F-35 SIMULATOR

Her trener Norges F-35-piloter på de mest ekstreme operasjonene

Unike bilder fra simulatoranlegget på Ørland.

VIDEO: Dette er blant de første bildene fra det norske simulatoranlegget for F-35.

Unike bilder fra simulatoranlegget på Ørland.

ØRLAND: Vi er langt inne på det strengt graderte F-35-området på Ørland. Mange sluser er passert, alle elektroniske dingser er levert og i hånda får vi et lite kompaktkamera som er forhåndsklarert og har gjennomgått strenge sikkerhetssjekker. Som de første journalistene skal vi gå inn på Norges nye simulatoranlegg for F-35.

Videoen øverst er oppdatert med nye bilder fra simulatoren.

Flysimulatoranlegget for F-35 skal ha kostet omtrent like mye som et fullverdig kampfly. Den simulerer alle de samme funksjonene, og bruker den samme programvaren som de fysiske flymaskinene. Derfor er sikkerheten også like streng her som på de fysiske flyene.

Det er altså ikke hverdagskost at utenforstående får oppleve en slik simulator med egne sanser. Selve simulatoren er for anledningen strippet for all gradert informasjon, og nøysomme prosedyrer er iverksatt idet vi får slippe inn i den nye simulatorbygningen. Høyttaleranlegget annonserer at det nå er uklarerte mennesker på området.

Piloten sitter inne i en kuppel med en fullstendig omsluttende skjerm. Foto: Eirik Helland Urke

Åtte simulatorer

Norge har hele åtte F-35-simulatorer i full skala plassert på Ørland, fordelt på to lokaler plassert rett ved siden av hverandre i speilvendt konfigurasjon. Alle kan kobles sammen med hverandre og instruktøren, slik at den operative treningen blir så realistisk som mulig. Den mest åpenbare forskjellen er at simulatoren står dønn stille på bakken, der en fysisk F-35 kan suse av gårde i 1931 km/t med full last.

– Veldig mange er opptatt av om simulatoren beveger seg fysisk. Det gjør den ikke. Det har så godt som ingenting å si for treningen. Kanskje hvis du flyr en god gammeldags dogfight, men ellers er det hva som foregår på skjermene og det visuelle som betyr noe, sier Thomas «Timber» Harlem til TU. Han er skvadronsjef for den såkalte TTT-skvadronen (Testing, Trening og Taktikk) på Ørland.

Vi brukte ikke mange minuttene inne i simulatoren før vi begynne å kjenne litt på svimmelheten. Grafikken og realismen er massiv. Pilotene klarer seg selvfølgelig fint uten å bli svimle, men blir likevel fort oppslukt av den virtuelle virkeligheten som skapes i simulatoren. Det øker treningskvaliteten.

Før oppstart setter instruktøren seg inn i setet og tar på seg simulatorhjelmen. Den er ikke identisk med hjelmen som brukes i cockpiten på flyene, men den visuelle informasjonen er den samme. Han gir tommelen opp, før stolen glir sakte inn i simulatorkuppelen.

Norske kart

Instruktøren kan følge hele scenarioet fra utsiden, og eventuelt påvirke hendelser underveis. Foto: Eirik Helland Urke

De norske simulatorene er lastet med norske kartdata, med noe ulik oppløsning. For øyeblikket er fire områder i Norge tilgjengelig i spesielt høy oppløsning, deriblant området rundt Bodø. Under vårt simulatorbesøk får vi kun se en ugradert kortversjon fra Florida-området i USA.

Bremseskjermene er for øvrig den eneste særnorske tilpasningen av F-35-simulatoren, slik den også var viktig for de fysiske flyene.

Hver simulator bruker mellom 60 og 70 datamaskiner for å fungere, i tillegg til 25 projektorer som brukes til å vise den simulerte virkeligheten inne i en spesiallaget kuppel. Denne skal ligne mest mulig på opplevelsen av å sitte i en fysisk cockpit. Fra strømmen er skrudd om morgenen på tar det omtrent en time før en simulator er klar til å laste inn dagens oppdrag.

Programvaren i simulatorene oppdateres omtrent samtidig med de fysiske flyene. Etter hvert er planen at simulatorene skal ligge litt i forkant, slik at pilotene får trening på den nye programvaren før de bruker den i lufta for første gang. Det gjøres nå store programvareoppdateringer flere ganger i året.

Flere teknikere

Kompleksiteten i et slikt system gjør at flere teknikere nå skal ansettes til å jobbe med de nye simulatorene. I løpet av det neste året ligger det an til en dobling av antall teknikere, til 12-13 personer. Dette skjer samtidig med at stadig nye fly kommer fra USA til Ørland. For øyeblikket er det tolv F-35-maskiner på norsk jord, etter at tre nye landet i mai.

Det er flere grunner til at simulatorbruken nå øker betydelig i forhold til det man er vant med fra F-16. En opplagt årsak er at F-35 ikke har noe «baksete» for instruktør, slik noen av F-16-flyene har (F-16B). Piloten sitter alltid alene i flyet. Videre sparer man betydelige kostnader i forhold til faktisk flytid, og det er også mer effektiv bruk av pilotenes arbeidstid. En jagerflypilot må i utgangspunktet trene svært mye og ofte, samtidig som F-35 skal fylle langt flere roller enn F-16 gjør i dag. Simulatorbruken gjør at dette blir mulig uten for høy belastning på pilotene.

Blir gode i simulator

Simulatoren bruker alle de samme instrumentene og programvaren som de faktiske F-35-flyene. Foto: Eirik Helland Urke

Videre er det mange type operasjoner man ikke ønsker å trene på i lufta i fredstid, fordi det er gradert eller innebærer høy risiko. Simulatoren løser disse utfordringene. Samtidig er mengdetreningen av stor betydning for pilotenes evne til å løse oppdrag.

– Det er her vi blir gode, sier Harlem.

Det ferske simulatoranlegget gjør allerede god nytte for seg på Ørland, men det framtidige potensialet er svært mye større. For øyeblikket er alle simulatorene koblet sammen i et lukket nettverk, noe som gjør sikkerheten lettere å håndtere. Neste steg er å etablere et eksternt nettverk, slik at Ørland kan koble seg på allierte simulatoranlegg.

Les også

Nettverk av simulatorer

Etter hvert skal også andre norske forsvarsgrener kunne koble seg på simuleringene på ulike måter, for å støtte stadig mer omfattende scenarier.

Til slutt får vi det som kalles live, virtual and constructive (LVC), der fysiske maskiner kan operere i et nær fullverdig samspill med virtuelle. Da vil både fysiske og virtuelle fly dukke opp på hverandres skjermer, og oppføre seg helt likt – enten man sitter i simulator eller cockpit. De virtuelle flyene og anleggene vil i begynnelsen være styrt av mennesker i simulator, men på sikt også av rene datamaskiner.

Skvadronsjef Thomas «Timber» Harlem i TTT-skvadronen på Ørland. Foto: Eirik Helland Urke

– Potensialet med dette systemet er enormt, konstaterer Harlem.

Hans nestkommanderende i TTT, Major Morten «Dolby» Hanche, anslår de nye mulighetene til å ligge bare 5-10 år fram i tid. Hanche var for øvrig den første nordmannen som fikk fly F-35 i sin tid.

Debrief

Tilbake i Simulator nummer 3 på Ørland tar det ikke mange minuttene før vår tildelte seanse er over. Etter endt oppdrag vil man normalt nå gjøre seg klar for debrief, der piloten gjennomgår oppdraget sammen med instruktøren. Her er det mulig å spille av hele seansen på video, fra alle skjermene i simulatoren. En slik debrief kan ta timesvis, og er en helt vesentlig del av treningen. Som regel vil ikke instruktøren gi særlig med instruksjoner underveis, da har piloten mer enn nok med å konsentrere seg om oppgavene.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå