HAR KONSESJON: Gasskraftverket som Industrikraft Møre vil bygge i Elnesvågen, ved siden av den kraftkrevende industribedriften Hustadmarmor som produserer flytende marmor til papirindustrien. Et gasskraftverk her vil gi reduserte europeiske utslipp, selv uten CO2-rensing, konkluderer en rapport laget for Industri Energi. (Bilde: Industrikraft Møre)

– Gasskraftverk gir CO2-kutt

  • Kraft

Et nytt gasskraftverk i Elnesvågen i Møre og Romsdal vil gi reduserte globale CO2-utslipp i forhold til import av strøm fra Europa.

Det konkluderer pensjonert professor i elkraftteknikk Hans Henrik Faanes i en rapport laget for fagforbundet Industri Energi.

Blir det kaldt i vinter kan gasskraftverket bli en omstridt sak for regjeringen. Flere lokalledere fra regjeringspartiene støtter prosjektet.

Nær 4 TWh produksjon

Les også: Industrien presser på for gasskraftverk

Industrikraft Møre har fått konsesjon til å bygge gasskraftverket i Elnesvågen på 450 megawatt (MW), som kan produsere 3,7 terawattimer (TWh) strøm årlig.

Kraftverket kan løse mye av Midt-Norges kraftproblemer, men vil samtidig øke Norges CO2-utslipp. Ifølge rapporten vil utslippet fra kraftverket være på 0,36 kilo CO2 per kilowattime. Men økt norsk kraftproduksjon kan samtidig føre til en reduksjon i Europas utslipp på 0,526 kilo CO2 per kilowattime.

Staten krever CO2-rensing

Ifølge Faanes’ rapport vil gasskraftverket dermed totalt gi en reduksjon i de globale utslippene på 0,17 gram CO2 per kilowattime.

Energiveteranene Erling Diesen, Hans H. Faanes, Jon Tveit og Jon Ingvaldsen foran Stortinget.
Ifølge Faanes’ rapport vil gasskraftverket dermed totalt gi en reduksjon i de globale utslippene på 0,17 gram CO2 per kilowattime. ENERGIVETERANENE: Hans H. Faanes (nr. 2 fra høyre), her sammen med resten av Energiveteranene (f.v.) Erling Diesen, Jon Tveit og Jon Ingvaldsen. Trond Gram

Regjeringen er opptatt av utslippene innenlands, og krever CO2-rensing fra dag én. Rapporten peker på at selskapet Sargas kan levere et gasskraftverk med CO2-fangst til en kostnad på 35-40 øre per kilowattime, gitt at de får statsstøtte til dette.

Les også: Midtnorsk gasskrav til regjeringen

Anstrengt situasjon

Rapporten viser til at den oppgraderte linjen Nea-Järpstrømmen fra Midt-Norge til Sverige ikke har gitt noen nevneverdig bedring i kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Tvert imot har kraftbalansen forverret seg de siste årene. Kraftunderskuddet i 2009 var på hele 8 TWh. I tillegg er elektrolyseanlegget SU3 på Hydro Sunndal for tiden ute av produksjon, og anlegget har hatt et årlig strømforbruk på rundt 1,5 TWh.

I et tørrår trenger Midt-Norge opptil 13,4 TWh import, men fram til linjen Ørskog-Fardal er ferdig tidligst i 2015 er kapasiteten begrenset til 12 TWh.

Glem ny industri

Det vurderes et jernverk på Tjeldbergodden med betydelig kraftbehov, samt ytterligere elektrifisering av sokkelen (bl.a. Luva) og oppgradering av industri i Midt-Norge, blant annet gassterminalen på Nyhamna. Statnett vil ikke anbefale slikt nytt kraftforbruk i området.

Ordningen med grønne sertifikater vil føre til 2-3 øre per kilowattime påslag i strømprisen, ifølge rapporten. De nye kraftmengdene dette gir i markedet utløser behov for nettinvesteringer som gir ytterligere 5-10 øre per kilowattime i økt strømpris.

I tillegg vil EUs CO2-regime øke strømprisen ytterligere. Totalt kan strømmen bli over 20 øre dyrere per kilowattime i de kommende årene, varsler rapporten.

Pengene går til norske energiselskaper, som ikke får noen økte utgifter.

Peker på løsninger

Faanes’ rapport peker på fornybar energi som en løsning, men det gir ikke særlig mye ny kraft de første 3-5 år.

Byggingen av Ørskog-Fardal likeså. Linjen vil ha omtrent samme kapasitet som et nytt gasskraftverk i Elnesvågen.

Dessuten er det ikke sikkert at Ørskog-Fardal er nok når Sverige fra 2012 deles inn i fire prisområder. Strømproduksjonen i Nord-Sverige flyter i stor grad sørover. Det samme kan ifølge Faanes skje i Norge, slik at kraftflyten går feil vei for Midt-Norges del.

Ønsker gasskraftverk

Dermed blir gasskraftverket den beste løsningen, ifølge Faanes’ rapport for Industri Energi.

Fagforbundet har nå skrevet brev og avkrevd svar fra miljøvernminister Erik Solheim om gasskraftverket. Flere lokale ordførere og lokalledere i regjeringspartiene Sp og Ap er for en slik løsning.

Statnett sier at gasskraftverket gjør at Ørskog-Fardal ikke trengs før i 2020. Bygger man ut 800 MW gasskraft totalt, trenger man ikke lenger en linje mellom Sør- og Midt-Norge.

Erstatter kullkraft

Les også: Regjeringen sier ja til gasskraft

Rapporten viser til en Sintef-analyse av kraftmarkedet hvor det viser seg at økt overføring til Midt-Norge via Ørskog-Fardal vil føre til økt import til Østlandet, som til en viss grad vil bestå av «skitten» kullkraft og gasskraft fra Europa.

Sintef har beregnet at 1 kWh ny fornybar produksjon i Norge reduserer de globale CO2 utslippene med 0,526 kg. Det samme vil gjelde for ny gasskraft i Norge, som har mindre CO2-utslipp enn den europeiske energimiksen.

Beregner utslippene

Faanes setter dermed opp et slikt CO2-regnskap for gasskraftverket:

- Utslipp fra gasskraftverket

ca 0.36 kg/kWh

- Redusert utslipp i Norden og Europa

ca 0.53 kg/kWh

= Netto reduserte klimautslipp

ca 0.17 kg/kWh

Les også: Natur og Ungdom glade for rensekrav

Mange rammede

Rapporten inneholder også et notat med Norsk Industris bekymringer.

Organisasjonen peker på at en rekke bransjer i Midt-Norge vil bli rammet av kraftunderskuddet de neste årene, og opptil 14.000 bedrifter kan få problemer.

Bransjer som ifølge Norsk Industri er særlig utsatt for økt kraftpris:

  • Jordbruk mv. 9-11000 bedrifter
  • Fiskeforedling, akvakultur mv. 5-800 bedrifter
  • Bergverk 200 bedrifter
  • Næringsmiddel 440 bedrifter
  • Papir, trelast mv. 385 bedrifter
  • Metall, metallvare 440 bedrifter
  • Kjemisk, mineralsk mv. 340 bedrifter
  • Overnatting, hotell 500 bedrifter

Les også: Høyre vil ha gasskraftverk uten rensing

– Håper på opprør

– Hva skal dere bruke denne rapporten til, rådgiver Hogne Hongset i Industri Energi?

– Vi ønsker å gjøre befolkningen i Midt-Norge kjent med de faktiske sammenhengene her. Det å bygge kraftlinjer skal være miljøvennlig, mens gasskraftverk skal være miljøfiendtlig. I Midt-Norge er dette motsatt, sier Hognset.

Han håper på opprør i regionen.

– Vi har ikke noe imot kraftlinjer generelt, men den raskeste løsningen er gasskraft. Når den samtidig er mest gunstig for klimaet ønsker vi å lage et opprør i Midt-Norge som forlanger å få dette på plass, sier Hongset.

Les også: Industrien krever konsesjon