KORONAVIRUS

Her måler FFI hvor mye koronavirus det er på T-banestasjonen

Er det virus på benken, på billettautomaten eller i lufta? Og er det smittsomt? Kari Oline Bøifot ved FFI har som jobb å ta prøver en gang i uka.

FFI-forsker Kari Oline Bøifot tar filteret ut av luftmåleren. Filteret skal testes for koronaviruset.
FFI-forsker Kari Oline Bøifot tar filteret ut av luftmåleren. Filteret skal testes for koronaviruset. Eirik Helland Urke
29. aug. 2020 - 05:15

Folk stirrer nysgjerrig mens Bøifot tar vann på en vattpinne og vasker bortover benken på Jernbanetorget. Hun holder på i ett og et halvt minutt, og rekker å vaske et par meter benk.

Så putter hun vattpinnen i et glass oppbevart i en stor Ikea-pose.

– Nå skal vi ta dem med tilbake på laben og se om vi finner virus i den, sier Bøifot.

Helt siden mars har forskere fra FFI vært på T-banestasjoner og tatt prøver. Siden mai har de også vært på Gardermoen. Prøvene tas på steder mange berører, setter seg ned og rett og slett puster.

– Det er mange mennesker som har sittet på benken. De kan hoste, nyse, kanskje de har tatt på benken. Det er mange måter partiklene kan havne på benken på, sier Bøifot.

På den måten kan forskerne finne ut hvor stor risiko vi har for å bli eksponert for viruset på ulike steder.

Her er en elsparkesykkel satt i brann, bildet er tatt av et overvåkningskamera montert inne i brancellen.
Les også

Plastspjeld kan gi store røykskader selv ved små branner

Virus på buksa

Men gjør det noe om du får litt koronavirus på buksebaken når du sitter og venter på T-banen?

At forskerne finner arvemateriale (RNA) fra koronaviruset, betyr ikke at viruset er aktivt.

Men dersom forskerne ofte får positivt utslag for eksempel på berøringsskjermen på en billettmaskin, kan de innhente prøver som dyrkes i et laboratorium hos FFI. 

Dyrkingen gjøres for å finne ut om virusene er levedyktige og fortsatt kan smitte mennesker, også etter oppholdet på en billettmaskin.

Prøver fra lufta 

Et annet viktig spørsmål de prøver å finne svar på, er om virus som har svevd lenge i lufta også kan smitte oss. 

Lufthøsteren skal gi svar på om virus svever i lufta på Jernbanetorget. <i>Foto:  Eirik Helland Urke</i>
Lufthøsteren skal gi svar på om virus svever i lufta på Jernbanetorget. Foto:  Eirik Helland Urke

Lufthøsteren som står på perrongen skal hjelpe til med å svare på smitte kan skje gjennom små aerosoler, og ikke bare gjennom dråpesmitte fra et nys eller et host.

På ett minutt suger lufthøsteren inn 300 liter inn gjennom et filter.

Den blir stående i en halv time hver gang, og filteret blir tatt inn på laboratoriet på FFI for å testes. 

I første omgang skal de forsøke påvise virusets arvemateriale i lufthøsteren. Dersom de finner det, kan de innhente nye luftprøver og prøve å dyrke fram levedyktige virus. 

Spørsmålet forskerne forsøker å få svar på er om små viruspartikler som har svevd lenge i lufta, aerosoler, fortsatt kan smitte. 

 

En «selfie» tatt av Mars-roveren Perseverance.
Les også

Nye målinger på Mars: – Spørsmålet er om det kan finnes gammelt, forsteinet liv der

Oppdaget syntetisk koronavirus i reagensene

Seniorforsker ved FFI Jostein Gohli forteller at de har brukt sommeren på å finne en god måte å bearbeide prøvene på. 

Vis mer

Allerede da koronasmitten kom til Norge i mars fikk FFI prøver fra hjemmet til noen som var koronasyke, og fikk bekreftet at de kunne påvise virus i miljøet med de metodene som var tilgjengelige da. 

– Vi brukte mye tid på å etablere et sett av testmetoder vi kan stole på, sier Gohli. 

På veien oppdaget de at noen av reagensene de hadde kjøpt var kontaminert av syntetisk koronavirus. Syntetisk virus var etterspurt i starten av pandemien som en måte å kontrollere at testene viste riktig på. 

Tar prøver på koronatestklinikk

På Gardermoen tester de blant annet innsjekkingsautomater, automater for taxibestilling, en gratis, internasjonal telefon og ikke minst toalettene. For der kan det jo være dråpesmitte fra både det ene og det andre.

De tar også overflateprøver inne på T-banevogner før og etter at de er vasket og desinfisert.

Arbeidet på sykehus litt annen natur. Der skal forskerne ta virustester fra testpoliklinikken for korona på Ullevål. Samtidig får de data fra sykehuset på hvor mange mennesker som kom og testet seg, og hvor mange av dem som var smittet på et gitt tidspunkt. 

– På sykehusene skal vi også gå inn på pasientrom og ta miljøprøver rundt syke pasienter, både før, under og etter spesifikke behandlingsmetoder som man frykter kan generere aerosoler, forklarer Gohli.

Forstøverapparater og intubering er behandlinger som man frykter fører til økt risiko for aerosol smitte, og dermed økt risiko for sykehusansatte. 

– Da kan vi for det første validere at vi kan plukke opp smitte, og få en mye bedre indikasjon på hvor riktige tallene er, sier Gohli. 

Doktorgradsstudent Maria Alquiza Madina jobber med å identifisere og beskrive arter som høstes fra den mesopelagiske sonen mellom 200 og 1000 meters dyp.
Les også

Ned mot 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle

Skal prøve å dyrke fram levende virus 

Selv om FFI-forskerne samler inn biologisk materiale som viser seg å inneholde koronaviruset, kan de ikke si at viruset er aktivt ut fra det.

Derfor skal de forsøke å dyrke fram levende virus.

– Vi skal infisere celler i en petriskål, forteller Gohli. Han understreker at det skjer i en lab på FFI der det kan foregå på en sikker måte.

– Det er helt vesentlig for å si noe om smitterisiko.

Særlig er forskerne spente på prøvene tatt fra luft. Å ta prøver av lufta og samle det på et filter er ikke en skånsom prosess, og kan i selv påvirke resultatene når viruset skal dyrkes fram.

– Hvis vi kan dyrke fram viruset fra luftprøvene, viser vi at virus i aerosoler er smittsomt, forklarer Gohli.

Metoder for å påvise biologiske terror

I tillegg skal de plassere viruset i slektstreet som kan vise hvilke land virusene sannsynligvis kommer fra. Det er vanlig i smittesporing etter at mennesker har fått påvist smitte, men ikke i prøver fra overflater og luft som FFI nå tar. 

FFI har tatt prøver på offentlige steder også tidligere. Det er arbeid som er knyttet til testing og utvikling av metoder for å påvise biologisk terror. 

– Noe av poenget er å overvåke smitten i samfunnet, men også å få testet metodene vi bruker, både med tanke på fremtidige pandemier og i sammenheng med bioterror, sier Gohli. 

Skogbranner er blant årsakene til skydekket endres, som igjen påvirker forskjellen mellom dag- og nattetemperatur. Her fra brannen i Ljusdal i Sverige i 2018.
Les også

Overrasket over eget temperatur-funn: − Kan påvirke hjertefrekvens og blodtrykk

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.