– Det vi har å vise frem her på Vækerø er noen få produkteksempler, som en del av vår totalitet. Det å lage gode byggløsninger starter med innovasjon og produktutvikling. Men når 40 prosent av all tilgjengelig energi i vår del av verden brukes i bygninger, da er det klart at energibesparelse blir det viktigste, sier Johnny Undeli, mens han viser oss rundt i Hydros nye kontorbygg.
Undeli er konserndirektør for ekstruderte produkter, herunder byggsystemer.
Les også:
Innflytting i juni
Det 17.000 kvadratmeter store bygget, med et tre etasjers parkeringsanlegg under, ligger vegg i vegg med Hydros andre kontorbygg. Hydro overtar bygget fra entreprenøren Skanska 2. juni, og når det er klart for innflytting 22. juni får over 500 nye Hydro-ansatte plass i hovedkontoret. Da vil Hydro til sammen ha drøyt 2000 kontorplasser på Vækerø.
Byggene kan kanskje se like ut, men man trenger ikke gå lenger enn inn i fasaden før man oppdager at det nye bygget har fordeler det gamle ikke har.
– Ledelsen i Hydro Building Systems la frem et ønske om at det nye kontorbygget skulle utstyres med den nyeste teknologien for energibesparelser. Det kunne selvfølgelig ikke Norsk Hydros ledelse si nei til, siden det ville gi dem en god mulighet til å vise frem et av deres egne byggsystemer. Resultatet har blitt en bygning med fasader og vinduer i aluminium med byggsystemet Wicona, som ligger langt fremme i utviklingen når det kommer til energieffektivisering, forklarer teknisk sjef Johan Strand i Hydro Building Systems, Norge og Sverige.
Effektiv kjøling
Og det systemet Hydro er mest stolte av, er strategisk plassert på den første og største fasadeveggen du kommer til når du skal besøke Hydro.
– Det er en dobbeltglassfasade med ventilerende celler. Fasaden består av to sjikt, et trelags glass innerst og et enkeltglass ytterst. Mellom disse sjiktene ventileres luften på naturlig måte, så man slipper å kjøle bygget med energikrevende kjøleaggregater, sier Ulf Alfredsson, ansvarlig for Hydro Building Systems i Norge.
Mellom fasadelagene er det montert persienner, som også bidrar sterkt til bedre inneklima og mindre behov for kjøling om sommeren.
– Vi har en glassfasade, men energieffektiviteten er helt en annen enn på et vanlig glassbygg. I tillegg gir den også forbedret lydisolering, noe som er en stor fordel når bygget ligger så tett inntil E18, sier Alfredsson.
Johan Strand forteller at dobbeltfasadens konstruksjon gjør at den totale U-verdien blir betydelig lavere enn myndighetenes energikrav:
– Dobbelfasadene har en U-verdi på 0,8 W/m2K, mens kravet i dag er en U-verdi på 1,2.
Egenprodusert elbilstrøm
Akkurat nå holder Skanska på med innspurten på fasaden, som skal være ferdig i løpet av mai. Forrige uke startet monteringen av solcellepanelene, som integreres i fasadesystemet på den ene veggen. Det er ikke et stort nok område til at energien de generer kan brukes i storstilt skala, men de 5000 kWh de regner med å få ut av panelene i løpet av et år, skal gå til å lade opp elbiler i parkeringsanlegget.
– Totalt er dette kombinasjoner av å bruke energi på best mulig måte, samtidig som vi har tekniske løsninger som trenger lite energi, og som genererer energi. Kort sagt er det gode tekniske løsninger og innovasjon som gjør at man sparer energi over tid, og sånn sett kan du vel si at dette er vårt bidrag i klimadebatten – selv om vi har gjort det til business, sier konserndirektør Undeli.
Solen er nøkkelen
Skrittet fra energinøytrale til -positive bygg tas med hjelp fra solen.
Det mener lederen for Hydro Building Systems globalt, Lars Hauk Ringvold.
Når han snakker om energinøytrale bygg, mener han bygg som er energinøytrale i sin totale levetid: Fra produksjon av materialene, gjennom hele bruksfasen, til riving og resirkulering.
– Det viktigste da er å ha en supereffektiv fasade, slik at du lar være å bruke energi, sier Ringvold.
Med Hydros dobbeltfasader passer man på at varme verken slipper inn eller ut. Solinnstrålingen blir enten brukt positivt, som oppvarming eller lyskilde, eller stenges ute ved hjelp av fasadens integrerte persienner.
– Da har vi allerede redusert problemet med 50 prosent eller mer mot et vanlig bygg bare i fasaden. For å komme til null – eller til en positiv total – må man ha varmepumpe og produksjon av strøm. Det ultimate er at byggene blir positive, ikke bare nøytrale, sier han.
For å få til det er solen avgjørende:
– Å bruke solen til produksjon og varmefangst er måten å komme seg til null eller positivt på. Det er vår tankegang, og det er både spennende og utfordrende at fasaden gir disse mulighetene, sier Ringvold, som mener et bygg er energipositivt når energien bygget generer ikke bare brukes til byggets direkte funksjoner, men for eksempel også til å gi strøm til pcer og annet kontorutstyr.
– Dette er faktisk en løsning som fungerer. I motsetning til CO2-håndtering og andre klimatiltak som ligger langt frem i tid, er systemer for energieffektivisering ferdig utviklet. Det er håndverkere som kan det, og det fungerer hver dag – allerede i dag, sier Ringvold.
Men han har ingen ambisjoner om å bygge mange plussbygg i Norge:
– 80 prosent av verdens befolkning bor sør for Roma. Å ha løsninger som fungerer for 80 prosent av verdens befolkning er viktigst for oss; Ikke energinøytrale bygg på Svalbard.
