SNÅSA: Inne i skogen, noen hundre meter fra E6 i Snåsa kommune, ligger vanntapperiet Snåsavann AS. Bak en grønn teltduk skjuler det seg et moderne tappeanlegg for naturlig mineralvann.
For bare tre måneder siden var det bare skog her. Nå er både produksjonshall og personalbrakke satt opp i en liten lysning i skogen.
– Vi har fått gjort mye på svært kort tid. Det har gått fryktelig fort, sier Mohamed Sambou.
Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
Muligheter i vannet
Sambou er opprinnelig fra Marokko, men har bodd mesteparten av livet sitt i Belgia. Her tok han utdannelse som dataingeniør. 53-åringen har imidlertid familie i Norge, og i 1986 besøkte han Oslo for første gang. Med tiden ble det flere turer og kjæreste fra Snåsa.
I 2000 flyttet de to nordover og bosatte seg i hjemkommunen hennes. De neste årene jobbet Sambou på flere spisesteder i Nord-Trøndelag. Men dataingeniøren hadde en idé som var langt unna det å servere mat.
Innflytteren hadde observert at det var mye vann i Snåsa. Sambou så potensialet i flaskevann, og i 2007 startet han vannprosjektet sitt. Letingen etter en egnet vannkilde tok halvannet år, og det ble lett i hele Snåsa kommune. Høsten 2009 ble det endelig full klaff. Deretter fulgte to år med testing.
– Det har vært enormt mye jobbing siden vi startet. Men det var verdt det, sier Sambou og smiler.
Les også: Derfor vil ikke ledere ansette folk over 50
Var heldige
En som har samarbeidet tett med Sambou er hydrogeolog i Asplan Viak, Bernt Olav Hilmo. Han sier de på mange måter var heldige da de endelig fant vannkilden. Den lå lett tilgjengelig, noe som gjorde utbyggingen relativt rimelig.
– Kilde-området var også lite påvirket av forurensingskilder og menneskelig aktivitet, sier han.
Hilmo sier mange vannkildeprosjekt strander fordi utbyggingskostnadene blir for store.
– Å finne vann langt inn i et fjell er ikke noe vits da det blir for dyrt å bygge ut. Du må også ha strøm til pumpa, sier han.
Avstanden fra kilde til tapperi må heller ikke være for stor. Å legge kilometervis med vannledning øker risikoen for vannforurensing. Avstanden fra kilden i Snåsa til tapperiet er på bare 400 meter. At tapperiet ligger rett ved E6, er også en stor fordel med tanke på uttransport av vannet.
Hydrogeologen sier det er lett å finne vannkilder i Norge, men at de sjelden fører til produksjon som i Snåsa. For når vannet er funnet, gjenstår den største jobben.
– Mange tror det bare er å bygge et tapperi, så vil pengene trille inn. Men slik er det ikke. Det er ganske mange konkurrenter i markedet og det er en kapitalkrevende produksjon å hente ut og tappe vann, sier han.
.png){kind=logo}
Les også: 12 «fun facts» om norsk nyskapning
Eget merke
I løpet av det første året skal 200.000 dunker med vann tappes i Snåsa. Tapperiet skal levere tre millioner liter vann for Grans Bryggeri i Sandefjord de neste årene. Men Mohamed Sambou sier dette bare er starten.
Vanngründerens mål er å tappe vann på flasker under sitt eget merke, Snåsa.
– En flaske er allerede designet, og letingen etter en potensiell kunde er godt i gang, sier han.
Les også:
Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører nå
Disse 7 tingene må du aldri gjøre på jobbintervjuet
