Luftkvalitet i norske byer

Historisk: For første gang er luftkvaliteten i nesten alle norske kommuner innenfor kravene

Alle holdt seg innenfor grenseverdien for nitrogendioksid i 2018, kun to kommuner brøt grensen for svevestøv.

Fra arkivet: Oslo-kartet viser årsmiddelverdien for nitrogendioksid (NO2) 21. juni 2016. Områder i rødt lå over grenseverdien.
Fra arkivet: Oslo-kartet viser årsmiddelverdien for nitrogendioksid (NO2) 21. juni 2016. Områder i rødt lå over grenseverdien. (Foto: Nilu)

Alle holdt seg innenfor grenseverdien for nitrogendioksid i 2018, kun to kommuner brøt grensen for svevestøv.

Hvert år dør rundt 1700 personer i Norge som følge av høye nivåer av det fineste svevestøvet, PM 2,5, ifølge Det europeiske miljøbyrået (EEA). Over 15.000 friske leveår gikk tapt i Norges befolkning i 2016, ifølge Folkehelseinstituttet. 
 
Derfor er det godt nytt når Miljødirektoratet melder om historisk god luftkvalitet i norske kommuner i 2018.
 
Samtlige norske kommuner holdt seg innenfor grenseverdien for utslipp av nitrogendioksid (NO2) i fjor. Grenseverdien ble innført i 2002, og tidligere har det vært for høye verdier i flere norske byer. Selv om Oslo i både 2017 og 2018 havnet akkurat på grenseverdien på 40 mikrogram per kubikkmeter, oversteg heller ikke hovedstaden maksimumsgrensen.
 

Samtidig holdt nesten alle kommuner seg under grenseverdien for svevestøv (PM10). Det var kun Hamar og Elverum som brøt denne grenseverdien, noe de gjorde for første gang siden grensen ble satt. Det viser den foreløpige oppsummeringen av den lokale luftkvaliteten i 2018, opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

Nitrogendioksid (NO2): Grafen viser den høyeste gjennomsnittlige årskonsentrasjonen av NO2 målt i 2018. Den oransje linjen er NO2-grenseverdien på 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Kilde: Sentral database for lokal luftkvalitet (SDB). Illustrasjon: Sentral database for lokal luftkvalitet (SDB)

– Kommuner, fylker og staten har jobbet hardt for å redusere eksosutslippene i en årrekke. Det er flott å se at arbeidet gir resultater. Vi er godt fornøyd med at befolkningen i norske byer og tettsteder får bedre luft, sier direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Veitrafikk som hovedkilde

Det er hovedsakelig veitrafikk som er årsaken til at den lokale luftkvalitetene blir forurenset av nitrogendioksid og svevestøv.

Men selv om veitrafikken øker og nordmenn får flere biler, har det ifølge Miljødirektoratet generelt vært en nedgang av utslippene av nitrogendioksider (NOx) de siste 30 årene.

De langsiktige tiltakene med å øke andelen eksosfrie biler, redusere trafikken og tilrettelegge for syklister, forgjengere og kollektivtrafikk, kan dermed se ut til å gi resultater. I tillegg til at det har vært en betydelig utslippsreduksjon fra tunge kjøretøy, samt flere el- og hybridbiler på norske veier og lavere utslipp fra personbiler som bruker fossilt drivstoff.

Svevestøv: Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i ulike kommuner i Norge i 2018. Den oransje linjen viser grenseverdien. Hamar og Elverum brøt grenseverdien i fjor. Kilde: Sentral database for lokal luftkvalitet (SDB)

Tiltakene må fortsette

Den lokale luftkvaliteten blir påvirket av flere faktorer, enten det er arealplanlegging som tilrettelegger for sykkel, gange og kollektivtrafikk, satsing på elbiler og kollektivtrafikk eller værforhold.

Men for å opprettholde god luftkvalitet i årene framover, er det ifølge Hambro viktig at arbeidet fortsetter.

– Vi utelukker ikke at noen byer bryter grenseverdien for NO2 igjen dersom innsatsen med å redusere eksos blir redusert, eller vi får perioder med særlig ugunstige værforhold som inversjon. Det er derfor viktig at arbeidet med gode langsiktige tiltak fortsetter, sier Hambro.

Les også

– Oppmuntrende

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener det er oppmuntrende at alle norske byer har holdt seg under grenseverdiene for den helseskadelige gassen nitrogendioksid denne vinteren. Men i likhet med Hambro mener statsråden at tiltak må stimuleres for å sikre bedre luftkvalitet.

– Selv om vi i Norge er kommet langt, viser dette at vi også må fortsette å stimulere til økt bruk av elbiler og planlegge så det blir lettere å ta kollektivtransport, sykle og gå i byene. I kortere perioder med særlig dårlig luftkvalitet kan det fortsatt være behov for økte bomsatser, datokjøring eller hyppigere feiing av gatene for å bedre luftkvaliteten, sier Elvestuen.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå