IEA advarer: Å strupe kjernekraften krever femdobbel vekst i fornybar energi 

I sin første rapport om kjernekraft på 20 år oppfordrer Det Internasjonale Energibyrået til at utfasingen av kjernekraft bremses av hensyn til CO2-utslippet. Det må bygges nye verk, og de gamle må levetidsforlenges.

Manglende lyst til å investere i kjernekraftanlegg innebærer at en firedel av den nåværende kapasiteten vil være borte allerede i 2025. Dette bekymrer Det Internasjonale Energibyrået IEA, som i sin første rapport om kjernekraft på 20 år advarer mot å fjerne kjernekraften fra energimiksen.

Dette vil blant annet være til skade for klimaet, heter det i rapporten, siden den nedlagte energikapasiteten vil måtte erstattes med andre og mer forurensende energiformer som for eksempel gass, og i mindre utstrekning kull. Og resultatet vil bli et økt utslipp av CO2 til atmosfæren på 4 milliarder tonn fram til 2040, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å oppnå de fastsatte reduksjonsmålene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Siden verdens kjernekraftverk har en gjennomsnittsalder på 35 år, er det på høy tid å øke investeringene til renovering og nybygging, slår rapporten fast.

I EU-landene og USA, som har verdens største kjernekraftkapasitet (100 GW hver), er gjennomsnittsalderen henholdsvis 35 og 39 år, noe som ikke er langt fra den levetiden på 40 år som verkene i de fleste tilfellene er konstruert for.

I USA har omkring 90 kjernekraftverk lisens til å operere i opptil 60 år, men flere av dem har i de siste årene blitt sendt i tidlig pensjon, selv om de kunne vært levetidsforlenget. Og den samme skjebnen ser ut til å vente kjernekraftverk i Europa, Japan og andre «avanserte økonomier», noe som i rapporten inkluderer EU, USA, Australia, Canada og en rekke andre industrialiserte land.

Nedgangen i kjernekraft innebærer at selv om det i mange år har vært en imponerende vekst i sol- og vindenergi, er den grønne energiens andel av elektrisitetsforsyningen fremdeles på 36 prosent – slik den også var for 20 år siden. IEA regner her kjernekraft som en «ren» energiform.

Men denne andelen burde være økende mot 85 prosent i 2040 hvis den grønne omstillingen skal slå gjennom, slik at utslippene fra de fossile drivstoffene reduseres. Og i tillegg til veksten i de grønne teknologiene, vil dette ifølge rapporten kreve en utbygging av kjernekraftproduksjonen med 80 prosent i 2040.

Les også

Kritisk kjernekraft-rapport: Hadde stått til stryk i akademisk sammenheng

Vil kreve femdobbel vekst

Men kan vi ikke bare øke produksjonen av sol- og vindenergi som kompensasjon for fallet i kjerneenergi, vil noen spørre seg. Jo, til en viss grad, skriver IEA. Men det ville kreve en hittil usett vekstrate i de fornybare energiformene.

I de siste 20 årene har kapasiteten innen vind- og solenergi vokst med omkring 580 GW i de «avanserte økonomiene». Men hvis de fornybare energikildene skal erstatte nedgangen i kjernekraft, vil vi måtte femdoble denne veksten.

I tillegg til problemene som dette vil gi med å overvinne motstand mot vindmølle- og solcellefarmer og det å bygge ut nettverksinfrastrukturen, vil det også kreve ganske betydelige investeringer som strømkundene må betale.

IEA anslår at den voldsomme utbygningen av fornybar energi og infrastrukturen vil koste omkring 1600 milliarder dollar fram til 2040 (tilsvarende 14.053 milliarder norske kroner med dagens kurs).

Og selv om prisene er dalende på sol- og vindenergi, vil investeringene langt overstige utgiftene til å levetidsforlenge de eksisterende atomreaktorene, fastslår rapporten.

IEA anmerker også at kjernekraften har en stabiliserende rolle i energimiksen, siden det er mulig å øke og redusere den produserte effekten etter behov, noe som ikke på den samme måten er tilfelle for fornybare energiformer.

Les også

Fornybar energi bremset utslippsvekst

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen

Dyrt og langtrukkent å bygge kjernekraft

Lave energipriser, billige CO2-kvoter og de anselige summene som må investeres før drift, er noen av faktorene som rapporten peker på som årsak til at færre kjernekraftverk får forlenget levetiden sin eller overhodet blir bygget. I tillegg kommer den lange tidshorisonten ved etablering av et nytt verk, risiko for forsinkelser og problemer i byggeprosessen og risiko for fremtidige endringer i politikken eller strømsystemet.

Danske Ingeniøren skrev nylig om den finske reaktoren Olkiluoto 3, som med en forsinkelse på ti år endelig er i ferd med å bli ferdig, 20 år efter at det finske parlamentet godkjente byggeplanene. Rapporten nevner også lignende eksempler i Frankrike og USA, mens man i Sør-Korea har hatt langt større suksess med å bygge kjernekraftverk innen tidsskjemaene og uten budsjettoverskridelser.

Åtte anbefalinger

IEAs rapport konkluderer med en rekke konkrete anbefalinger til land som ønsker å beholde muligheten for kjernekraft – men IEA uttrykker samtidig sin respekt for land som har valgt å velge bort kjernekraft:

• Forleng levetiden av kjernekraftanlegg så lenge som det er sikkerhetsmessig mulig.
• Konstruer elektrisitetsmarkedet på en måte som tar hensyn til energikildenes forsyningssikkerhet, og kompenserer leverandørene for den.

• 

  Gi kjernekraft samme vilkår som andre energikilder med lavt CO2-utslipp så den blir anerkjent for sine miljømessige og energisikkerhetsmessige fordeler.
• Oppdater om nødvendig sikkerhetsreglene for å sikre fortsatt trygg drift av kjernekraftverk.
• Etabler finansielle rammer og risikostyring som kan hjelpe til med å mobilisere kapital til nye og eksisterende anlegg til en akseptabel pris.
• Støtt nybygging, og sørg for at behandling av tillatelser ikke forsinker og fordyrer prosjekter, hvis ikke dette er sikkerhetsmessig godt begrunnet.
• Framskynd innovasjon i nye reaktorteknikker, så som små modulære reaktorer (SMR) med lavere kapitalbehov og kortere etableringstid.
• Beskytt og utvikle den eksisterende kunnskapen, erfaringen og kompetansen innen prosjektstyring av kjernekraft.

4. generasjons kjernekraftverk er sikrere: Frykt for ulykker har stoppet utviklingen av kjernekraft