Hvordan lykkes med sirkulær økonomi?

Dagens unge nekter å godta at velstand for noen få skal innebære at det er i orden å ødelegge miljøet. Kan det tenkes at vi har nådd et slags materielt metningspunkt?

Hvordan lykkes med sirkulær økonomi?
Delingsøkonomien har åpnet for økt verdiskapning og effektiv utnyttelse av kapitalintensive ressurser, mener innleggsforfatterne. Man trenger ikke lenger eie alt, men kan leie for eksempel hytte, verktøy og bil fra andre når man trenger det. Foto: NTB, Colourbox og TU

Vi har lagt bak oss nok et år med sterk politisk dragkamp om bærekraftige løsninger og økte krav til samfunnsansvar. 

Vår erkjennelse av at vi mennesker forstyrrer balansen i økosystemene har ført til en global oppvåkning omkring bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning. Stadig flere innser at jakten på materielle goder går på bekostning av fellesskapet og innebærer skjulte kostnader for vår planet.

Dagens unge nekter å godta at velstand for noen få skal innebære at det er i orden å ødelegge miljøet. De unge er også mindre materialistiske. I stedet for å kjøpe flere «ting» verdsettes fritid, reiser og økonomisk uavhengighet. Trenden er ikke ny, men den grønne bølgen har nå for alvor vokst seg stor. Kan det tenkes at vi har nådd et slags materielt metningspunkt?

Det er også en økende erkjennelse hos mange av at samfunn der goder ikke deles, ikke er bærekraftige. Det handler både om sosial rettferdighet og ansvarlighet. Samtidig er det et poeng at virksomhetene som skal drive fram denne grønne utviklingen må gis vilkår og verktøy som skaper sorte bunnlinjer – røde tall er ikke bærekraftig.

Styrker europeisk standardisering

EU gjør nå raske klyv i retning økt bærekraft og innfører nye krav og forordninger i hele EU-området som er på full fart inn i EØS-avtalen. Den mye omtalte EU-taksonomien er et omfattende klassifiseringssystem som skal hindre at virksomheter «grønnmaler» i stedet for å levere konkrete resultater.

I et globalt kunnskapssamfunn tillegges omdømme, kompetanse og god ressursforvaltning økende betydning, skriver Sigurd Sagen Vildåsen (t.v.) og Truls Berg. Foto: Therese Alice Sanne og Open Innovation Lab of Norway

Samtidig jobber EU-kommisjonen med å styrke det europeiske standardiseringssystemet. Nylig ble en ambisiøs strategi for standardisering lansert. Standardisering omtales her som et strategisk viktig virkemiddel for europeisk konkurransekraft og skal sikre EUs teknologiske suverenitet og bidra til transformasjon mot et mer digitalt og bærekraftig europeisk næringsliv. 

Standard Norge står i spissen for et viktig arbeid her, og en rekke standarder er under utvikling for å sikre en mer bærekraftig framtid både for finansnæringen, næringslivet generelt og ikke minst for oss forbrukere. Organisasjonen har opprettet to komiteer som står sentralt i arbeidet med den grønne transformasjonen. Den ene jobber med å utvikle standarder for at sirkulær økonomi skal fungere i markedet (ISO 59000-serien), den andre utvikler standarder for innovasjonsledelse (ISO 56000-serien). Det er enighet i komiteene om at en ikke kan lykkes med omstilling til en sirkulær økonomi uten god innovasjonsledelse. 

Delingsøkonomien har også åpnet for økt verdiskapning og effektiv utnyttelse av ofte kapitalintensive ressurser som hus, hytter og biler. Begrepet omhandler økonomiske transaksjoner som foretas via digitale plattformer. Nabobil er et åpenbart eksempel – ikke bare benyttes ressursene langt mer effektivt, i tillegg innser stadig flere at de ikke trenger å eie sin egen privatbil. Her er det allerede i gang et internasjonalt arbeid med å standardisere krav til digitale plattformer for å gi dem økt troverdighet i markedet. 

Omdømme blir stadig viktigere

I et globalt kunnskapssamfunn tillegges omdømme, kompetanse og god ressursforvaltning økende betydning. Arthur Andersen brukte 100 år på å bygge verdens ledende revisjonsvirksomhet, men da det viste seg at de hadde bidratt til ulovligheter rundt Enron i 2001, var de borte på 100 dager – og viste en hel verden at sosial tillit er en skjør verdi. 

På historiens skraphaug er den gamle amerikanske cowboy-mentaliteten der alt var uinteressant som ikke umiddelbart var til fordel for selskapets bunnlinje. Vi går fra ensidig fokus på topp- og bunnlinje til å få økt fokus på holistisk tenkning og Planet-, Public-, Profit-målsettinger. De dyktigste talentene velger å arbeide for virksomheter som kan tilby godt omdømme, og kundene belønner i økende grad virksomhetene med oppdrag. Derfor er det både god butikk og god ledelse å bygge en kultur som spiller med åpne kort og tar et utvidet ansvar. Det dreier seg om å etablere fornuftig regelverk og standarder som skal hjelpe eiere, styret og ledelsen til å forvalte og utvikle selskapets ressurser på best mulig måte. 

Les også

Anerkjennelse gir motivasjon

Det er en rekke fordeler ved å ha omgivelsenes anerkjennelse: Medarbeiderne blir mer motivert, myndighetene mer velvillig innstilt, kundene kjøper lettere, og investorene fremstår som mindre nervøse. 

Norge og Norden har en unik mulighet til å ta ledelsen inn i en ny og fantastisk tid for menneskeheten. De nordiske landene er i ferd med å bli et globalt kraftsenter for innovasjon og grønn omstilling. Den nye næringsministeren er tydelig i sin ambisjon om å sørge for at Norge blir et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Her er rask implementering av nye standarder viktig og timingen riktig.

Å gjenoppfinne vekst

Ifølge en studie fra Ellen Mac Arthur Foundation kan EU spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter snur om fra industrialdertenkning til sirkulærøkonomisk tenkning.

Dette er hva vi mener når vi snakker om å gjenoppfinne vekst. Det er en stor utfordring. Vi må samarbeide på tvers av gamle og nye systemer og sammen hente ut kombinatoriske effekter og gevinster som god innovasjon innebærer.

  Illustrasjon: Fra boka «Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft» av Truls Berg (Hegnar Media).

Fordelene er mange for dem som lykkes med omstillingen: økt vekst, konkurransefordeler, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede. I tillegg kan det bety mer enn to millioner nye jobber innen 2030, ifølge EU-kommisjonen. Imidlertid har det vist seg å være en tornefull vei for de som har gått foran, og det er mye ugjort.  

Ekspertmiljøet Circle Economy i Nederland er kommet fram til at kun 9 prosent av verdens ressurser går i kretsløp, så her er potensialet stort.

Er virksomheten DU jobber i bærekraftig i morgen?

Les også