5 spørsmål om hustak

Hvilke takskader er de vanligste? 

Vi spør forsker Lars Gullbrekken ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner ved Sintef Byggforsk.

Ekspertene ser nye muligheter og løsninger for fremtidens tak. Eksempler er større tretak og integrering av solceller, og utnyttelse av takflater til fordrøyning og som uterom (blågrønne og blågrå tak).
Ekspertene ser nye muligheter og løsninger for fremtidens tak. Eksempler er større tretak og integrering av solceller, og utnyttelse av takflater til fordrøyning og som uterom (blågrønne og blågrå tak). (rise)

Vi spør forsker Lars Gullbrekken ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner ved Sintef Byggforsk.

  • Bygg

- Hvordan lufter man tak?

- Luftede skrå tretak er en vanlig konstruksjon i Norge. Luftede tretak bygges med en luftet spalte under taktekningen. Det er to hovedårsaker til at tretak må luftes: Den ene grunnen er for å unngå oppvarming av taktekningen og dermed smelting av snø på taket som fryser igjen på de kaldere lavere delene av taket. Den andre er for å ventilere ut fukt fra konstruksjonen.

- Hva slags skader oppstår oftest?

- Sintef Byggforsks byggskadearkiv er sammen med Byggforskserien en av landets viktigste kilder til kunnskap om skadetyper og -årsaker. Skadearkivet viser at nedbør er hovedutfordringen for flate tak og terrasser mens luftlekkasjer og transport av fuktig luft innenfra er en vel så stor utfordring for luftede skrå tretak. Typiske nedbørsskader for flate tak og terrasser er vannlekkasjer fra regn og snøsmelting samt overbelastning (snølast).

- Hva er fordeler og ulemper med flate og skrå tak?

Lars Gullbrekken ved Sintef Byggforsk. Foto: SINTEF Byggforsk

- Mytene vil ha det til at flate tak er mer sårbare for problemer enn skrå tak. Etter antallet skadesaker i Sintef Byggforsks byggskadearkiv å dømme holder ikke påstanden vann. 40 prosent av takskadesakene er knyttet til skrå tak, mens knapt 20 prosent gjelder flate, kompakte tak. Arkivet gir imidlertid ikke et komplett bilde av byggskadeomfanget i Norge og vi kan derfor ikke med sikkerhet avkrefte påstanden. Sintefs erfaring er likevel krystallklar: Så lenge taket prosjekteres og utføres riktig, er begge taktypene robuste og trygge.

- Hvilke takkonstruksjoner er de mest utfordrende?

- Byggskader på takterrasser er en gjenganger. 80 prosent av terrasseskadene skyldes nedbør. Til sammenligning er nedbør årsak til bare en tredjedel av alle skadene på skrå tretak. Dette viser at utfordringene er ulike for de to taktypene. En hovedårsak til skader på terrasser er vannlekkasjer i overgangen mellom takmembran og yttervegg/balkongdør. I tillegg gir opphold og trafikk på terrassen en ekstra belastning på takmembranen som må være hensyntatt ved utførelse.

- Hva er viktigst å forske på fremover?

- Samfunnsutfordringene krever utvikling i byggenæringen. Vi ser nye muligheter og løsninger for fremtidens tak. Eksempler er større tretak og integrering av solceller, og utnyttelse av takflater til fordrøyning og som uterom (blågrønne og blågrå tak). Fremtidens bygninger generelt og tak spesielt vil i økende grad fremstilles industrielt hos bedrifter med ekspertise innen automatisert produksjon. For å oppnå best mulige løsninger er det også behov for byggeprosessrelaterte endringer. Design og løsninger må utformes i et tett samarbeid mellom arkitekt, prosjekterende, leverandører og utførende.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå