Etter en værmelderkarriere i TV2 har Siri Kalvig etter eget ønske startet på en omvendt karrierestige i værvarselselskapet Storm Weather Center. Nå er hun blitt en del av utviklingsavdelingen etter å ha vært både gründer og administrerende direktør.
De siste årene har handlet om å gjøre ferdig en Nærings-ph.d. i offshoreteknologi som hun tar ved siden av jobben.
– Enkelt forklart forsker jeg på hva som er effektene av bølgene på vinden. Vinden lager bølgene på havet, men når du har fått bølger, påvirker de vinden. Forskjellige bølgetyper påvirker vinden på ulike måter. Varslingsmodellene våre i dag ser ikke effektene av de ulike bølgene. Det har mye å si hvor mye vindkraft som kan produseres og hvordan design av vindturbiner skal være for å maksimalt utnytte vindressursene, sier Kalvig.
.png)
Les også: Mener flere i byggebransjen bør ta en doktorgrad
Skjer for lite i Norge
Ifølge Kalvig finnes det en del forskning på bølger, men lite akkurat på det området hun studerer. Klimaengasjement og muligheten til å kombinere det med jobben er en viktig motivasjon for at hun valgte forskningskarriere.
I tillegg vil resultatene kunne brukes mot internasjonale kunder. Særlig Tyskland og England har kommet lenger enn Norge med vindkraft.
– Jeg håper at det blir mer fokus og omlegging til mer fornybar energi i Norge. Olje- og gassnæringen har blitt en sovepute for mange her. Den marine kompetansen innen oljebransjen kan for eksempel brukes innenfor offshore vindkraft.
Les også: Disse teknologilederne styrer de største budsjettene
Veksler mellom to verdener
Kalvig ble ferdig med hovedfag i meteorologi i 1995. For å starte på doktorgraden i 2009 måtte hun bruke litt tid på å friske opp kunnskapene særlig innenfor matematikk. Nå planlegger hun å bli ferdig med avhandlingen til sommeren.
Gjennom hele perioden har hun kjent på forskjellene mellom forskningsverdenen og næringslivet.
– I forskningsverdenen går ting mye saktere. Det er et helt annet press. Hverdagen min har forandret seg. Før jobbet jeg mye mer med å hente inn nye kunder og investeringer til selskapet. Nå handler det mer om forskning og studier.
Les også: Så mye bruker norsk næringsliv på forskning
Flest innenfor mat og helse
Nærings-ph.d. er en ordning som har vart siden 2008. Det er Forskningsrådet som administrerer og finansierer ordningen.
Seniorrådgiver Annette L. Vestlund i Forskningsrådet sier til Teknisk Ukeblad at det har blitt bevilget støtte til 178 prosjekter fra 2008 og frem til i dag. 13 prosjekter har av ulike årsaker blitt avbrutt. Til sammen 20 bedrifter har mer enn ett prosjekt innen Nærings-ph.d.
– Hittil i 2013 er det startet 25 prosjekter. Vi har for tiden ni søknader under behandling. Det betyr i praksis at disse vil få tilsendt kontrakt og bli bevilget i løpet av høsten. Vi forventer også flere søknader i løpet av høsten, men nøyaktig antall er svært vanskelig å forutsi, sier Vestlund.
Hun viser til prosentandel av slike prosjekter fordelt på bransje. 26 prosent av dem som tar slik doktorgrad hører til helse, medisin og bioteknologi. 22 prosent kommer fra bergverk, olje og gass, mens 17 prosent av Nærings-ph.d.prosjekter er innenfor matproduksjon, jord- og skogbruk.
Les også:
Bare 10 tekno-damer på topp 500
– Det må være like lønnsomt med vindkraft i Norge som i Sverige
