Energidata – proptech

Hvordan kan energidata forlenge levetiden på bygg?

Smarte målere har gitt oss lett tilgjengelige data om energiforbruk, men de har sine ulemper.

Da vi vet at 80 prosent av bygningsmassen skal bestå i 2050, må vi også få med oss eksisterende bygningsmasse, skriver Tommy Hagenes.
Da vi vet at 80 prosent av bygningsmassen skal bestå i 2050, må vi også få med oss eksisterende bygningsmasse, skriver Tommy Hagenes. (Illustrasjonsfoto: Malling & Co )

Smarte målere har gitt oss lett tilgjengelige data om energiforbruk, men de har sine ulemper.

Det er en kjensgjerning at byggene våre står for ca. 40 prosent av energiforbruket vårt. Vi har også i mange år snakket om EOS (Energioppfølgingssystemer) og hvordan alle bygg har et enormt potensial for å spare energi.

I 2019 startet utrulling av smarte målere som bidragsyter håpet skulle være et unikt verktøy for energiledelse, slik at ikke bare de største og nyeste byggene våre har dette. Da vi vet at 80 prosent av bygningsmassen skal bestå i 2050, må vi også få med oss eksisterende bygningsmasse.

Dette er ikke noe vi kan bygge oss fra, vi må være bakoverlente og tenke på eksisterende bygningsmasse.

 

Smarte målere hjelper i dag strømselskapene til å enkelt dele informasjon om målerstand og letter prosessen med å overføre kunder mellom selskaper. Det gir deg også mulighet til å se hvor mye energi du bruker per time. Dette er i dag forsinket data, det vil si at du får se energiforbruket ditt i dag i morgen.

Dette har gitt oss lett tilgjengelige data om energiforbruket, men det er to ulemper med dette.

Historisk data kontra sanntidsdata

Den første ulempen er at vi ikke har sanntidsinformasjon. Energi på næringsbygg i dag er ofte styrt etter hvor stort effektledd du har. Så det å bruke mye energi på en time kan gi en stor forskjell på strømregningen, samt muligens problemer for nabolaget ditt som du deler samme trafostasjon med. Så det å få vite i morgen at kl. 08.00 i går var det ekstremt forbruk blir som å få vite i morgen at du kom til å falle ned stigen i dag.

 

Forbruket når man ser dette på timenivå vil gjerne se slik ut. Her ser det ikke ut som noe veldig unormalt. Bygget bruker mest energi mellom 06.00 og 18.00 i henhold til bruksmønster på leietaker og teknisk utstyr. Dette er den type info vi alltid har hatt tilgjengelig. Ulempen her er at vi kun ser verdier hver time.

Smarte målere har gitt oss HAN

Så selv om smarte målere kun samler data hver time i skyen, har det gitt oss «et sugerør» for den virkelige verdien. Alle målere har fått en HAN-port.

 

HAN står for «Home Area Network» og kan enkelt gi oss detaljert data om alt som skjer på bygget. Det som er spesielt interessant i denne omgang er strømforbruket i sanntid, altså effekten vi tar ut.

Effekten vi kan lese av en måler slik som dette, viser oss hvor mye energi vi faktisk bruker akkurat dette sekundet. Dersom vi går tilbake til samme bilde som vi hadde av timeverdiene ser vi da noe helt annet bilde av dette bygget. Bygget som så helt friskt ut, er egentlig et sykt bygg.

 

Dette bildet gir oss et mer riktig bilde av bygget, og det som er oppsiktsvekkende er hvordan bygget bruker dobbelt og i perioder tredobbel av øyeblikks effekten på bygget. Dersom vi zoomer oss lenger ned i dataen ser det ikke noe bedre ut.

 

Når vi kommer ned på dette nivået kan vi med litt bakgrunnskompetanse skjønne fort at her er det en stor last som slår inn og ut konstant. Et slikt «trappetrinns bilde» indikere at elkjelen på dette bygget slår inn og ut på 5 minutters intervaller. En elkjel er gjerne primær eller sekundær varmekilde i et bygg som har vannbåren varme. Denne består gjerne av flere trinn slik at den skal finne den optimale temperatur. Dette tilfelle vi ser her er rett og slett en feilprogrammert elkjel som da slår inn og ut noe som vil resultere i en relativ dyr og viktig komponent som ikke vil oppnå levetiden sin.

 

Dette er informasjon vi gjerne aldri har hatt tidligere og ny teknologi som begrepet «Proptech» og Eiendomsteknologi er fellesbegrepet på den teknologiske veksten vi nå ser i næringsbyggene våre. Dette gir oss en fasit over hvordan byggene våre egentlig er styrt.

 

Vi har en unik mulighet som gjør at alle bygg der ute kan enkelt få et energioppfølgingssystem. Ifølge Enova vil EOS gi oss en besparelse på mellom 3-5% (av og til mer) ved at feil i drift og tekniske anlegg avdekkes tidligst mulig. I tillegg ser man gjerne en energibesparelse på 5-10% ved enkle grep. Enova mener også at med EOS verktøyet kan driftspersonellet avdekke og dokumentere dårlige løsninger, forslå driftsforbedringer, delta i planlegging av endringer, etterprøve tiltak og synliggjøre sin egen rolle langt bedre enn uten EOS.

Proptech gjør at vi kan jobbe mer bærekraftig, dette er nok et eksempel som viser at Proptech + Bærekraft = Sant.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå