Maritim virksomhet og olje- og gass bransjen har nok i større grad enn for eksempel byggenæringen tatt i bruk denne kompetansen, mener Ingvald Strømmen ved NTNU. (Bilde: Sandro Di Carlo Darsa)

DOKTORGRAD I NÆRINGSLIVET

Mener flere i byggebransjen bør ta en doktorgrad

NTNU-dekan.

– Jeg etterlyser en større debatt rundt doktorgrader i det norske næringslivet. Flere næringer bør fokusere mer på å skaffe seg den type kompetanse, for eksempel byggenæringen, sier Ingvald Strømmen, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. 

Strømmen påpeker at det er forskjeller i norsk næringsliv når det gjelder doktorgradskompetanse.

– Maritim virksomhet og olje- og gassbransjen har nok i større grad enn for eksempel byggenæringen tatt i bruk denne kompetansen. Slik kunnskap vil øke forskningskompetansen i næringslivet og gi store konkurransefortrinn. Kandidatene vil være i næringslivet og i offentlig forvaltning i 30-40 år og kan bidra med å utfordre etablert kunnskap.

Les også: – NTNU er for dårlig på prosjektering og prosjektledelse

Bør brukes oftere

I Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) informeres medlemmer om mulighetene til å ta et nærings-phd, en treårig utdannelse der kandidatene tar en vanlig doktorgrad samtidig som de er ansatt i en bedrift.

Problemstillingen kandidaten jobber med har en relevans for bedriften og foretaket har betydelig større innflytelse på tema for en phd enn i andre programmer.

– Jeg opplever at det blir stadig mer aktuelt, og flere av våre medlemmer innenfor bygg- og anleggsektoren blir med i forskningsprosjekter og tar en nærings-phd, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Forskningsrådet og RIF er enige om at ordningen med nærings-phd bør brukes langt oftere i byggebransjen og spesielt hos rådgiverne.

– Det er høyst aktuelt å samkjøre en SFI-ordning for byggeprosess med relevante nærings-phd-er slik at studentene blir en del av et større forskningsmiljø, sier Skudal Hansteen.

SFI-ordningen er Sentre for forskningsdrevet innovasjon og skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøer.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Ingvald Strømmen, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, påpeker at det er forskjeller i norsk næringsliv når det gjelder doktorgradskompetanse. Foto: Kai T. Dragland Photographer: Kai T. Dragland

Kan havne mellom to stoler

Sebastiano Lombardo fikk tilbud om å søke på en doktorgrad etter endte studier på NTNU, men arbeidslivet fristet mer.

Nå holder han på å fullføre en nærings-phd samtidig som han er leder for innovasjon i Norconsult.

–  Nærings-phd er en genial ordning fordi den åpner opp for en forskningskarriere samtidig som man kan være i jobb. Men samtidig krever den veldig mye innsats og tid. En annen ulempe kan være at man er i grenselandet mellom akademia og arbeidspraksis. Starter man et forskningsprosjekt som er for akademisk kan det blir vanskelig å tilpasse det til bedriften og man havner mellom to stoler.

Lombardo presiserer at det er ikke en unnskyldning til å la være å ta en doktorgrad.

– Denne utfordringen kan man løse ved å igangsette forskningsprosjekter som er strategiske for den næringen man kommer fra, og etterstrebe en tettere dialog mellom akademia og bransjen. Får man til den balansegangen vil det være mer spennende for flere ta en doktorgrad mens de er i arbeid.

Sebastiano Lombardo ved Norconsult mener at næringsphd er en genial ordning, men krever mye tid og god planlegging.
Les også:

Norge mangler rådgivende ingeniører til vei og jernbane

Nær halvparten som tar olje-relatert doktorgrad i Norge er utlendinger

Dette er Norges mektigste teknologer