Forrige uke presenterte Virgin Hyperloop planene om å etablere et helt nytt sertifiseringssenter for hyperloop i West Virginia, USA.
Målet med senteret er å etablere er felles, internasjonalt regelverk for bruken av hyperloop samt å få testet teknologien skikkelig.
Det er estimert å koste 500 millioner dollar, tilsvarende 4,5 milliarder norske kroner.
Hurtigtog i vakuumtunnel
Hyperloop er en teknologi som fremdeles er under utvikling.
Det er enkelt fortalt et hurtigtog som skal kunne gå i opp til 1200 kilometer i timen gjennom en vakuumtunnel med svært lite luftmotstand.
Det var Tesla-gründer Elon Musk som først utviklet konseptet i 2013. Da var tanken å etablere en hyperloop som gikk fra Los Angeles til San Francisco, et strekke på 560 kilometer, på 35 minutter.
Senere er utviklingen overtatt av selskapet Virgin Hyperloop med Virgin-gründer Richard Branson er styreleder.
Klar til bruk i 2030
I forbindelse med sertifiseringssenteret skal det bygges en nesten ti kilometer lang testbane.
På tross av at det er bygget testbaner for hyperloop flere steder i verden, skal senteret i West Virginia være det første som tar sikte på å få hastigheten helt opp til 600 miles, tilsvarende 966 kilometer, i timen.
– Dette er en av de mest spennende hendelsene i hele Hyperloop sin historie. Med dette er vi enda et steg nærmere det å kunne transportere mennesker med denne teknologien, sier Richard Branson i en pressemelding fra selskapet.
Målet er å sette i gang med byggearbeidet i 2022 og ha senteret ferdig bygget og sertifisert i 2025, for så å kunne ha teknologien klar for kommersiell drift i 2030.
Selskapet anslår at det vil være behov for et sted mellom 150 og 200 ingeniører i forbindelse med arbeidet, og at senteret totalt vil skape rundt 13.000 arbeidsplasser i West Virginia.
Norske interessenter
Selv om det foreløpig ikke er lagt noen konkrete planer for Hyperloop i Norge har teknologien ved flere anledninger blitt tatt opp også her i landet.
I 2018 leverte Miljøpartiet De Grønne (MDG) inn representantforslag om å sette i gang utredninger for byggingen av en hyperloop i Norge. Saken gikk videre til behandling hos transport- og kommunikasjonskomiteen.
Teknologien har også vekket interesse hos Sintef, som i flere år har samarbeidet med både Hyperloop One og med forskningsmiljøer i Finland som jobber med teknologien.
En rekke utfordringer
Det finnes imidlertid fremdeles mange utfordringer knyttet til bruken av teknologien.
Til tross for at Virgin Hyperloop One i sine tester har kommet opp i nesten 400 kilometer i timen, er de fremdeles langt unna den planlagte toppfarten på 1200 kilometer i timen. En av de praktiske utfordringene er behovet for at rørene må bygges i en nokså rett linje.
En annen stor utfordring er å bevare det lave lufttrykket i lengre rør enn hva som er testet så langt.
Utover dette er det økonomisk aspektet, da teknologien anslås å være svært dyr. Det er tidligere anslått at en hyperloop mellom Oslo og København vil koste mellom 100 og 150 milliarder kroner.
Seks nye flytårn skal fjernstyres fra Bodø
