Sykkel i kollektivfelt

Høyesterett forkastet anke fra syklisten som brukte kollektivfelt i stedet for sykkelstien

Høyesterett har forkastet anken fra en syklist som ble bøtelagt for å ha syklet i kollektivfeltet.

Kan  man sykle i kollektivfeltet i rushtrafikken, når det er andre alternativer – selv om det betyr at du selv må bruke lenger tid på sykkelturen? Nei, slår Høyesterett klart fast i en ny dom.
Kan man sykle i kollektivfeltet i rushtrafikken, når det er andre alternativer – selv om det betyr at du selv må bruke lenger tid på sykkelturen? Nei, slår Høyesterett klart fast i en ny dom. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

Høyesterett har forkastet anken fra en syklist som ble bøtelagt for å ha syklet i kollektivfeltet.

Syklisten Ivar Grøneng (56) har hevdet at han ikke var til hinder for trafikken da han syklet midt i kollektivfeltet på E18 Mosseveien ut av Oslo mot Ulvøya høsten 2018.

Han ble først frikjent i Oslo tingrett, men saken ble anket til Borgarting lagmannsrett, der han ble dømt til å betale en bot på 8.500 kroner. Han nektet å betale boten og anket saken til Høyesterett.

Det sentrale spørsmålet i saken er om syklisten hindret flyt i trafikken da han syklet i kollektivfeltet.

Forstyrret trafikken unødig

Høyesterett skriver i sin vurdering at syklistens ulemper ved å måtte sykle en omvei på en gang- og sykkelvei må veies opp mot trafikkavviklingen på stedet.

Retten kom til at syklistens valg av å prioritere sin egen sykling i kollektivfeltet fremfor trafikkavviklingen, forstyrret trafikken unødig.

En enstemmig høyesterett kom videre til at syklisten hadde opptrådt i det minste bevisst uaktsomt.

Det var Rett24 som omtalte Høyesterettsdommen først.

Vinket inn av politiet

Grøneng ble vinket inn av politiet da han syklet mot hjemmet sitt utenfor Oslo. Han ble først ilagt en bot på 7.000 kroner. Den vedtok han ikke og påberopte seg retten til å bruke kollektivfeltet istedenfor en gang- og sykkelsti.

Påtaleansvarlig i saken, statsadvokat Monica Krag Pettersen, mener spørsmålet er hvordan det vil bli hvis bussene skal vike for syklene i kollektivfeltet på et tidspunkt der det er press på veiene ut av byen.

– Syklister har, som andre trafikanter, en plikt til å vurdere sin egen plassering i trafikken opp mot hensynet til andre, sier hun.

Les også

Tok ikke hensyn

Dommen i Høyesterett peker på at det å forsinke trafikken på en hovedvei ut av Oslo, ikke er en privatsak:

«Eitt av føremåla med vegtrafikklova § 3 fyrste ledd er som nemnt å lette trafikkavviklinga.
Dette gjeld også ved kortvarige forstyrringar, sidan også slike skapar kø – som i seg sjølv
forsterkar forstyrringa av trafikkflyten. Kø som oppstår som fylgje av ei hindring eller
forstyrring, vil ikkje nødvendigvis bli borte samstundes med bortfallet av hindringa eller
forstyrringa. Etter mitt syn må omsynet til trafikkflyten vega tungt når det er tale om
rushtrafikk i ei utfartsåre frå ein stor by», skriver høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg, som har ført dommen i pennen.

Hadde alternativer

Høyesterett slår fast at syklisten hadde alternativer til å sykle i kollektivfeltet, selv om syklisten selv i så fall måtte ha satt ned farten for å ta hensyn til andre syklister og gående på gang- og sykkelstien. 

I dommen slår Høyesterett fast at Grøneng visste at trafikantene bak ham ikke kunne passere, og at det ville kunne oppstå kø. Dommer Berg beskriver lagmannsrettens konklusjon som treffende:

«'A [tiltok] seg bevisst en rolle hvor han regulerte trafikken ut fra sin kjøremåte og sine behov'. På den same måten som lagmannsrettens fleirtal meiner eg at dette i det minste er medviten aktlaus framferd», heter det i dommen.

Ivar Grøneng har vært støttet i saken av Norges Cykleforbund og Syklistenes Landsforening.

Les også

Kommentarer (42)

Kommentarer (42)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå