KOMMENTAR: Ilandføring fra Johan Castberg

Ikke svikt Finnmark!

Veidnes-terminalen vil skape lokale arbeidsplasser og stor aktivitet over flere år.

Landanlegget på Veidnes med kai for å motta oljetankere på inntil 180.000 dødvekttonn. Det politiske presset på regjeringen om å sørge for ilandføring har økt etter skattepakken til oljeselskapene.
Landanlegget på Veidnes med kai for å motta oljetankere på inntil 180.000 dødvekttonn. Det politiske presset på regjeringen om å sørge for ilandføring har økt etter skattepakken til oljeselskapene. (Illustrasjon: Multiconsult)

Veidnes-terminalen vil skape lokale arbeidsplasser og stor aktivitet over flere år.

Skattepakken til oljeselskapene har allerede utløst flere prosjekter på norsk sokkel. I hvert fall om vi skal tro løfter fra Equinor, Aker BP, Vår Energi og Lundin. De største utbyggingene er Noaka i Nordsjøen og Wisting i Barentshavet der Equinor er operatør sammen med østerrikske OMVs selskap i Norge.  

I forbindelse med utbyggingen av Johan Castberg-feltet gikk Equinor allerede i 2013 inn for å bygge en terminal for ilandføring av olje ved Veidnes på sørsiden av Magerøya i Finnmark. Selskapet feiret beslutningen med champagne sammen med lokale politikere. Det var en genuin glede over at også Nordkapp kommune kunne få aktivitet og arbeidsplasser relatert til oljeindustri i Barentshavet.  

Jublet for tidlig

Men de lokale partitoppene jublet for tidlig. Equinor reduserte terminalplanene da Johan Castberg ikke viste seg like lønnsomt som man trodde. I desember i fjor bestemte selskapet seg for å droppe terminal. Oljen skulle i stedet losses fra et flytende produksjonsskip (FPSO) og fraktes med tankskip.

Skuffelsen var stor. Lokalt føles det som svik når løfter ikke holdes – av et Equinor som tross 67 prosent statlig eierskap virker mer opptatt av lønnsomhet i Norge enn i USA.

Med koronakrise og oljeprisfall ble det enighet om en skattepakke til en verdi av minst åtte milliarder kroner. I dette forliket mellom Ap, Sp og regjeringspartiene ligger det altså et premiss om at Veidnes-terminalen skal vurderes på nytt.  

Krise på Nordkapp

Tidligere denne måneden kjørte jeg fra Alta og innover Porsangerfjorden over Veidnes-brua til Honningsvåg og videre til Nordkapp-platået. Flere politikere – og medier – bør ta seg en tur dit. Byen preges av et økende antall tomme boliger og stengte butikker.

I fiskebruket Nordvågen var 18 ansatte permittert på grunn av mangel på råstoff. På Nordkapp-platået var det ingen turistbusser. Der de har årlig har 250.000 besøkende, hadde bare 163 betalt billett siden 1. mai! 

Reiserestriksjonene med stopp i cruise- og hurtigrute-anløp er i ferd med å slå flere lokale selskaper konkurs. I så fall vil dette også medføre reduserte inntekter til Nordkapp kommune.  

Når turistene uteblir og permitteringene i fiskeindustrien øker, er det behov for industri for å redusere arbeidsløshet og fraflytting.

Se til Hammerfest

Hammerfest er et godt eksempel på hva ny virksomhet betyr. Byen har fått økt tilflytting og en rekke nye servicefunksjoner i forbindelse med utbyggingen av Melkøya med Snøhvit-anlegget og senere Goliat-plattformen til tross for at oljen derfra heller ikke blir ført til land.  

En rørledning og terminal for omlasting vil ikke skape mer enn 50–60 varige arbeidsplasser, men utbyggingen vil utløse stor lokal aktivitet over flere år.

Og enda viktigere: Olje- og gassproduksjon i et værhardt, mørkt arktisk hav vil trenge et feltsenter for lasting, transport og sikkerhet om industrien skal ha håp om flere utbygginger, f.eks. av Wisting.

Oljeindustrien er utsatt for hard klimakritikk og må nå levere 50 prosent utslippskutt innen 2030. Ingen andre produsentland stiller så tøffe miljøkrav.

For industriens omdømme og oppslutning er det viktig at den bidrar til verdiskaping også i Finnmark, slik den har gjort langs kysten lenger sør i landet.  

Les også: Goliat-operatøren: – Vi vil fortsette å investere i Barentshavet

 

Les også

 

 

 

 

 

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå