstudier i forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge".
Forskere refser planleggerutdanning: – Hele fagfeltet i fritt fall
Rådgiverne i front
– 87 prosent av bedriftene i BAE-næringen har ikke hatt egne FoU-prosjekter eller deltatt i samarbeid om FoU. Av bedriftene med mer enn 100 millioner kroner i omsetning har kun 20 prosent drevet eller deltatt i FoU, fortalte Lena Bygballe, forsker og leder av Senter for byggenæringen på BI.
Rådgiverne skiller seg ut. Mens kun 12 prosent av bedriftene har gjennomført egne FoU-prosjekter, eller deltatt i slike, har nesten en tredjedel av rådgivningsbedriftene vært involvert i en eller annen form for FoU-virksomhet.
Innovasjon er mangelvare
Bygballe hadde ikke mye oppløftende å melde fra undersøkelsen.
– Næringen er tilsvarende svak på innovasjon, kun tre prosent av bedriftene melder om tjenesteinnovasjon mens det ellers i næringslivet er ti prosent. Kun ti prosent melder om produktinnovasjon, 20 prosent av øvrige bedrifter melder om slik innovasjon.
Hun sier at noe av forklaringen kan ligge i at BAE-næringen har en prosjektbasert natur.
– Men det gjelder også olje og gass, som er organisert på en lignende måte, og der er innovasjonsraten en helt annen, sier Bygballe.
Byggingeniører kan ikke nok om bygg
Men kompetansen øker
Til tross for laber forskningsinnsats er BAE-næringen i ferd med å utvikle seg til en kompetansenæring.
Så mye som 60 prosent av de ansatte har fagbrev eller lignende utdannelse. En femtedel av de ansatte har utdanning fra universitet eller høyskole, og av denne gruppen er 45 prosent ingeniører eller sivilingeniører.
Her skiller rådgiverbedriftene seg tydelig ut: 80 prosent av de ansatte har utdanning fra universitet eller høyskolesektoren.
Bygballe sier også at forskerne har registrert økende satsing på kompetanse i bedriftene. Men det er internt, det er lite etterutdanning på universitetsnivå.
