RAPPORT: Veien fra skolebenken til byggeplassen er for lang. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
Liv Anne Støren, forsker ved NIFU. (Bilde: NIFU)
Trond Markussen, visepresident i NITO. (Bilde: Leif Hamnes)

Byggingeniører kan ikke nok om bygg

  • Karriere

De som skal kunne bygg, kan ikke nok om bygg. Dette er essensen i den ferske rapporten "Kvalifisert for bygging?" fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Forskerne bak rapporten avdekker et misforhold mellom kompetansen som arkitekter og byggingeniører faktisk har og kompetansen arbeidsgiverne i byggenæringen mener de bør ha.

Ingeniørstudentene krever praksis

"Tegning og regning"

Undersøkelsen viser at "betydelige andeler av arkitektene, og til dels av sivilingeniørene, opplever at de ikke har de ferdigheter og krav som arbeidslivet krever."

Liv Anne Støren, forsker ved NIFU.
Liv Anne Støren. NIFU
Her er det forskjeller mellom ingeniører og sivilingeniører.

– Et halvt år etter eksamen er de fleste byggsivilingeniørene godt fornøyd med utdanningens relevans for arbeidslivet, mens andelen som svarer det samme er betydelig lavere blant byggingeniører med treårig høgskoleutdanning, sier NIFU-forsker Liv Anne Støren.

Spesielt på to områder skorter det:

Samarbeid. Evnen til å arbeide på tvers av faggrenser er ikke godt nok utviklet hos de to yrkesgruppene. De har mye å hente når det gjelder tverrfaglig samarbeid og nye prosjekteringsformer. Dette må de lære etter at de har trådt inn i arbeidslivet.

Teori og praksis. Forholdet mellom tekniske og praktiske kunnskaper er ikke optimalt. Særlig byggingeniørene kan mye "tegning og regning" og kjernekompetanse innen matematikk og fysikk, noe som ikke alltid lar seg omsette til praktisk bruk i byggenæringen. For arkitektene er problemet at de har en for "kunstnerisk" tilnærming til arbeidet.

De beste ingeniørskolene

Trenger fornyelse

Forskerne understreker at de ennå vet lite om hva slags praksis som fungerer sammen med hvilken type teori.

Men de sier at det underliggende problemet er manglende fornyelse av de respektive utdanningene. Lærestedene har ikke lyktes med å få inn bruken av ny teknologi, nye verktøy og nye arbeidsmåter og ny teknologi i studiene. I rapporten skriver de at "endringer i utdanning og kvalifisering for bygging går langsomt".

– I hvilken grad er de byggrelaterte utdanningene gode nok?

– Jeg synes det er vanskelig å svare generelt på om utdanningene er "gode nok". Det kommer an på hvor kandidatene jobber og hva de jobber med. Dette bør undersøkes nærmere, og vårt materiale var for sparsomt til at vi kunne gå nærmere inn på det. For øvrig kommer det også an på hva vi sammenlikner med, sier Støren.

I likhet med andre næringer ser aktører i byggenæringen det som positivt å kunne "forme" og "oppdra" nyutdannede slik at de passer til behovet arbeidsgiverne har.

Men det betinger god oppfølging og tilbud om relevant kursing. Men forskerne konkluderer med at "næringen ikke utmerker seg med spesielt stort omfang av arbeidsrelaterte kurs".

To av tre vil helst ha ingeniører

"Praksissjokket"

Trond Markussen, visepresident i NITO.
Trond Markussen. Leif Hamnes
Trond Markussen, visepresident i NITO, bruker et ord som 'sjokk'.

– Tross et relativt tett samarbeid mellom byggenæringen og utdanningene innen byggfag, virker det som "praksissjokket" gjelder for byggingeniører som for andre profesjonsutdannede, sier Markussen. Han ber om mer systematikk.

– Dette er en utfordring også for byggenæringen. Hvis næringen tar på seg et ansvar for å lære opp kandidatene i hvordan yrkesrollen fungerer, må det være en systematisk videreutdanning. De må også gis en reell mulighet til å delta på arbeidsrelaterte kurs de første årene i yrket, sier han.

Han mener hyppigere faglig oppdatering av undervisningspersonalet vil gi fornyelse av studiene.

– Dette kan blant annet gjøres gjennom utveksling av personale mellom lærested og bedrifter samt nyrekruttering av lærerkrefter, sier Markussen.

Kobling

– Jeg kan godt forstå at kandidatene opplever dette som et ”arbeidslivssjokk” og at de ikke er praktisk forberedt på å jobbe på byggeplass. Disse ferdighetene trenes først når de kommer ut i arbeidslivet, sier Marit Støre Valen, instituttleder ved NTNUs institutt for bygg, anlegg og transport.

Hun påpeker at NTNU har et nært samarbeid med næringslivet, blant annet gjennom prosjektet 'Næringslivsringen'.

– NTNU har dessuten fått en sterkere kobling mot næringslivet de senere årene. Næringen har selv tatt initiativ til to nye fag som det er undervist i de senere årene, nemlig fagene 'produksjonsteknikk i BA' og 'prosjekteringsledelse i BA', sier Valen.