Svein Richard Brandtzæg, Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen, Ole Jørgen Haslestad, Claus True Hougesen, Martin Tiffen, Herlof Nilssen og Steinar Våge er blant teknologene som leder Norges største virksomheter. (Bilde: Montasje)

INGENIØRER SOM TOPPLEDERE

Dette er Norges mektigste teknologer

Leder noen av Norges største virksomheter.

Om undersøkelsen

  • Topplederundersøkelsen 2012 er utført av Næringsforeningen i Trondheim.
  • Undersøkelsen viser utdanningsbakgrunn til topplederne for de 500 største virksomhetene i Norge etter omsetning.
  • Kilde til virksomhetene er Dagens Næringslivs topp 500-liste fra høsten 2012.
  • Topplederundersøkelsen er gjennomført årlig siden 2010.
  • Undersøkelsen er utført av Kenneth Stoltz og Bing Zhao i Næringsforeningen i Trondheim.

Her er listen over teknologene som leder noen av Norges største virksomheter:

  1. Svein Richard Brandtzæg, administrerende direktør i Hydro, doktorgrad i kjemi fra NTNU og utdannet bedriftsøkonom fra BI.
  2. Ole Jørgen Haslestad, konsernsjef i Yara, sivilingeniør maskin NTH
  3. Martin Tiffen, administrerende direktør i Total E&P Norge, Cambridge University – Engineering Science 1984
  4. Thomas W. Schuessler, norgessjef i ExxonMobil Exploration & Production Norway, utdannet bygningsingeniør ved University of Texas i 1991. 
  5. Steinar Våge, administrerende direktør i Conocophillips Skandinavia, utdannet ingeniør i petroleumsfag ved Rogaland distriktshøgskole i 1987, master i Reservoar Engineering fra 1991.
  6. Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft, utdannet sivilingeniør fra NTH.
  7. Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest, utdannet sivilingeniør fra NTH og ingeniør fra Stavanger Ingeniørhøgskole.
  8. Su-Jou Kim, president og administrerende direktør i STX Norway og STX Europe, Bachelor i Mechanical Engineering fra Seoul National University.
  9. Claus Hougesen, konsernsjef i Atea, Ingeniørgrad fra Odense Technical University i tillegg til MBA.
  10. Helge Singelstad, administrerende direktør i Laco, utdannet ingeniør fra Bergen Ingeniørskole i tillegg til siviløkonomutdanning fra NHH.

Listen bygger på Topplederundersøkelsen 2012, utarbeidet av Næringsforeningen i Trondheim. Undersøkelsen viser utdanningsbakgrunn til topplederne for de 500 største virksomhetene i Norge etter omsetning. Kilde til virksomhetene er Dagens Næringslivs topp 500-liste fra høsten 2012.

Les også: Flere toppledere er teknologer

– Teknologifag skaper ikke ledere

Det finnes ikke forskning som viser at det er forskjell på teknologer eller økonomer som toppledere på grunn av ulik utdanningsbakgrunn, ifølge ledelsesekspert Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI. På grunn av dette er det vanskelig å si noe om de sterkeste eller svakeste sidene ved å ha teknologer som toppledere.

Arnulf mener det er andre faktorer enn utdanningsbakgrunn som avgjør hvorvidt en leder lykkes.

 

– Ingen enkeltstående utdanning som gjør folk til ledere. Derimot er det en risiko dersom ledelse i for stor grad er preget av profesjonell fagbakgrunn. Det er ingen grunn til å anta at det ledelsesmessige drar fordeler av bestemte fag, snarere tvert i mot, sier Arnulf, som er førsteamanuensis ved høyskolen.

Les også:

– Teknologer kan ikke lede

– Ingeniører mangler ledertrening



Like barn leker best 

Hvorvidt ingeniører eller økonomer har blitt sett på som best egnet til å lede virksomheter, har variert gjennom tidene, ifølge Arnulf.

 

At det nettopp er personer med økonomi- eller ingeniørbakgrunn som dominerer som ledere, mener Arnulf kan forklares med at dette harmonerer med forestillingene om hva som er akseptable utdanninger.

– Personer fra de samme miljøene går gode for hverandre. De har gått på de samme skolene, har felles erfaringer og felles referanser. Du stoler ikke på folk som har annen bakgrunn, sier Arnulf.

Les også: Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

Ønsker flere ingeniører som ledere

Historisk sett var det ingeniører som gikk i bresjen for norsk lederopplæring og startet den, ikke økonomene, ifølge organisasjonspsykolog Paul Moxnes.

– Økonomene har kommet etterpå. Norges første professor i organisasjonspsykologi var ingeniør, ingeniører ledet og utviklet lederutdanningen ved for eksempel Statens teknologiske institutt. En gang var det selvsagt at ingeniørene var godt egnet for lederskap. I dag er økonomene mer skoler i dette, de har mer psykologi på pensumlistene, sier Moxnes, som er fagansvarlig for Samspill og ledelse ved AFF og tidligere professor ved Handelshøyskolen BI.

– Når også ingeniørene skolerer seg i lederskap, for det er faktisk noe som kan læres, kan de komme tilbake og ta igjen det de har tapt for økonomene. Jeg ønsker ingeniørene velkommen tilbake i flere ledende stillinger, sier Moxnes.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Personlighet viktigere

Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, mener personlighet og erfaring er langt viktigere faktorer enn utdanningsbakgrunn for å vurdere en leder.

– Og det er ganske stor variasjon i personligheten blant ingeniører, sier Lerø.

Utdanningsbakgrunn kan imidlertid ha betydning for hvordan en leder løser ulike oppgaver, ifølge Lerø.

– Har du teknologbakgrunn, så tror du på det instrumentelle, du tror på teknologi og menneskers evne til å finne løsninger. Har du økonomibakgrunn, så begynner du med regnearkene, sier Lerø, som mener ingeniører i toppledelsen kan gi mer langsiktighet i virksomheten.

– Teknisk kompetanse er på mange måter basiskunnskaper for å drive bedrift, så det er ikke rart at ingeniørene er populære som toppledere, sier Lerø.

Les også:

I dette firmaet har alle ansatte aspergers

Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene

Nå kan du sjekke ingeniørlønna

Her er Norges rikeste ingeniører