Bygger verdens største vikingskip

HAUGESUND: Arne-Terje Sæther rister på hodet over et dumt spørsmål: - Hvordan jeg kunne finne på dette? Er du gal, hvordan i det hele tatt kunne si nei! Utenkelig, dette bare måtte jeg være med på!

Bygger

Sæther er en av Norges fremste trebåtbyggere. Han er ettertraktet blant dem som har spesielle krav til sin nye trebåt. De andre med mye erfaring - og som er etterspurte trebåtbyggere, befinner seg sammen med Arne-Terje.

Landets ni-ti fremste båtbyggere isolerer seg nå – helt frivillig – to uker i strekk på en liten øy utenfor Haugesund for å bygge en båt det ikke finnes byggetegninger til, for så å være to uker hjemme. Deretter er det to nye uker på Vibrandsøy.

Båtbyggerne har inntatt øya som ligger to spydkast - eller fire øksekast - fra Haugesund sentrum for å bygge verdens største og beste båt siden vikingtida.

BILDESERIE: Verdens største vikingskip bygges  

Eget språk

På pauserommet i en brakke utenfor det kalde verkstedet sitter båtbyggerne og spiser mens lav vintersol varmer. Kremen av skipsbyggere prater om gamle skipsbyggerbegreper som ikke er i daglig bruk ved norske verft.

Teknisk Ukeblads utsendte strever med å følge med og må stadig spørre om både det ene og andre begrepet. – Ta det med ro, det er ikke så mange andre som vet hva ordene betyr. Ja, det er vel nesten bare oss som sitter her og noen få til i landet, sier Gunnar Eldjarn.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

Hemmelig prosjekt

Et helsprøtt båtbyggerprosjekt har i all stillhet tatt form rett foran nesen på landets fremste maritime hoder, Sjøfartsdirektoratet inkludert.

Private penger fullfinansierer en vill drøm: Bygging av Viking-draken Harald Hårfagre. Forskjellen fra tidligere prosjekter i inn- og utland, er - bortsett fra finansieringen, at her er det ikke snakk om å kopiere Gokstadskipet eller Oseberg-funnet.

– Vi bygger på gamle båtbyggertradisjoner, kunnskap som er gått i arv og tegninger, illustrasjoner og det vi finner av skriftlig materiale fra både norrøne og europeiske kilder, sier prosjektleder Terje Andreassen.

Han er ingeniør, men ikke relatert til skipsbygging.

– Jeg er bygningsingeniør, men jeg er født og oppvokst på og ved sjøen, sier Andreassen med et flir.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Han lærte å sette sjøbein før han kunne gå. Om snaue tre år skal han stå bredbeint og stolt som en viking til rors på Draken Harald Hårfagre. Han kan knapt vente. Som prosjektleder sitter han mye på fastlandet og på kontor.

– Prosjektstyring er min faglige styrke, sier han men kan knapt sitte stille på stolen. Det nærmest sitrer i ham når han legger ut om de planlagte seilasene.

25 sesse

Det er imidlertid mange nagler som skal slås, mye tjære som skal kokes og bres og mange tekniske spørsmål som skal besvares før det store langskipet kan sette seil eller ros av 100 mann ved årene.

Harald Hårfagre er et 25 sesses langskip, ifølge norrøne kilder en vanlig størrelse på et krigsskip. Det betyr at det er 25 årer på hver side, og de skal ros av to mann hver.

Hvert skift bak årene teller altså 100 mann på det 35 meter lange og 8 meter brede skipet. I krig må det ha vært over 200 mann om bord i skipet. Den moderne versjonen vil ha et deplasement på 70 tonn.

Skipet vil i materialvekt være på rundt 20 tonn og med fast ballast på om lag det samme, totalt 40-45 tonn.

Tysk eik

Byggingen av skipet startet i mars i år, med kjølstrekk og den tradisjonelle røysskål i mai. Avbordardrammen ble inntatt i november. Mer seremoniell drikking blir det ikke før sjøsetting i mai 2012. Deretter følger ett år med rigging, prøveseiling, roing og justeringer.

– Første tokt blir nok i mai 2013. Da må du være med, sier Terje Andreassen med et halvveis flir og mye alvor. Prosjektet er allerede i gang med å rekruttere mannskap. -Det er skjema på nettsidene våre, sier Terje.

Forberedelsene til bygging brakte Andreassen og noen andre fra båtbyggergjengen på lange turer rundt om i verden for å finne de beste eiketrærne, som var i Tyskland, den beste silken, som var i India, og den beste kunnskapen, som var mange steder.

Midt i kongeriket

Det er ikke tilfeldig at skipet bygges ved Haugesund.

– Vi er midt i Harald Hårfagres rike, sier Marit Synnøve Vea, prosjektleder i Viking Kings AS, selskapet som eier og skal drive skipet. I bilen, på vei til byggestedet, passerer vi Avaldsnes, den gamle kongsgården, og flere gravhauger.

– Harald Hårfagre er gravlagt her i nærheten sier Vea. bDe inneholder neppe skip av samme type som nå sakte men sikkert bygges på Vibrandøya. Ifølge sagaen ble Harald Hårfagre gravlagt i 930 etter Kristus, på en haug like ved Karmsundet, eller som det står i Snorre-Sagaen: ”á Haugum við Karmtsund”.

Studier av skipsfunn i gravhauger har ikke gitt mange skipstekniske svar. Draken-prosjektet har derfor tatt utgangspunkt i tradisjonsbåter langs norskekysten som har videreført vikingskipenes utforming og egenskaper gjennom generasjoner. I tillegg er kunnskap hentet fra:

• Arkeologiske funn
• Norrøne litterære kilder
• Utenlandske samtidskilder
• Billedlige framstillinger
• Gamle seilingsprotokoller, innkjøpslister, innberetninger m.m.

– Båtbygging var i vikingtida vinterbeskjeftigelese. Det ble bygget mange skip, og vikingene seilte over enorme avstander, fra Vinland via Island og Grønland i vest til Lille Asia i øst. Og kanskje enda lenger. De må ha vært usedvanlig sjødyktige for å klare dette. Ingen kopier har vært i nærheten av det. Det er noen vesentlige teknikker og kunnskap vi hittil ikke har fått med oss fra tidligere forsøk, sier Andreassen

Bygget dårlig

Arne-Terje Sæther kan bekrefte det. Han har nemlig prøveseilt flere av dem som har vist seg lite sjødyktige.

– Denne gangen skal vi lykkes. Dette er en helt annen måte å bygge på enn hva som er gjort tidligere sier han, mens blodet drypper fra en lillefinger. .

Selv om Draken Harald Hårfagre nå mer og mer ligner et vikingskip, er det mye kunnskap som skal sjekkes og verifiseres - og noe det må forskes mer på, blant annet seil og ror.

– Vi bygget tre ulike skalabåter etter ulike tegninger og ideer. To av dem visste vi ikke ville være gode, og fikk det bekreftet. Den ene ble bygget nøyaktig etter Nicolaisens originale tegninger, den andre etter en teori om hvordan Gokstad opprinnelig kunne ha vært. Mens det tredje, som ble bygget slik vi tenker oss Harald Hårfagre, seilte som en drøm og klarte seg gjennom stiv kuling uten en dråpe vann over ripa, sier Andreassen stolt.

Silke

Forskningen i litteraturen har vist at vikingene var klar over silkens uovertrufne egenskaper.

– Gamle kilder forteller at noen av vikingene brukte seil av silke. Vi holder på med å eksperimentere og forske på dette, sier Andreassen. Skipet skal ha et seil på nesten 300 m2. I praksis vil vi kunne seile i 14-15 knop under gode forhold, hevder Andreassen.

Et problem som ikke har funnet sin løsning, er hvordan roret skal formes for å holde skipet på riktig kurs, uansett fart. Ettersom roret er plassert akterut på styrbord side, vil vinkel og form på bladet måtte beregnes helt annerledes enn om det sto midtskips akterut.

Lett å rekruttere

Enda flere problemer kommer de sikkert til å støte på også før det unike skipet får vann under kjølen. Inntil det skjer, vil alle som ønsker håndlagde treskip fra noen av verdens beste trebåtbyggere måtte vente. Draken Harald Hårfagre har førsteprioritet.

Etter et par timers økt i hallen, er det på tide med en kopp kaffe. Pauserommet fylles og historiene strømmer fortere enn kaffen. Stemningen er god.

– Dette er min familie nummer to, sier Sæther. De andre humrer og bekrefter at de føler det på samme måte.