Sommertid og normaltid

I helgen stiller vi klokka: EU-forslag om å droppe sommertid har stoppet opp

Uklart om EU vil jobbe videre med dette, ifølge regjeringen.

Både industri og privatpersoner er mindre avhengige av dagslys nå enn da sommertiden ble innført. LED-lys gjør også at vi bruker mindre strøm på belysning.
Både industri og privatpersoner er mindre avhengige av dagslys nå enn da sommertiden ble innført. LED-lys gjør også at vi bruker mindre strøm på belysning. (Foto: Assosin Helmet)

Uklart om EU vil jobbe videre med dette, ifølge regjeringen.

Natt til søndag stiller vi klokka én time tilbake. Den natten får vi en time ekstra, og fra søndag av blir det tidligere lyst om morgenen, men også mørkere ettermiddager og kvelder.

Europakommisjonen foreslo i 2018 å avvikle ordningen med sommer- og normaltid. Også EU-parlamentet gikk inn for dette, men nå har saken stoppet opp. Rådet har ikke vedtatt forslaget, og det er ikke klart om man vil jobbe videre med dette i EU, skriver regjeringen på sine nettsider.

– Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsminister Iselin Nybø.

LED-lys endret effekten av sommertid

Mange land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare energi. På engelsk heter det derfor «daylight saving time». Energisparing var også hovedargumentet da EU innførte dette som en følge av oljekrisen i 1973.

Sommertid

Sommertid varer fra kl. 02.00 siste søndag i mars til kl. 03.00 siste søndag i oktober.

Når sommertiden starter stilles klokka en time frem i forhold til resten av året.

På 1970-tallet hadde europeiske land ulike regler for når sommertiden begynte og sluttet. For å skape orden innførte EU standardisert sommertid i EU-land, inkludert Norge.

Europakommisjonen avholdt sommeren 2018 en spørreundersøkelse blant EUs innbyggere. Av de 4,6 millioner som svarte, ønsket 84 prosent å fjerne sommertiden. Dette ble også Europakommisjonens anbefaling.

Norge har hatt sommertid periodevis siden 1916, og fast siden 1980. Svalbard og Jan Mayen har aldri hatt sommertid.

Island har ikke hatt sommertid siden 1967. I 2016 gikk Tyrkia over til så beholde sommertid året rundt.

Kilder: Lovdata, timeanddate.no, Wikipedia

Men siden den gang har teknologien gått framover, og i 2012 ble glødepærer erstattet av LED-pærer i hele EU-området. LED-pærer bruker 90 prosent mindre energi enn glødepærer, og har gjort at belysning ikke lenger er en stor energifaktor.

I de gamle glødepærene gikk cirka 95 prosent av energien ut som varme til omgivelsene.

Industrien er ikke lenger avhengig av dagslys

Det er også andre grunner til at sommertid har mindre betydning for energibruken enn før:

  • Før i tiden var deler av industrien avhengig av dagslys, og derfor stengt om natten. Slik er det ikke lenger.
  • Besparelsene sommertiden ga innen belysning, ble oppveid av at folk varmet opp husene sine mer om morgenen.
  • Miljøfordelene ble også oppveid av økt biltrafikk og forsøpling når folk fikk en time ekstra fritid i dagslys.
Les også

Mer aircondition med sommertid

En rekke land har forsøkt å finne ut av energieffekten av sommertid:

I 2016 gjorde Bundestagen i Tyskland en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på feltet. De fant at effekten på strømforbruket varierte fra -0.9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland ga sommertiden en besparelse på 0,8 prosent.

Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Der så noen land en negativ effekt på opptil 9 prosent.

Bedre for solcelle-eiere

Sommertid kan lønne seg for den som har solceller på taket. Foto: Bane nor

Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia i 2013 sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180.000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro. Terna Group anslo i 2011 at strømsparing som følge av sommertid kuttet mer enn 300.000 tonn CO2 i året i Italia.

Europakommisjonen vurderte spørsmålet både i 2007 og 2014. Konklusjonen var at energibesparelsene var relativt små, ca 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket.

I en tysk undersøkelse fra 2016 beregnet man for første gang hvordan sommertid påvirker husholdninger som produserer og selger strøm fra solceller. Undersøkelsen viste at sommertiden ga fem prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm, og når tyskerne brukte strøm.

Altså vil sommertid bedre økonomien i å ha private solcelleanlegg.

Les også

Kommentarer (27)

Kommentarer (27)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå