Bli doktor på jobb

– Vi har penger, vi har rask saksbehandling, vi har bedrifter som målgruppe og vi er her i pausen, sier Annette Linda Vestlund fra Forskningsrådets ordning «Nærings-Ph.D.» under en konferanse nylig.

Forskningsrådet reklamerer iherdig for ordningen hvor ansatte kan få støtte til å ta doktorgrad på bedriftens egen teknologi.

– Dette er et kjempebra virkemiddel for å beholde norsk kunnskap i Norge, sier Vestlund.

Doktor i spillvarme fra skip

Flere større selskaper som Elkem og Statoil har utdannet slike doktorer, det samme har mindre selskaper som Elliptic Labs, Epitarget og Thor Energy.

– Ett prosjekt gjelder foring av hybridpurker med ulike typer for. En annen søker med sonar for å finne skader på rør. Vi har også forskning på bruk av spillvarme fra skip. Bedriftene vurderer selv hvor de har behov for mer forskning, sier Vestlund.

29 doktorgrader ble satt i sving i løpet av 2008 og 2009. En kandidat i selskapet Elkem Agder forsker på silisium. Det utdannes doktorer i for eksempel modellering av bølgekraft og havvind, effektivitet og degradering i solceller og klassifisering og sortering av fisk.

Nobelprisvinner Andre Geim:

Tilsvarer universitetsgrad

Ordningen ble tildelt 60 millioner kroner i friske penger i 2010, men kuttes med 23 millioner i neste års statsbudsjett. Likevel håper Forskningsrådet å sette i gang minst 30 nye doktorgrader i 2011.

Selve doktorgraden er en vanlig doktorgrad tatt på et universitet, selv om den er rettet mot en konkret bedrift og teknologi. Man disputerer på vanlig måte, forklarer Vestlund. Dette skjer i samarbeid med et universitet, og prosessen må være åpen – uten at bedriftshemmeligheter går tapt.

– Dette er en helt vanlig doktorgrad med samme krav som ellers. Men doktorgradskandidaten er ansatt i bedriften, sier Vestlund.

– Bygger broer

Ordningen gjør at bedrifter kan ta vare på og kvalifisere sine egne talenter, mener Vestlund. Norge henger fortsatt langt etter OECD-målet om å bruke 3 prosent av BNP til forskning. Dette tiltaket skal hjelpe.

– Dette er et brobyggerverktøy mellom næringsliv og akademia, sier Vestlund.

– Pengene går til bedrifter som vil forske nå, men som kanskje ikke vil søke om et større forskningsprosjekt. Næringsdoktorgraden er et lite innovasjonsprosjekt hvor doktorgraden er prosjektet.

– Det tok en uke

Solcelleselskapet Ensol utvikler en ny type solceller basert på tynnfilmteknologi med nanopartikler.

Nå tar en av de ansatte doktorgrad med støtte fra Nærings-Ph.D.-programmet.

– Han er i ferd med å ta den nå. Det gjelder utvikling av solceller og forbedring av disse, sier Bodil Holst, professor ved Universitetet i Bergen og medstifter av Ensol, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Ny runde med superlærere

Tilbringer tid begge steder

– Hvordan foregår dette rent konkret?

– Kandidaten tar noen kurs som tilsvarer et halvt års arbeid. Så har vi tenkt å fordele den øvrige tiden mellom universitetet og bedriften slik det passer. Ulike prosesser må gjøres ulike steder, forteller Holst.

– Var det vanskelig å komme inn i ordningen?

– Det gikk veldig fort fra Forskningsrådets side. Jeg tror det tok en uke. Det har aldri gått så fort før.

– Naturlig å samarbeide

– Hvilke fordeler ser du ved denne ordningen?

– Fra universitetets synspunkt er det helt naturlig å samarbeide med bedriftene. Vi har for eksempel elektronmikroskoper som de trenger til sin forskning. Det er også en fordel for bedriften å kunne utnytte vårt kontaktnettverk.

– Så det å gjøre dette anbefales?

– Absolutt. Det som er viktig er å avklare rettigheter på forhånd, og sikre seg at man kan publisere noe i journaler etterpå. Det er viktig for universitetene at offentligheten får vite om forskningen som gjøres.