5 spørsmål om mikroplast i ferskvann

Hvordan løse utfordringene med plastsøppel i vann? 

Vi spør førsteamanuensis Martin Warner ved Institutt for biologi ved NTNU.

Vi vet at innvikling i plast og plast i mage og tarm skaper store problemer for sjøfugl, skilpadder og annet marint liv. Vi aner ikke hva mye plastsøppel gjør med dyr som lever i ferskvannsøkosystem.
Vi vet at innvikling i plast og plast i mage og tarm skaper store problemer for sjøfugl, skilpadder og annet marint liv. Vi aner ikke hva mye plastsøppel gjør med dyr som lever i ferskvannsøkosystem. (Foto: Oregon State University)

Vi spør førsteamanuensis Martin Warner ved Institutt for biologi ved NTNU.

  • Maritim

- Hva er de viktigste forskjellene mellom plastavfall i ferskvann og hav?

- Viktigst er den offentlige oppmerksomheten. Folk flest vet at vi har et stort problem med plast i havet. Bilder av døde albatrosser med magen full av plast har blitt symbolet på Anthropocene, vår geologiske epoke, hvor menneskelige aktiviteter får globale følger. I den forstand er det eneste positive aspektet ved marint plastsøppel at vi kan kommunisere det større problemet med globale endringer. 95 prosent av forskningen er om havavfall, men en overveldende andel av plast produseres og brukes på land. Over 80 prosent av plastavfallet i havet kommer fra landbaserte kilder. Vi mister en større del av bildet om vi ser kun på havet.

- Hvorfor er plastforurensing i ferskvann en større utfordring?

Førsteamanuensis Martin Warner ved Institutt for biologi ved NTNU. Foto: Thor Nielsen

- Selv om kunnskapen om omfanget er begrenset, så vet vi at forurensingen av mikroplast i elver og innsjøer er den samme som i hav. Ferskvannsøkosystemer trues på flere måter, f.eks. av tørke, kjemisk forurensing og strukturell nedbryting. Plastsøppel er en annen fare og fortjener vår oppmerksomhet. Dette var motivasjonen bak publiseringen av vår åpent tilgjengelige bok om ferskvannsmikroplast. Men jeg vil ikke fremheve en foran en annen; forurensing i hav og ferskvann er like relevante. Allikevel, for å løse dette trenger vi å se på kildene til plastrester siden de er landbaserte og derfor nærmere ferskvannsøkosystem.

- Hvordan innvirker plastsøppel i ferskvann dyre- og plantelivet?

- Vi vet lite om de økologiske følgene av plast. Vi vet at innvikling i plast og plast i mage og tarm skaper store problemer for sjøfugl, skilpadder og annet marint liv. Vi aner ikke hva mye plastsøppel gjør med dyr som lever i ferskvannsøkosystem. Med tanke på mikroplast, så er den vanlige oppfattelsen at jo mindre plastsøppelet er, jo flere arter – spesielt på bunnen av næringskjeden – kan svelge det. Forskning viser også at mikroplast kan transporteres gjennom næringskjeden, f.eks. om et rovdyr spiser et bytte som har svelget plast. Toksikologiske data indikerer at mikroplast i laboratorieundersøkelser får negativ effekt kun ved svært høy konsentrasjon, men vi vet ingenting om økologiske langtidsvirkninger.

- Hvordan kan utfordringen med plastforurensing løses best?

- Vi må erkjenne at vi lever i plastalderen med alle dens fordeler og ulemper. Plast er integrert i teknologi, samfunn og dagligliv. Plast er billig og det oppmuntrer til engangsbruk. Ikke gjenbruk og resirkulering. Istedenfor å bruke produkter i en begrenset periode, ofte kun en gang, og så kaste dem, er det avgjørende å redusere, gjenbruke og resirkulere. Plastindustrien og forhandlere må redesigne materialene, produktene og tjenestene radikalt.

- Hva bør forskningen konsentrere seg mest om?

- På kort sikt må vi tette kunnskapshullene om innvirkningen plast har på ulike økosystem – inkludert vår egen helse. På lengre sikt trenger vi et grundigere syn på Anthropocene; at menneskenes aktiviteter leder til utallige globale følger. Plastforurensing er kanskje den mest synlige formen for globale endringer, men vi trenger et omforent syn på hvordan vi endrer økosfæren for å takle utfordringene effektivt. Inkludert global oppvarming, tap av levested, urbanisering og forurensing.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå