Forskningsrådet har fått utarbeidet en rapport som evaluerer norsk teknologiforskning.
Internasjonale eksperter har vurdert kvalitet og samfunnsrelevans på hele 64 teknologimiljøer i Norge, og har konkludert med at svært få av dem holder verdensklasse.
Noe av det ekspertene reagerer på er petroleumsforskningen. For selv om enkelte miljøer holder et høyt nivå, varierer kvaliteten mye, og ingen når så høyt som ekspertene ville forventet av oljelandet Norge.
Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
– Ingen fremragende miljø
Oljeindustrien er svært viktig for Norge, sysselsetter mange mennesker og det drives med mye forskning på området. Nettopp derfor burde kvaliteten vært høyere, mener ekspertpanelet.
– Det er ingen virkelig fremragende forskningsmiljø innen fagfeltet etter internasjonal standard, påpeker de i rapporten.
Divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg, mener dette er noe forskningsmiljøene må ta til seg.
– Rapporten peker på at teknologiforskningen innen petroleum kunne vært bedre, gitt betydningen industrien har for Norge. Det er det vel bare å ta til seg. Samtidig ser de at det er noen veldig gode miljøer på dette området, men at kvalitet varierer. Det kan ha noe med at dette er et fagområde det drives med på veldig mange steder i Norge, sier han til Teknisk Ukeblad.
Etter oljen: Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
Best på relevans
Ekspertpanelet har vurdert teknologimiljøene ut fra to hovedkriterier.
Det første, vitenskapelig kvalitet og produktivitet, sier noe om hvor betydningsfull forskningen er og hvor mye som publiseres i relevante, internasjonale tidsskrifter. Forskningsmiljøene vurderes ut fra en skala fra 1-5, hvor 5 er «utmerket».
Kriteriet samfunnsrelevans og betydning sier noe om samarbeidet med næringsliv og viktigheten av arbeidet for industrien. Her er karakterene satt etter skalaen A-E, hvor A er «veldig høy relevans».
Den norske forskningen på petroleumsteknologi skårer stort sett langt bedre på samfunnsrelevans, og flere miljøer får karakterene A og A-B. Dermed er det den akademiske kvaliteten og publiseringen som trekker ned resultatene.
Ny hurtigbåt: Kløyver fjorden i 50 knop
– Ikke fornøyd med resultatene
Universitetet i Stavanger har petroleumsteknologi som en av sine store satsninger. Dekan for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Øystein Lund Bø, synes universitetet burde gjort det bedre på vitenskapelig kvalitet innenfor satsingsområdene.
– Resultatene til UiS viser at vi får en bra skår på relevans, men vi skårer for dårlig på kvalitet. Det er vi ikke fornøyd med. Dette er jo toppsatsingen vår, sier han til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Avdelingen for petroleum engineering oppnår tilnærmet toppkarakter, med skåren A-B, på samfunnsrelevans og betydning. Spesielt trekker ekspertpanelet frem forskningen på økt oljeutvinning.
Samtidig får ikke forskningen mer enn karakteren 2 på vitenskapelig kvalitet og produktivitet. Det reflekterer svært få publiserte artikler fra de ansatte.
– Når vi ser på totaliteten, er ikke dette bra nok, understreker dekanen.
Les også: Batterifergen sliter fortsatt med lading - nå er løsningen på vei
Høyskoletradisjoner
Bø tror noe av forklaringen ligger i høyskoletradisjonen som henger litt igjen hos yngre universitet, som UiS.
– Vår prioritering har i stor grad vært å utdanne studenter, levere gode kandidater til industrien. Det går på bekostning av noe, og hos oss innenfor petroleum og offshoreområdet er det tydelig at dette er forskning og publisering, sier han.
Dekanen viser også til at universitetene har hatt tradisjon for stor grad avfri forskning.
– Å bli mer toppstyrt, bevege oss i en retning hvor vi har en mer overordnet strategi, er noe vi jobber med, men det tar tid, påpeker Bø.
Norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Industrirettet forskning
Dekanen poengterer at resultatene også varierer mellom disiplinene på universitetet.
– Noen disipliner har mer akademisk karakter enn andre. Hos oss er det for eksempel reservoar og økt oljeutvinning som kommer best ut på vitenskapelig kvalitet. De mer praktiske disiplinene kommer dårligere ut her. De er nært koblet mot industrien, og da betyr det mer at forskningen er relevant for næringslivet enn at det produseres publiseringspoeng i topprankede tidsskrift, forklarer Bø.
Dette gjenspeiles også i rapporten.
Ekspertene trekker spesielt fram at forskningen på petroleumsteknologi jevnt over er svært nyttig for norsk industri og samfunn, og at enkelte miljøer leverte kvalitet i verdensklasse på akkurat det punktet.
Krever jobben tilbake: Delvis ufør sivilingeniør fikk sparken fra Aker Solutions
Klarere strategi
Bø påpeker at han synes rapporten er bra, og at den peker på en del forbedringspunkter som de selv også har sett.
– Her er det helt klart ting vi kan ta tak i, og vi kommer til å bruke rapporten som utgangspunkt når vi legger strategier framover, sier han.
Nettopp strategier er et av punktene ekspertpanelet etterlyser hos UiS, men også flere av de andre miljøene innen petroleumsteknologi.
– Vi må ha en klarere strategisk retning på forskningen vår. I tillegg kommer vi til å bedre samarbeidet mellom universitetet og forskningsinstitutter, også internasjonalt. Så må vi også se på hvordan vi skal få økt publisering, forklarer dekanen.
Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
– Mangler ressurser
For lav kvalitet og produktivitet er det norsk petroleumsforskning kommer dårligst ut på. Her er det ingen av de evaluerte miljøene som får toppkarakter.
Seniorrådgiver i Forskningsrådet Berit Sundby Avset trekker fram noen mulige forklaringer på hvorfor det er slik.
Den ene handler om finansiering.
– To av de institusjonene som har mye oljerelatert virksomhet er universitetene i Stavanger og Agder. De er gamle høyskoler og har ikke så fryktelig mye midler til forskning. De har for eksempel ikke de samme ressursene som det NTNU sitter på. Også i rapporten dras dette fram som en forklaring, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Dette er unikt med Goliat: Dette er unikt med Goliat. I morgen ankommer teknologikjempen Hammerfest
Kan ikke publisere alt
I tillegg påpeker hun at universiteter og institutter er målt etter samme kriterier.
– Det er brukt samme kriterier på grupper med ulike forutsetninger, som har ulike oppdrag og forskjellige ressurser. Det slår litt urettferdig ut for noen, forklarer Avset.
Hun tror dessuten at spesielt instituttene sitter på mer resultater enn det de har mulighet til å publisere, fordi avtalen med oppdragsgiver ikke gir dem anledning til å offentliggjøre arbeidet.
– Det er nok ikke usannsynlig at det er forskning her som kan være verdensledende, poengterer rådgiveren.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
