TRAVELT: Det er 10 trebåtbyggere i gang på skipet. De jobber intensivt i to uker og har fri i to uker. (Bilde: Tore Stensvold)
SELVGJORT: Arne-Terje Sæther har laget dette verktøyet selv. (Bilde: Tore Stensvold)
PÅ TOKT: Slik kan Harald Hårfagre se ut i 2013 når skipet seiler med fullt mannskap. Det trengs 12 til åseile det og 100 til å ro det. (Bilde: Steinar Iversen)
LANGSKIP: Draken Harald Hårfagre begynner å likne et ekte krigsskip fra 900-tallet. (Bilde: Gunnar Eldjarn)
PÅ TOKT: Det tar Terje Andreassen fem minutter å ta båt ut fra Haugesund sentrum til båtbyggerøya. I 2013 skal ha stå til rors på Draken Harald Hårfagre, men får neppe slik vindskjerm. (Bilde: Tore Stensvold)
BAND: Arne-Terje Sæther sager over en treplugg i bandet, som i vanlig skipsterminologi heter spant (Bilde: Tore Stensvold)
HÅNDARBEID: Alle naglene til skipet er håndsmidd med jern som inneholder veldig lite karbon. Det skal likemn mest mulig på jernet vikingene utvant fra myrer. For syns skyld males naglene svarte. (Bilde: Tore Stensvold)
FINISH: Ingenting måler seg med litt håndfinish. Ola Fjell høvler del av 10. bordgang før klinking (Bilde: Tore Stensvold)
BREDMAGET: Harald Hårfagre begynner å ta form, men er ikke klar til sjøsetting før mai 2012. (Bilde: Tore Stensvold)
NAGLET: Tjære brukes nå som før, både til nagler og til tetting mellom bordganger. (Bilde: Tore Stensvold)
LANGSKIP: Draken Harald Hårfagre blir et 25 sesses langskip. Det vil si at det er 25 årer på hver side, og hver åre ros av to mann. Altså må det 100 mann per skift til å ro skipet. (Bilde: Tore Stensvold)
PUTRER: Kjelen med tjære putrer utenfor hallen mens Terje Andreassen snakker med naboer (Bilde: Tore Stensvold)
SPANT: Treknær - det vil si overgang fra stamme til rot, er plukket ut og lagt i saltkar til de skal brukes. Treknærne er sterke og tåler mye så lenge fibrene ikke kuttes. De brukes som spant. (Bilde: Tore Stensvold)
GRAN: Terje Andreassen på ett av emnene for mast. Sakte tørking av granstammen er nøkkelen for å få en robust mast uten sprekker. Eikemast ville bli for tung. (Bilde: Tore Stensvold)
UTEN...: Matpause. Rundte bordet fra venstre: Arne-Terje Sæther (skjult bak ham Stephan Thiele), Einar Borgfjord, Ola Fjelltun (ved bordenenden) og videre på høyre side: Peder Øystein Slåttøy, Jon Jacobs,Øystein Elgvasslien, Gunnar Eldjarn ogTerje Andreassen. (Bilde: Tore Stensvold)
VIKINGBORD: En tegning av Draken Harald Hårfagre pryder veggen i brakka som brukes til alle kalde måltider for båtbyggerne (Bilde: Tore Stensvold)
ALLE MANN I ARBEID; Einar Borfjord, Jon Jacobs og Gunnar Eldjarn. (Bilde: Tore Stensvold)
VIKING: Prosjektleder Terje Andreassen er ingeniør, men egentlig ikke skipsbygger (Bilde: Tore Stensvold)
DOKUMENT: Gunnar Eldjarn tegner opp skipet slik det blir bygget. Eksakte byggetegninger fines ikke. Det forskes underveis og materialene gir noen av svarene som nedtegnes. (Bilde: Tore Stensvold)
FRES: Einar Borgfjord har maskinell hjelp til høvling. (Bilde: Tore Stensvold)
GOD GAMMEL: Jon Jacobs er lærling i trebåtbyggerfaget og er glad i den gamle høvelen. (Bilde: Tore Stensvold)
KLINKING: Bordgang 10 klinkes fast til bordgang 9. (Bilde: Tore Stensvold)
NAGLET: 10. bordgang snart klar til å nagles. Vinkelen på hullene naglene går gjennom er ikke tilfeldig i de krumme deler av skroget. Naglen skal stå vinkelrett på materialene. (Bilde: Tore Stensvold)
KLINKER: Ola Fjelltun banker inn en nagle. (Bilde: Tore Stensvold)
SIKTER: Jon Fjell borrer hull til neste klinkrekke. (Bilde: Tore Stensvold)
SPESIAL: Tommestokken er spesialbestilt. (Bilde: Tore Stensvold)
BLOD: Arne-Terje Sæther med blodig finger og god, gammel høvel. (Bilde: Tore Stensvold)
LANGSKIP: Draken Harald Hårfagre tar form i verkstedhallen på Vibrandøya utenfor Haugesund. (Bilde: Tore Stensvold)
IMPORT: Stephan Thiele fra Tyskland er eneste utlending som hittil har fått innpass i den ekslusive båtbyggergjengen. (Bilde: Tore Stensvold)
HIT: Arne-Terje Sæther ser på mens Terje Andreassen og Einar Borgfjord (t.h) måler hvor høyt 22. og siste bordgang kommer. (Bilde: Tore Stensvold)

VERDENS STØRSTE VIKINGSKIP

BILDESERIE: Verdens største vikingskip bygges

Blodet spruter og svetten siler i en hall utenfor Haugesund. Der bygges Draken Harald Hårfagre - verdens største vikingskip.

Bygging av Vikingskipet Draken Harald Hårfagre foregår på Vibrandsøy, rett utenfor Haugesund sentrum.

Byggingen finansieres privat.

Landets fremste trebåtbyggere er engasjert i byggingen.

  • Skipet blir 35 meter langt, ca. 8 meter bredt og et deplasement på 70 tonn.
  • Skipet vil veie ca. 20 tonn og ballst blir på 20 tonn.
  • Oppstart: Mars 2010
  • Kjølstrekk/røysskål: Mai 2010
  • Avbordardram: November 2011
  • Sjøsetting: Vår 2012
  • Første tokt: Mai 2013

Oppdragsgiver og ildsjel bak prosjektet er Sigurd Aase. Han er daglig leder/styreleder i Bifrost og Draupne AS og i Viking Kings AS. Asse er gründer og startet landets første private barnehager, Trygge Barnehager AS.

Les hele saken: Bygger verdens største vikingskip

Byggingen av Draken:

  • Oppstart: Mars 2010
  • Kjølstrekk/røysskål: Mai 2010
  • Avbordardram (når 22. bordgang og ripa er på plass): November 2011
  • Sjøsetting: Sommeren 2012
  • Eksperimentering med rigging, seiling og roing: Juni 2012 – mai 2013
  • Første tokt: Mai 2013

Skipet blir 35 meter langt (med drakehode), ca. 8 meter bredt og et deplasement på 75 tonn. Skipet vil veie ca. 40 tonn, derav 20 tonn ballast.

Oppdragsgiver: Sigurd Aase. Daglig leder/styreleder i Bifrost og Draupne AS og i Viking Kings AS. Styreleder i Tormod Torfæusstiftelsen, medlem i Rådet for Kongsgardprosjektet for forskning og utgraving av kongsgarden på Avaldsnes. Gründer, startet landets første private barnehager, Trygge Barnehager AS.

Vikingtida:

Ca. 800–1050. Første kjente vikingangrepet ble foretatt mot klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at vikingaktiviteten i vest var preget av plyndring mens vikingferdene østover i langt høyere grad var handelsferder. Nyere forskning har modifisert dette synet.

Vikingskip: Bygget for både roing og seiling. Både utenlandske samtidskilder og den norrøne litteraturen beskriver vikingskipene som enestående for sin tid.

  • Fleksible, klinkbygde skrog som fulgte bølgene som levende vesener
  • De beste skipene blir sammenlignet med drager, fugler og sjøormer.
  • Kunne seile tre ganger så fort som andre skip
  • Kunne på enkelt vis dras opp på stranden, seile opp elver.

Leidang: Kongens krigsflåte. Hvert fylke skulle stille med et visst antall langskip med mannskap. Typisk størrelse: 20 - 25 sesser.

Eksempel på antall skip/sesser fra noen kystfylker:

  • Rygene:24 stk 25-sesser
  • Hordene:24 stk 25-sesser
  • Sygnene:16 stk 25-sesser
  • Firdene:20 stk 25-sesser
  • Mørene:16 stk 25-sesser
  • Romsdølene:10 stk 20-sesser
  • Nordmøringene:20 stk 20-sesser
  • Trønderne: 80 stk 20-sesser

Full leidang (= 310 skip) har aldri vært budt ut.

Båtbyggerne:

  • Terje Andreassen: Prosjektleder for byggingen. Ansatt i Bifrost og Draupne AS. Jobbet med fiske, hvalfangst og hvaltelling. Tømrer og bygningsingeniør.
  • Gunnar Eldjarn: Båtbygger, seiler. Ansatt ved Tromsø Museum. Har forsket på Nordlandsbåter og drevet med båtbyggingen siden 1980-åra. Driver også eget båtskott i Håkøybotn (med Arne-Terje og Ola).
  • Einar Borgfjord : Båtbygger med 25 års erfaring med bygging av klinkerbygde båter. Ansatt ved Museet Kystens Arv, Statsbygd. Driver også eget båtbyggerfirma.
  • Arne-Terje Sæther : Båtbygger med 25 års erfaring. Hadde ansvar for riggingen av Gokstad og Oseberg-kopiene til Ragnar Thorseth. Bygger båter sammen med Gunnar Eldjarn i Tromsø.
  • Ola Fjelltun: Båtbygger og seiler, Trebåtbyggeriet i Håkøybotn,Tromsø.
  • Øystein Elgvasslien: Båtbygger og seiler, Kystens Arv, Statsbygd, Sør-Trøndelag
  • Stephan Thiele: Båtbygger. Det arkeologiske friluftsmuseet Ukranenland i Torgelow, Tyskland
  • Jon Jacobs: Båtbyggerlæring på Draken Harald Hårfagre
  • Peder Øystein Slåttøy: Båtbyggerlærling på Draken Harald Hårfagre
  • Lars Movinkel: Båtbyggerlærling på Draken Harald Hårfagre

Kilde: Vikingkings.no