– Og så kom olje- og energiminister Terje Aasland med en viktig presisering om at vi skal bruke kraft uten alternativ verdi. Da er det åpenbart mer fornuftig å lage hydrogen enn å la vannet renne ut. Jeg burde ha visst det, sa forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagbladet.
Slik endte hydrogen-debatten mellom ham og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), etter at Borten Moe hadde kritisert Norges hydrogenplaner og beskrevet dem som «kraftproduksjon rett i dass».
Tre prosjekter i Norge
Men skal det egentlig brukes kraft uten alternativ verdi, enten off-grid eller basert på innestengt kraft?
– Nei, det er vel ikke tenkt. Dette er nettbasert, sier Geir Fuglseth, kommunikasjons- ansvarlig i Statkraft.
Statkraft er involvert i tre planlagte prosjekter for grønt hydrogen i Norge, alle med bruk av kraft fra kraftnettet:
- Til stålproduksjon i Mo i Rana (40 MW), sammen med Celsa
- Til maritimt drivstoff på Hitra (10-20 MW), sammen med Aneo/Trønderenergi
- Til industribruk i Tyssedal/Odda (opptil 100 MW), sammen med Tizir og flere
Norske prosjekter vil få strøm fra nettet
Heller ikke myndighetskontakt Tor Kristian Haldorsen i Norsk Hydrogenforum vet om noen norske hydrogenprosjekterer som er off-grid eller basert på kun overskuddskraft.
Unntaket er et lite prosjekt på Hellesylt, hvor det er planer om å lage hydrogen av vannkraft som er innestengt på grunn av svakt nett.
– I Norge vil nok de fleste prosjektene få strøm fra nettet, sier Lars Nermoen i Nel, som produserer elektrolysører på Herøya i Porsgrunn.
Nettopp på Herøya har andre aktører planer om flere store hydrogenprosjekter, både til produksjon av kunstgjødsel og syntetisk drivstoff. Alle med bruk av strøm fra nettet.
– Energi er den største kostnaden ved hydrogenproduksjon, så en del store prosjekter vil nok komme der det er billig energi fra sol og vind som ikke nødvendigvis er koblet til strømnettet. Eksempler på attraktive steder kan være Chile og Australia, selv om de viktigste markedene for oss i dag er i Europa og Nord-Amerika, sier Nermoen.
Equinor skal ikke bruke innestengt energi
Dagen før Statkraft presenterte en stor avtale med Nel, hadde også Equinor lansert en stor satsing på hydrogen. De vil lage blått hydrogen fra gass med CO2-fangst og -lagring et sted på Vestlandet.
Borten Moe er skeptisk også til dette:
– Jeg tror hydrogen har en forse der du har innlåste energiressurser. De kan både være fornybare og fossile. Men forutsetningen er en nærmest ubegrenset tilgang på energi, sa Borten Moe til TU.
Magnus F. Eidsvold i Equinor sier at de ser til steder hvor det allerede finnes landanlegg, for eksempel Kollsnes, Kårstø, Mongstad eller Nyhavna.
– Altså handler det ikke om innestengt energi. Naturgass fra norsk sokkel er regulerbar, da man har mulighet til å justere produksjonen opp og ned på noen av de store feltene, sier Eidsvold.
I Hammerfest har Horisont Energi planer om å lage hydrogen/ammoniakk av gass fra Snøhvit-feltet. Der er det ikke gassrør sørover, og det kan utvinnes mer gass enn LNG-anlegget på Melkøya har kapasitet til å ta imot.
«Bedre å la vannkraften renne ut i havet?»
I Statkrafts tilfelle mente Ola Borten Moe at strømmen åpenbart har en alternativ-verdi. Men olje- og energiministeren svarte at «Det Ola sier, er ikke er det som faktisk skal skje»:
– Vi skal produsere mer kraft i tiden framover. Mye av dette vil være uregulerbar kraft. Når vi ikke har bruk for denne kraften, trenger vi å lagre den i et eller annet medium. Da vil hydrogen være særdeles viktig, sa Aasland til NTB.
Han spurte om det er «bedre å la vannkraften renne ut i havet» eller «stoppe vindmøllene når det blåser for mye».
– Kan bidra med fleksibelt forbruk
TU har spurt Aasland om denne beskrivelsen er presis, og om han er trygg på at hydrogen i Norge vil bli laget av overskuddskraft, ikke bare vanlig produksjon fra kraftnettet - altså stort sett regulerbar vannkraft.
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) svarer skriftlig:
– I de timene det er særlig høy produksjon av vindkraft, kan kraftprisen bli svært lav. I disse timene vil det derfor også kunne lønne seg med hydrogenproduksjon, fordi produksjonskostnadene blir lavere – også om anlegget henter strøm fra nettet, skriver Eriksen.
– Hydrogen kan på denne måten bidra med fleksibelt forbruk som kan være verdifullt i et kraftsystem med en økende mengde uregulerbar kraftproduksjon. Slik er det mulig å både få bedre lønnsomhet i hydrogenproduksjon og samtidig legge til rette for mer fornybar kraft.
Hevder han ikke visste om ministerbesøk
Borten Moe hevdet også at han ikke visste at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) var til stede da avtalen mellom Statkraft og Nel ble offentliggjort. Men på Facebook lenket han til pressemeldingen der Vestre og Aasland er avbildet og sitert.
Borten Moe utdypet også hydrogen-kritikken, flere dager etter at han var gjort oppmerksom på kollegenes rolle i lanseringen.
TU har spurt Borten Moe om hvordan han forklarer dette, men har ikke fått svar. Han har heller ikke svart på om han synes Aaslands beskrivelse av hydrogenplanene i Norge er presis.
