RAUFOSS: – Målet er at soldatene ikke skal bære så tungt. Med våpen og ammunisjon som har bedre presisjon er det ikke nødvending å bære med seg så mye tung ammunisjon, forteller Helge Stadheim.
Han leder programmene for å utvikle 40mm-ammunisjon ved Nammo.
Tre typer
Den programmerbare ammunisjonen er utviklet for automatisk granatkaster (AGL, Automatic Grenade Launcher). Granatene har en diameter på 40 mm.
Nammo har utviklet flere typer granater til denne typen våpen. De har en enkel granat som eksploderer ved anslag, en som sprenger i luften over fienden etter å ha fått tiden overført fra en enhet galvanisk i selve kammeret på våpenet, samt en granat som også sprenger i luften over fienden, men som er radioprogrammerbar (trådløs overføring).
Selve radioprogrammeringen kan utvikles til å brukes på andre våpen.
Uten egen energi
Utfordringen for ammunisjon, i dette tilfellet granater, er at de ikke skal inneholde elektrisk energi når de legges i selve våpenet, i tillegg til at de skal være trygge å håndtere.
– Ammunisjonen må tåle at den slippes i bakken uten at det hele går til himmels. Granaten armerer derfor først når skuddet avfyres, sier Stadheim.
For den radioprogrammerbare ammunisjonen gjelder det at skuddet dessuten programmeres etter at det er avfyrt. Det innebærer at det sitter et batteri og en radiomottaker montert i selve granaten.
Det hele er basert på en kombinasjon av mekanikk med høy nøyaktighet og mikroelektronikk som skal tåle store g-krefter, nærmere bestemt 45 000 G i skuddøyeblikket.
Les også: Nammo promoterte klasevåpen
Hurtig
Radioprogrammeringen virker i kombinasjon med laser avstandsmåler.
.png){kind=logo}
Avstanden til målet beregnes via en skytecomputer som regner ut tiden som sendes via en radiosender montert på våpenet til granaten etter at den er avfyrt.
Det sier seg selv at dette må gå raskt, siden granaten beveger seg med rundt 240 meter i sekundet etter at den er avfyrt.
Så i løpet av svært kort tid må elektronikken få elektrisk energi, motta radiosignalet og deretter styre selve detonasjonen.
I sannhet en elektronikk med kort og hektisk liv, etter at den har vært lagret, kanskje i årevis før bruk.
– Vi har kun brukt standard komponenter. Vi har funnet ut at de er gode nok for dette formålet, sier Stadheim.
7015_18_26%25201112051420.jpg)
Armeres
– For å gi elektrisk kraft til elektronikken har vi utviklet et lite batteri. Elektrolytten ligger i et eget kammer og slippes først inn i battericellene etter at skuddet er avfyrt. Slik kan vi holde granaten kald under lagring og transport, forklarer Stadheim.
Elektrolytten utløses ved hjelp av treghet. Når skuddet går vil granaten rotere, og akselerere i løpet. Elektrolyttkammeret inne i batteriet vil da åpne seg. På grunn av akselerasjonen ut av løpet presses elektrolytten inn i battericellen og gir elektrisk energi til elektronikken.
Alt dette skjer innen granaten har nådd fem meter fra munning. Hele denne mekanikken er utviklet og lages av Nammo i Sveits.
Airburst
Imellom 5 og 25 meter overføres radiosignalet om tiden til detonasjon av selve granaten.
– Granaten er beregnet til såkalt airburst, dvs. eksplosjon i lufta. I granaten ligger det opp til 1400 stålfragmenter som vil uskadeliggjøre fienden, forklarer Stadheim.
Kjøkkenur
– Fordelen med den radioprogrammerbare enheten er at den kan tilpasse alle typer våpen og har en standard tilkobling. Man kan bruke alt fra avanserte siktesystemer til en enkel programmeringsenhet uten laser avstandsmåler. Her kan forsvaret bruke deres egne lasermålere, men det går også fint å bruke dette i kombinasjon med standard laser avstandsmåler som de vi kjenner fra golfbanen, sier Stadheim.
Selv om Nammo også produserer den granaten som programmeres galvanisk, er det klart at de har størst tiltro til den radiostyrte granaten fordi radioteknologi har vist seg å være mer pålitelig enn galvanisk overføring.
– Denne er ikke påvirket av vibrasjoner og skitt i løpet. Den radioprogrammerbare utløsningsmekansimen er en avansert form for kjøkkenur. Nøyaktigheten er på ett millisekund. Skuddtakten er gjerne korte serier på tre til fire skudd. Da er forhåpentligvis fienden uskadeliggjort, sier Helge Stadheim.
Les også: Kitron-elektronikk i NSM-missilet
JSM-utvikling gir NSM-kontrakter
