INDUSTRI

Her er teknologien som gir deg bruksanvisninga rett i øyet

Brillene forteller deg hva du skal gjøre, sjekker at det blir riktig og passer på at du ikke blir for sliten. Framtidas fly er blant produktene som skal lages ved hjelp av ny teknologi fra Norge.

Utenfor brillene er jobben som skal gjøres, og på innsiden kommer det opp instruksjoner i tekst og bilder, som vi ser på utsiden her.
Utenfor brillene er jobben som skal gjøres, og på innsiden kommer det opp instruksjoner i tekst og bilder, som vi ser på utsiden her. Montasje: KIT-AR
Georg Mathisen, Gemini.no
29. apr. 2023 - 10:50

Forskning i Trondheim ble til en ny bedrift i London og Lisboa, og nå skal resultatene hjelpe industri over hele Europa.

– Det hele begynte da Sintef fikk støtte til et prosjekt på teknologi til å forbedre operatøren på fabrikkgulvet, forteller Manuel Oliveira.

Han er daglig leder i KIT-AR. Der tar han og kollegene resultatene fra mange års forskning og bruker dem til å lage praktiske hjelpemidler. De har arbeidet med alt fra industriroboter til bademøbler, men aller først er det flyprodusentene som kaster seg over den nye teknologien.

Hvem som helst blir «fagarbeider»

KIT er programvare til Hololens, det vil si digitale briller. De kombinerer bilder og film på innsiden av brillene med det du ser i virkeligheten på utsiden av dem. AR står for «augmented reality», utvidet virkelighet.

I praksis betyr det at brukeren kan ta på seg brillen midt i en fabrikk, se seg rundt og få instruksjoner som gjør vedkommende i stand til å hente deler og sette dem sammen som en kvalifisert fagarbeider – selv om vedkommende ikke kjenner jobben i utgangspunktet.

Enkelt problem med avansert løsning

Flyprodusenten Airbus var blant samarbeidspartnerne da det hele begynte som et forskningsprosjekt. Oliveira minner om hvor komplisert det er å bygge et fly: Underleverandørene er spredt over hele verden, og det tar flere måneder å sette det sammen.

– Jeg glemmer aldri en samtale med representantene fra Airbus. De fortalte at de hadde et veldig enkelt problem, men som var vanskelig å løse, forteller Oliveira.

– De planlegger, gir oppgaver til hver enkelt medarbeider på fabrikkgulvet, og så hender det noe, for eksempel hos en av underleverandørene. Dermed har de folk som ikke kan gjøre den jobben som er planlagt. Operatøren har ferdighetene som skal til for å arbeide et annet sted i fabrikken, men hvis de flyttes, kjenner de ikke oppgaven de skal gjøre på det nye stedet. Det var der det hele startet, sier han.

De ansatte i Sintef TTO har opplevd økende interesse for å investere i Sintef-selskaper. Foran fra venstre Inge Hovd Gangås, Eli Grong Aursand og Marit Cecilie Solem. Bak fra venstre Asle Jostein Hovda, Anders Lian, Jostein S. Bjøndal og Morten Frost-Nielsen.
Les også

Sterk vekst i Sintef-startups, men nå nøler investorene

Opplæring i øyekroken

Forskerne så at dette var en mangel flere steder: Levering av kunnskap der den trengtes, akkurat når det var behov for den. De fant ut hvordan de skulle bruke brillene til å lære operatøren prosessen, trinn for trinn. Brillene beskriver hva som skal gjøres, mens operatøren gjør jobben akkurat slik som brillene viser.

– Det neste vi så, var at det ikke finnes noen ordning for tilbakemelding på arbeidet. Folk vet ikke hva de gjør feil, forteller Oliveira.

Det kan ordnes med sensorer og mikrofoner som sjekker at alt blir riktig, gir beskjed hvis noe blir feil og lærer deg hva som må gjøres annerledes.

– Vi kan også måle temperatur og pust. På den måten finner vi ut hvor stresset og sliten du er, sier han.

Teknologi på menneskets premisser

All informasjonen kan tilpasses hver enkelt bruker. Den som har gjort de samme oppgavene mange ganger før, trenger mindre informasjon enn den som skal lære noe nytt. For mye informasjon er også stressende.

– Det handler om å unngå feil. Produksjon er viktig for et godt samfunn, og det er mennesket som må stå i sentrum for utviklingen av industrien. Produksjon må være mer bærekraftig. Hvis vi unngår å gjøre feil, blir det mindre sløsing med materialer og energi, sier Oliveira.

Bedriften som Manuel Oliveira leder, begynte med forskningsprosjektet HuMan. Det skulle lage teknologiske løsninger for å hjelpe fabrikkarbeidere både fysisk og med kunnskap. <i>Foto:   KIT-AR</i>
Bedriften som Manuel Oliveira leder, begynte med forskningsprosjektet HuMan. Det skulle lage teknologiske løsninger for å hjelpe fabrikkarbeidere både fysisk og med kunnskap. Foto:   KIT-AR

I dag har KIT-AR 17 ansatte i Storbritannia og Portugal. En bilprodusent var først ute med å kjøpe løsningen, og installasjonen begynte nå i mars.

– Vi har gjort det bra så langt. Vi har senket barrieren for å bruke AR, sier Manuel Oliveira.

Fra forskning til virkelighet

Han er glad for å ha et godt apparat i ryggen når forskning skal bli til virkelighet.

– Sintef TTO forstår at dette tar mange år å bygge opp, sier han.

Han snakker om selskapet som er der nettopp for å kommersialisere resultatene fra forskningen. TTO står for «Technology Transfer Office».

– Når noen kommer med en idé, et konsept, en teknologi og masse kompetanse, sånn som Manuel og teamet hans gjorde, setter vi oss ned med dem og jobber sammen med dem. Som regel tar det tre år før vi finner ut at vi tror at dette kan være investerbart, og kriteriene er at det skal være teknologi for et bedre samfunn, sier Inge Hovd Gangås.

Han er investeringssjef i Sintef TTO og har arbeidet tett med Manuel Oliveira for å starte opp KIT-AR.

Dagens glassfasader er lite bærekraftige. Produksjonen gir utslipp, og kjøling krever mye energi i den varme årstiden. Nå kommer et alternativ som gir kan gi nytt liv til glassfasader.
Les også

Fremtidens vinduer slipper inn mer lys

Trondheim og London

TTO sitter med flere investeringsfond. I dette tilfellet stilte også et tilsvarende fond hos University College London opp med midler, sammen med flere investorer basert i London.

– Vi begynner med å bli sikre på at det forskerne har arbeidet med, faktisk er et problem som noen har. Så må vi se hvor stort problemet er og hva som er løsningen. Det kan være flere enn én løsning på det samme problemet. Hvor unik er løsningen vår? Har vi patentrettigheter, programvare eller helt spesiell kompetanse som gjør at vi kan komme først til markedet, beskriver Gangås.

I dette tilfellet gikk det fort. Problemet er stort og løsningen unik. Likevel må investorene være klar over at det de skyter inn penger i, først er på markedet om flere år.

«Superlader» de ansatte

– Det er tidlig for KIT-AR, men det ser lovende ut så langt. De har hatt en kommersiell installasjon i godt og vel et år, og det er kjempebra. Så er det salg nummer to, tre, ni og ti som gjør at et selskap lykkes, peker Gangås på.

– De har fått veldig god respons på løsningen sin. Jeg liker godt det de gjør. Der du har folk involvert, blir det ofte gjort feil uansett hvor de er. Her gjør de raskt folk i stand til å løse oppgaver. Det er superlading av ansatte, sier Inge Hovd Gangås.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Samferdselsminister Jon-Ivar på vei opp trappene til Arna stasjon i Bergen, der han fortalte de fremmøtte at Arna-Stanghelle har fått innpass i kommende Nasjonal transportplan.
Les også

Tok til tårene: Nå skal «dødsveien» rustes opp for 39 milliarder

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.