SKUFFET: - Dette rammer ikke bare Industrikraft Møre, men er trolig også en effektiv stopper for videre industriell anvendelse av gass i Norge, sier daglig leder Alf Reistad i Industrikraft Møre. (Bilde: Industrikraft Møre)

Industrikraft Møre kan bli nedlagt

– Det blir opp til styret og eierne å bestemme den videre skjebnen. Valget står trolig mellom nedleggelse eller at arbeidet legges på is inntil man har en ny regjering, sier daglig leder Alf Reistad i Industrikraft Møre til NTB.

Selskapet har fått konsesjon til å bygge et industrikraftverk på opptil 450 megawatt i Elnesvågen, ikke langt fra ilandføringsstedet for gass fra Ormen Lange. Forutsetningen er at gassen fanges og renses fra oppstart.

Industrikraft Møre hevder sammen med Siemens å ha funnet en løsning for full CO2-fangst – til 10 prosent av kostnadene ved regjeringens eget renseprosjekt på Mongstad. Det eneste som mangler er et deponi for gassen, hevder Reistad.

Les også: Dobbel CO2-avgift skal finansiere rensing

– Skuffet

I et brev til Olje- og energidepartementet ber selskapet om at det etableres en løsning som inkluderer fangst, transport og lagring av CO2. Reistad er opprørt over svaret fra departementet, som kom i forrige uke.

– Jeg er ikke bare overrasket, men oppriktig skuffet. Vi trodde tilbudet var for godt til at det kunne avvises av regjeringen, sier han.

I brevet fra statssekretær Per Rune Henriksen (Ap) går det fram at regjeringen jobber med å kartlegge miljømessig sikre CO2-deponier langs norskekysten. Nordsjøen skal prioriteres i år og Norskehavet først mot slutten av 2012. Det er ikke godt nok for Industrikraft Møre.

– Det rammer ikke bare Industrikraft Møre, men er trolig også en effektiv stopper for videre industriell anvendelse av gass i Norge. I første rekke gjelder dette Ironmans planer om et miljøvennlig jernverk på Tjeldbergodden, sier han.

Reistad forstår ikke at regjeringen står fast ved krav om CO2-håndtering når arbeidet med å kartlegge og få på plass et CO2-deponi i Norskehavet ikke blir prioritert.

– Det er et paradoks at man ikke tillater industriell gassbasert virksomhet i Norge, samtidig som Norges CO2-utslipp i utlandet øker dramatisk. Dette gjelder spesielt Statkrafts gasskraftverk i Tyskland og Hydros aluminiumsverk i Qatar, sier Reistad.

Les også: – Gasskraftverk gir CO2-kutt

– Urettferdig

Industrikraft Møre reagerer også på at regjeringen valgte å forlenge Industrikraft Midt-Norges konsesjon på Skogn – uten krav om rensing.

– Det skjedde lenge etter at vi hadde fått konsesjon med krav om CO2-håndtering fra oppstart, sier Reistad. Den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge var bakgrunnen for at selskapene Hustadmarmor, Tafjord kraftproduksjon og Istad i sin tid utviklet planene om et gasskraftverk i Elnesvågen.

– Det er et stort paradoks at myndighetene må betale den landbaserte industrien for å redusere sitt strømforbruk for å ha nok kraft til å pumpe norsk gass til utlandet, sier han.

Olje- og energidepartementet avviser dessuten kravet om å utarbeide en helhetlig plan for kraftsituasjonen i Midt-Norge.

– Regjeringen har trukket opp en bred strategi for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge, og mener derfor at å utarbeide enhetlig plan nå ikke er hensiktsmessig. Det viktigste enkelttiltaket er å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre, skriver Henriksen i sitt svar.

Industrikraft Møre fikk heller ikke støtte for forslaget om å legge kraftsituasjonen og CO2-rensingen ut på anbud.

– Vi har aldri krevd subsidier, men at regjeringen benytter ordninger som er godkjent i EU, slik at de løsninger som er billigst for samfunnet blir muliggjort, hevder Reistad.

Les mer:

Flytter ikke månelandingen

– En god idé å flytte månelandingen

– Flytt månelandingen til Midt-Norge

Krever handlingsplan for Midt-Norge

Midtnorsk gasskrav til regjeringen