Alle kjenner historien om gigantiske Kodak som gikk konkurs, med digital kamera godt gjemt i kjelleren, prøvde man å undertrykke teknologien. I dagens byggebransje skjer det mye, men vi henger langt bak de fleste andre bransjer.
Dersom man ser mot McKinsey sine rapporter fra 2015 vises det at byggebransjen ligger på nest sisteplass, rett over «Agriculture and hunting» på Digitalisering. Henger vi da med?
Vi har noen faggrupper som er mer utsatte enn andre, og det er helt klart at vi har mye å lære fra andre bransjer. Standardisering og det å redusere mennesketimer er en utfordring vi har prøvd å løse lenge. Utfordringen foruten kostnader, er ferdigstillelse av byggeprosjekter.
Vi sier bygget er ferdig, men faktum er det dessverre at vi svært sjelden fullfører i tide, og det er ofte altfor mange feilleveranser.
ITB-rollen – en kortsiktig løsning
ITB-rollen (ITB: integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) har kommet for å løse problemet med bygg som ikke fungerer med en gang, og ha «eierskapet» eller tildele eierskapet til de ulike tekniske aktørene, da det gjerne er 2-15 fag involvert på enkelte tekniske komponenter.
Dersom man hadde løst standardiseringen hadde vi kanskje klart oss uten dette årsverket på enkelte prosjekter. Men jeg anerkjenner at ITB-rollen er nødvendig og besparende i dag, spesielt der byggherren kontraherer aktører etter en standard totalentreprise.
Men ITB-koordinatoren er ikke løsningen på lang sikt. Det blir som å øse en synkende båt istedenfor å reparere hullet.
Klarer vi å bygge bærekraftige bygg, når vi ikke har bærekraftige forretningsmodeller?
Er SD-anleggets tid forbi?
I starten av 90-tallet måtte man virkelig jobbe hardt for å få et SD-anlegg (SD: sentraldrift) inn i et bygg. Eier av bygget måtte forstå hvorfor dette var et behov. Heldigvis kom det noen linjer i TEK'ene som beskrev at byggene skulle styres energieffektivt, da ble SD-anlegget helt selvsagt i større bygg.
Tidligere var et fungerende SD-anlegg helt avgjørende for om et bygg var energieffektivt, jeg har selv vært med å spare 30 til 40 prosent på enkelte bygg som ikke hadde SD-anlegg.
Dagens tekniske anlegg er blitt mer og mer selvstendige. Ventilasjonsanlegget leveres som oftest med internautomatikk, og man har til og med anerkjente undersentraler i internautomatikken. Argumentet om fleksibilitet er derfor helt borte.
Videre kommer varmeanleggene med ferdig automatikk, og dette fungerer også helt på egen hånd, og da gjerne med flere funksjonaliteter enn det SD-anlegget hadde, samt der man har vannmengder fra pumper, eksisterende temperaturføler på pumper osv.
I dag leverer man mye dobbelt på komponentnivå, og hvorfor er det slik? Vi er nødt til å forenkle, men skorter det rett og slett på kompetansen til aktørene?
Etter en befaring på et næringsbygg kom jeg over en løsningen der det var levert tre ulike systemer som ikke snakker sammen. Det var en rehab som ble gjort for to år siden, for å spare penger.
Jeg fant at det var et system som styrer ventilasjonanlegget og et eget system som styrer kjølebaffler. SD-anlegget overvåker og radiatorer styres manuelt. Dette kan også styres og stilles justerbart settpunkt på samtlige. Lurer du på hvem brukerene trykker på? På befaring kjølte vi, stengte ventilasjon og hadde full guff på radiatorerne.
Det jeg så er ikke et uvanlig syn, og jeg mener at når vi som bransje gjør dette, har vi feilet.
Skroter E18-utbygging til Asker: – Ubegripelig
Kjemper for at energieffektive bygg skal styres riktig
Jeg kommer fra SD-bransjen, har jobbet med SD-anlegg i 12 år og er en SD-forkjemper i blodet. Men det betyr ikke at jeg på død og liv skal kjempe for utdaterte protokoller som krever ekstremt mye ingeniørtid, som igjen blir kostbart. Det betyr at jeg kjemper for energieffektive bygg som skal styres riktig, og at de på den måten blir smarte. Og det er akkurat slike løsninger som gjør at man velger å bygge på en smart måte.
Jeg er en SD-forkjemper i blodet. Men det betyr ikke at jeg på død og liv skal kjempe for utdaterte protokoller som krever ekstremt mye ingeniørtid.
Tommy Hagenes
Jeg har tidligere styrt pumper og varmeanlegg på SD-anlegg, men etter å ha sett hvordan de nye selvstendige anleggene fungerer, forstår jeg ikke at vi fortsatt tillater at hele pumpeautomatikken kobles ut og erstattes med kontaktorer som slår inn og ut med en «smart alternering» ved tvillingpumper. Vi overstyrer altså med noe som er dårligere og dyrere, fremfor å bruke de funksjonene sånn som de er. Hvorfor tar vi inn ekstra følere når vi allerede har mange følere vi kan «snakke» med?
Svaret kan være fordi vi har for mange protokoller og gatewayer å forholde oss til. Jeg var lenge forkjemper for BACnet og har tatt sertifisering på tyskengelsk, men tiden har gått fremover. Det har ikke BACnet.
Om man ser på «Smart by powerhouse», den nye veilederen for smarte bygg, sier man implisitt at for å nå nivå 3 er det kun åpne API og IT som må kompensere for manglende sikkerhet. Er det da riktig å prøve å rette på BACnet eller bør man da gå over til ett standarisert IT-språk?
Skifter ut leverandører som ikke blir med på endring
Det siste året har jeg jobbet med mange smarte prosjekter, blant annet Atea sitt smarte bygg i Stavanger. Her han man sett på eiendomsbransjen som en meget viktig aktør, men med mange lukkede protokoller. Man valgte å standarisere seg på IP og åpen API på toppnivå. Dette gjorde at de leverandørene som var tiltenkt jobben ble skiftet ut for å få inn noen som ønsket å være med på dette. Dette synes jeg også er veldig rart, hvorfor ønsker man ikke å være på denne endringen?
Med flere og flere standariserte systemer blir SD-anlegget i grunn et SCADA/Toppsystem. Det vil si en plass for å visualisere data og behandle data som fører til «big data» og maskinlæring.
Når det gjelder brukervennlighet, oversiktlighet, intuitiv brukeropplevelse, mobilvennlig med mer kan man selv bedømme svaret basert på bildet under som er hentet fra kravspesifikasjon til en kommune.
Freyr går til sak for å beholde strømmen: – Statnett har vært i sin fulle rett til å ha kriterier
– SD-ingeniørene sitt på unik kompetanse
Data som er i SD-anlegget er også de viktigste data man har i ett bygg for energi og inneklima. Dette er også data man trenger å lese/skrive til dersom man skal kutte ut doble komponenter, samt for å ha mulighet til å bruke smart office slik at brukerene kan være i fokus.
Når man ser videre på selskaper som Google, Amazon, Microsoft, Atea og Telenor, er det selskaper som er i en helt annen klasse når det gjelder data og visualisering. Her er det egne avdelinger som jobber kun med visualisering og hvordan vi skal forstå data uten å ha kunnskapen. Hvordan vil IT påvirke denne bransjen? Blir SD spist opp? Blir det samarbeid? Eller blir det en kamp i ulike retninger?
Kompetansen som SD-ingeniørene har mener jeg er helt unik! Hvem i byggebransjen har en så tverrfaglig kompetanse, som må forstå hva alle de andre tekniske fagene gjør for å sy dette sammen?
Om jeg hadde vært byggherre hadde jeg ansatt SD-ingeniørene ti av ti ganger! Jeg gjorde faktisk det da jeg var teknisk forvalter. Jeg har stor tro på at kompetansen her vil være en driver for innovasjon, men kanskje som støttespillere, byggherre og rådgiverkompetanse.
Hvem tror du blir den neste Kodak i byggebransjen?
Innlegget ble først publisert på Tommy Hagenes' Linkedin-profil og er gjengitt med tillatelse.
Freyr: Kastet ut av nettkøen – krever å beholde strømtilgangen
