.jpg){kind=small}
Den nye åndsverkloven som trer i kraft i dag, åpner for at eiere av opphavsrettslig materiale kan samle inn og lagre IP-adresser, uten å måtte søke om konsesjon.
Alt de trenger å gjøre for å kunne starte denne formen for etterforskning, er fra og med i dag å sende inn en melding til Datatilsynet.
I tillegg åpner loven for at eierne av rettigheter kan gå til domstolene for å få vite hvem som står bak IP-adressene. Tidligere har det vært påkrevet med en konsesjon, som har krevd en lengre saksbehandlingsprosess.
Ikke lenger fritt leide
Advokatfirmaet Simonsen var lenge de eneste som hadde en slik konsesjon til å drive innsamling av IP-adresser, men mistet den.
Dermed har det frem til i dag i større eller mindre grad vært Vet du hva du risikerer ved å dele filer? for å laste ned opphavsrettslig materiale på nettet - frem til i dag.
Deler av bok-, musikk- og filmbransjen har varslet at de nå vil bruke mulighetene i den ny loven for å drive piratjakt gjennom en ny antipiratorganisasjon - Rettighetsalliansen.
Les også: Slik jobbet piratjegerne i Simonsen
Blokkere nettsider
Loven åpner også for at domstoler kan pålegge internettilbydere å blokkere eller vanskeliggjøre tilgangen til nettsider der opphavsretten krenkes.
Flere rettighetshavere har tidligere varslet at de vil bruke den nye loven for å tvinge norske internettilbydere til å Går rettens vei for å blokkere Pirate Bay .
– Terskelen vil være svært høy. Det må være tale om nettsteder som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten, sa kulturminister Hadia Tajik (Ap) da hun i vinter presenterte lovforslaget som i dag trer i kraft.
– Forslaget gir rettighetshaverne bedre verktøy for å håndheve opphavsretten på internett. Samtidig ivaretar forslaget andre tungtveiende hensyn som håndhevingen berører, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet, sa Tajik videre da lovforslaget ble lagt frem.
Les også:
Her er nettpiratenes ti favorittfilmer i 2012
