Norge er i en særstilling blant alle verdens land når det gjelder økonomi. Mens land etter land i Europa enten trues av konkurs eller ikke har råd til å bidra til EUs krisefond, sitter vi med vårt eget oljefond som på papiret er verdt over 3000 milliarder.
Denne uka ble det kjent at oljefondet har investert i EUs krisefond. Det har også kommet antydninger fra politikere i andre land om at det ville være til stor hjelp om Norge kunne bidra med milliarder i lån til de mest utsatte landene.
Nå er det snart 17 år siden Norge sa nei til EF med 52,2 prosent av stemmene. Kravet om en ny folkeavstemning har forstummet.
Noen vil hevde at vi har mer flaks enn vi fortjener. For eksempel har oljeindustrien i flere år fryktet at inntektene fra olje og gass ville gå ned på grunn av uttømte felt og mangel på nye leteområder. Nå har industrien både fått nye områder og funnet det som Verdi: én til to billioner kroner på Aldous/Avaldsnes.
Storfunnet i Nordsjøen kan alene innbringe opp til 2 000 milliarder kroner i inntekter. Samtidig er det gjort beregninger på at leverandør- og serviceindustrien må levere for minst 300 milliarder årlig. Norge er altså i en fantastisk gunstig posisjon i forhold til andre land når det gjelder oljeproduksjon. Selv med kraftig fall i oljeprisen – Ingen vits i å bore flere brønner .
Regjeringens satsing på vei og bane vil kunne bidra til store investeringer og god sysselsetting i bygg- og anleggsvirksomhet. Det samme hvis staten tar et kraftak med å rehabilitere det offentlige forfallet.
Energibransjen står godt rustet ettersom verden trenger energi. Med grønne sertifikater og etterhvert flere utenlandskabler kan strøm Utlendinger kjøper mer «ren» strøm . Bransjens utfordring er Skatteregler gir ressurssløsing og konsolidering foran investering i nye prosjekter.
Allerede nå ser vi tendenser i mange land til at Tyskland forbyr CCS . Det internasjonale energibyrået har regnet ut at det må bygges 1500 – CCS blir lønnsomt i 2030 på verdensbasis for å nå togradersmålet. Hittil er bare 74 slike anlegg under planlegging. Finanskrisen overstyrer allerede klimakrisen.
. Over 40 prosent av vår eksport er avhengig av dette markedet.
Men EU kan bare redde seg selv. Så vaklende usikker som unionen er nå, bør ikke oljefondet investere flere milliarder i et krisefond med så stor risiko. Det vil være å spekulere med sparepengene til fremtidige generasjoner.
