Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Hvor mange mobiltelefoner har du selv hatt? (Bilde: photos.com)

PROSUITE

Nytt verktøy beregner bærekraftighet for teknologi

Fra produksjon til utbytting.

Hvor miljøvennlig er egentlig et renseanlegg for CO2 når du også regner med virkningene av det å sette opp, drive og en dag i fremtiden rive og kvitte deg med anlegget? Hvordan påvirker din nye mobiltelefon økonomien og naturen? Er biodiesel virkelig så miljøvennlig, alt tatt i betraktning?

Et nytt redskap skal hjelpe til med å finne svar på hvordan ny teknologi påvirker samfunnet og miljøet.

Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har vært med på å utvikle redskapet.

Les også:  20.000 liter vann går med til produksjon av én kilo biff

Komplisert å forutse

– Det handler om å beregne bærekraft, sier Richard Wood, som er seniorforsker ved program for industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk.

Å oppnå en bærekraftig utvikling betyr å dekke nåtidas behov for forbruk, samtidig som vi ikke skal ødelegge mulighetene for generasjonene som kommer. Begrepet har vært i bruk i diskusjoner og festtaler fra politikere og miljøvernere siden Brundtlandkommisjonen gjorde det kjent for over 25 år siden.

Men når du fjerner deg fra festtalene og nærmer deg virkeligheten, kan det være svært komplisert å forutse hva slags totale virkninger en teknologisk nyvinning får for samfunnet.

Nå finnes et redskap som kan hjelpe beslutningstakere å regne det ut.

Forskernee ved NTNU har vært involvert i Prosuite, et EU-prosjekt som har utviklet en metode for å se hvordan ny teknologi påvirker menneskers helse, sosialt velvære, økonomi, naturmiljø og ikke-fornybare ressurser.

Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd

Et nytt redskap skal hjelpe til med å beregne hvordan ny teknologi påvirker naturen og samfunnet.
Et nytt redskap skal hjelpe til med å beregne hvordan ny teknologi påvirker naturen og samfunnet. photos.com

Livssyklus

Poenget er å se hva slags virkninger en teknologi får gjennom hele livssyklusen. Altså kan du ikke bare se på de tilsynelatende åpenbare følgene, som at CO-utslipp minsker når du bygger et renseanlegg. Du må se på hele prosessen, fra materialene som teknologien lages av graves opp av jorda til teknologien en dag er utslitt og skal byttes ut eller gjenvinnes.

Prosjektet er nå i ferd med å avsluttes. Resultatene ble nylig presentert på en konferanse i Brussel.

– Fokuset har vært på teknologi som ennå ikke eksisterer, sier Wood.

Innsikt, men også en evne til å komme med kvalifiserte gjetninger, er derfor nyttig under utviklingen av et redskap for livssyklusanalyse. Det handler altså ikke bare om å finne ut hvordan eksisterende teknologi påvirker omgivelsene, men om å se for seg hvordan teknologi som fremdeles ikke finnes, kan forandre forutsetninger eller selv direkte påvirke omgivelsene.

Les også: 5 spørsmål om gjenvinning av plast

Fire områder

Dette er selvsagt en komplisert prosess, og redskapene fra Prosuite kan ikke uten videre brukes på alle områder. Fire hovedområder er valgt ut:

  • Bioraffinerier, som bruker biomasse til å produsere blant annet drivstoff, strøm og varme.
  • Nanoteknologi, som er et komplekst fagområde hvor materialer bearbeides helt ned på atomnivå.
  • Informasjonsteknologi, som blant annet omfatter mobiltelefonen din.
  • Karbonfangst og -lagring.

Les også: Dette er verdens beste klimaby

Hvor bærekraftig er egentlig bruk av biofuel?
Hvor bærekraftig er egentlig bruk av biofuel? photos.com

Tilgjengelig på nett

NTNU har vært i engasjert i den generelle metodeutviklingsdelen av prosjektet, men har også sett nærmere på karbonfangst og lagring. Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk, har jobbet mye med prosjektet.

Nå har ikke NTNU vært alene. Hele 24 partnere er involvert, både utdanningsinstitusjoner og representanter for næringsliv.

Redskapet vil være fritt tilgjengelig online, så det finnes ingen gode unnskyldninger for ikke å ta det i bruk.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.

Flere saker fra Gemini:

Ser på byer som metallgruver

Ny type plast lager strøm av temperaturforskjeller

Magnetfeltene i elbiler er ikke skadelige

Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer