Opera-direktør Håkon Wium Lie kaprer studenter med sitt engasjement. Nå fronter han Piratpartiets underskriftskampanje. (Bilde: Mathias Klingenberg)

PIRATPARTIET

Opera-direktør omvender studenter til pirater

Mangler bare 1000 underskrifter for å danne nytt parti.

Piratpartiet Sverige

  • Det første Piratpartiet ble stiftet i Sverige i begynnelsen av 2006.I protest mot razziaen svensk politi foretok av The Pirate Bays lokaler våren 2006, meldte mange svensker seg inn i partiet.
  • Medlemstallet har variert ut ifra hvor mye oppmerksomhet det har vært rundt fildeling i Sverige. I sammenheng med den første dommen mot The Pirate Bay i 2009, var antallet medlemmer så høyt som 45 000. Nå har de rundt 15 800 medlemmer, kun fem partier har flere medlemmer i Sverige.
  • I det svenske Europaparlamenstsvalget i 2009 fikk Piratpartiet 7,1 prosent av stemmene. I dag har Piratpartiet to av Sveriges 20 seter i Europaparlamentet.
  • Ved riksdagsvalget i 2010 fikk partiet 0,65 av stemmene, og er med det det største av partiene som ikke er representert i riksdagen.

Piratenpartei Deutchland

  • I Tyskland har Piratpartiet parlamentsrepresentanter i fire av 16 delstater.
  • I 2011 fikk Piratpartiet 8,9 prosent av stemmene ved det regionale valget i hovedstaden Berlin, noe som førte til at alle Piratpartiets 15 kandidater kom inn i parlamentet.

Pirate Party international

  • 28 lands piratpartier er medlem av Piratpartiets internasjonale organisasjon.
  • I 65 land er piratpartier etablert, eller i ferd med å etablere seg.

– Kan jeg få autografen din?

Spørsmålet kommer fra en høy, tynn, lys, ung mann med en blank papirlapp i hånden. Han har våget seg ned på amfiscenen i pausen på foredraget helten hans holder.

– Hehe, hvis du skriver under på kampanjen vår, skal jeg skrive under på lappen din, svarer Håkon Wium Lie.

Slik kaprer Norges IT-stjerne underskrifter til støtte for pirater.

Les også: Vet du hva du risikerer ved å dele filer?

To og en halv time tidligere

To forventningsfulle studenter tripper over det grå marmorgulvet i korridoren på Høgskolen i Østfold – Halden campus (HiØ).

– Fy f***! Det er han som lagde C... hva heter det igjen? CSS? sier den ene.

– Ja, svarer den andre på innpust.

Det er tre kvarter til Piratpartiets Håkon Wium Lie skal snakke for IT-studentene på høgskolen, men hovedpersonen er allerede godt i gang med å hilse på gamle kjente.

– Der er jo Apple II, den første datamaskinen jeg brukte! sier Lie, og retter alles oppmerksomhet mot datamaskinen som er utstilt i et glassbur.

Så blir han bedt om å stille seg opp for å bli avbildet med noen av lærerne på skolen.

Lie poserer med den første datamaskinen han brukte, en Apple II. Mathias Klingenberg

Les også: Bare USA har hatt internett lenger enn Norge

IT-stjerna fra Halden

Lie er haldenseren som utviklet et standardspråk for utforming av innhold på internett. For 32 år siden fikk han, som ungdomsskoleelev, datalærlingeplass på HiØ. Dette skulle vise seg å bli viktig både for hans egen og internettets utvikling.

Han fulgte EDB-studiet ved skolen, før han dro over til Amerika, hvor han blant annet studerte ved Massachusetts Institute of Technology (MIT Media Lab). I 1994 la Wium Lie fram den første versjonen av standardspråket for utforming av gjennomgående stilark (CSS).

I dag er Lie teknisk direktør hos Opera Software. Hver måned bruker over 200 millioner mennesker nettlesere utviklet av det norske selskapet.

– Opera vil gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig for flest mulig mennesker. Det samme vil Piratpartiet, sier Lie.

Slik vender han samtalen inn mot det han er her for å snakke om.

Les også: Vill vekst i mobil datatrafikk

Piratprat

Pent antrukket med brun dressjakke og sort bukse ankom Lie skolen. Vel framme i foredragslokalet tok han av seg dressjakken.

En sort t-skjorte påført Piratpartiets logo lyser nå mot oppslukte studenter idet Opera-direktøren avholder det han selv kaller en piratprat.

– Er det noen som ikke har signert enda? spør Lie forsamlingen.

Han understreker at man ikke må være enig i Piratpartiets politikk for å skrive under. Man støtter jo kun opprettelsen av Piratpartiet i Norge. Neste år ønsker de å stille i stortingsvalget.

– Jeg var selv en av dere en gang, sier Lie, og smiler til IT-studentene ved HiØ.

Så sammenligner han Statens kartverks delingspolitikk med rasjoneringspolitikken under og etter 2. verdenskrig. Lie går på Youtube og setter på et klipp fra NRK-serien Fleksnes.

– Å se på gamle Fleksnes-klipp på YouTube er noe av det morsomste man kan gjøre her i landet, men det er jo helt ulovlig, sier han.

Youtube slutter å fungere idet Fleksnes-videoen er ferdig. Da bruker Lie programmet «Xkill» til å avslutte vinduet. Dette får selvfølgelig IT-studentene med seg, han taler deres språk. Noen noterer, mens andre sitter og stirrer på Norges kanskje mest betydningsfulle IT-hode.

Etter foredraget er ferdig, køer studentene opp for å skrive under på Piratpartiets papirer.

Geir Aaslid fra Piratpartiet sørger for å holde oversikten når studentene køer opp for å skrive under til støtte for partiet. Mathias Klingenberg

Les også: – Alle med Android-telefon trenger sikkerhetsprogramvare

Til ungdommen

–  Mange mennesker må dø før vi får viljen vår, sa den kjente poeten og internettaktivisten John Perry Barlow (65) da han snakket til rundt 150 piratinteresserte mennesker i Oslo fredag 16. november.

Dette var ingen krigserklæring.

Barlow mener at eldre mennesker er for opphengt i gamle konvensjoner, og at de aller fleste yngre mennesker han møter er enig med ham om at det ikke finnes noe slikt som intellektuell eiendom. All data skal kunne deles fritt.

Lie følger Barlows utsagn når han snakker til IT- og ingeniørstudenter.

– Dette er vår tids Vietnam-krig. 68-generasjonen er ikke så lett å engasjere lenger. Unge mennesker skjønner at dette er framtiden, og IT- og ingeniørstudenter har gjerne kommet litt lengre i tankegangen enn andre unge, sier Lie til Teknisk Ukeblad.

Lie talte til en fullsatt sal på Høgskolen i Østfold. Mathias Klingenberg

Les også: Microsoft vil overvåke TV-seere

På tokt

Piratpartiet har i hele høst reist rundt til IT- og ingeniørutdanninger i Norge for å samle støtte. NTNU, Universitetene i Bergen, Stavanger, Agder og Oslo har alle fått besøk av Piratpartiet.

Foruten Østfold, har Høgskolene i Buskerud, Oslo og Akershus, samt Norges Informasjonsteknologiske Høgskole også blitt oppsøkt av underskriftssultne pirater.

Ved Informatikkstudiet i Oslo har Thomas Gramstad så langt samlet inn i underkant av 500 studenters underskrifter.

Gramstad jobber til daglig ved Informatikkbiblioteket i byen, og i friminuttene går han bort til studentene og spør dem om de vil skrive under til støtte for Piratpartiet.

– Rundt ti prosent av dem jeg har spurt vil ikke undertegne. Resten undertegner enten med en gang, eller etter at jeg har snakket litt med dem. Jeg spør ikke folk med grått hår om de vil undertegne, fordi de enten følger det gamle paradigmet, eller de er helt utenfor en nettorientert livsstil. Dessuten vil de snuble i ordet «pirat», sier Gramstad.

Les også: Ett passord gir tilgang til alle andre

For fri fildeling

Ved å lese kjerneprogrammet deres, finner man ut at Piratpartiet blant annet ønsker å legalisere ikke-kommersiell fildeling. Det betyr at det skal være lovlig for enhver å dele filer med hvem som helst, så lenge man ikke tjener penger på det.

Partiet vil også forkorte vernetiden på opphavsretten fra 70 år etter opphavsmannens død, til 14 år etter verket er laget.

Denne debatten er så betent at verken interesseorganisasjonene Tono eller Fono ønsker å kommentere Piratpartiet på vegne av musikk-Norge.

Marianne Harg, president i Tekna, mener Piratpartiet har et snevert saksområde, men minner om at organisasjonen hennes er partipolitisk nøytral.

Olav Torvund, advokat og professor ved senter for rettsinformatikk ved UiO, mener Piratpartiet ikke stiller med noe fruktbart utgangspunkt for debatt.

– Ikke-kommersiell fildeling er et konsept som ikke gir mening. Det er som å kreve å få reise gratis siden toget går der likevel. Å gjøre andres verk fritt tilgjengelig undergraver muligheten for å tjene penger på det man selv skaper. Det er vanskelig å konkurrere mot gratis, sier Torvund til Teknisk Ukeblad.

Piratpartiets forslag om innskrenking av opphavsretten mener Torvund er helt urealistisk.

– Vi er forpliktet etter Bernkonvensjonen til å gi vern i 50 år etter opphavsmannens dødsår, og det er ikke lett å endre på dette. EU og USA har utvidet dette til 70 år innenfor sine områder. Det er ikke så mye lettere å endre på dette, forteller han.

Piratpartiets Geir Aaslid delte villig ut partiets visittkort til studentene på IT-linjen ved Høgskolen i Østfold. Mathias Klingenberg

Les også: Dette risikerer du ved å lagre filer i nettskyen

Lie tiltrekker studentene

Flere av studentene samler seg rundt Lie ved dagens slutt. Lie oppfordrer dem til å stille til valg for Piratpartiet.

– Jeg vil stemme på Piratpartiet, og kanskje til og med stille til valg selv. I den grad IT-studenter er opptatt av politikk, tror jeg det er stor interesse for Piratpartiet blant oss, sier Joakim Klevmo Hansen, student ved IT-udanningen. 

Det er Enigma, linjeforeningen for IT-studentene på skolen, som har invitert Piratpartiet til HiØ.

– Vi hadde en lang diskusjon før vi sa ja til at de kunne komme. Vi vil jo egentlig ikke være en politisk forening. Men så ville vi gjerne ha Håkon Wium Lie på besøk, og da måtte vi finne en grunn til å invitere ham, sier William Killerud, nestleder i Enigma.

– Han er jo den største som har gått her, sier Mikael Larsen, sosial leder i Enigma.

Linjeforeningen Enigma hadde en land diskusjon før de besluttet å ønske Piratpartiet velkommen på skolen. Fra høyre: William Killerud, Espen Torås, Geir Aaslid og Mikael Larsen. Mathias Klingenberg
Rundt 70 nye underskrifter får Piratpartiet denne dagen. Loven krever at man må samle 5000 pennestrøk for å starte et politisk parti i Norge, og nå mangler Piratpartiet under 1000 stykk.

Lie er godt fornøyd med dagens gjerninger. Men han er ikke helt sikker på om det politiske prosjektet han fronter er genialt eller galt.

– Et slikt parti samler mange veldig forskjellige mennesker. Jeg er ikke helt sikker på om vi teknofile er skikket til å drive med politikk, sier han.

Les også: Slik tar superhackeren kontroll over telefonen din