KOMMENTAR: Oljeprisfallet

Her er prosjektene som gir en grønn omstilling

Er plugging av brønner et grønt tiltak for oljeindustrien?

Stolt statsminister: Tidligere i år var statsminister Erna Solberg og daværende olje- og energiminister Sylvi Listhaug på Johan Sverdrup-plattformen for å åpne det nye gedigne oljefeltet som skal produsere i 50 år.
Stolt statsminister: Tidligere i år var statsminister Erna Solberg og daværende olje- og energiminister Sylvi Listhaug på Johan Sverdrup-plattformen for å åpne det nye gedigne oljefeltet som skal produsere i 50 år. (Foto: NTB scanpix)

Er plugging av brønner et grønt tiltak for oljeindustrien?

Ja, plugging av brukte brønner er nødvendig for å sikre dem mot utblåsninger og lekkasjer av kjemikalier og gasser på norsk sokkel. Det er over 6.000 av dem på norsk sokkel. Oljeselskapene har et ansvar for å rydde opp etter seg ved å sørge for permanent plugging, men gjør det i liten grad fordi det ikke gir avkastning. Regningen for plugging vil komme på mange hundre milliarder som skattebetalerne får i fanget siden 78 prosent av kostnadene dekkes av staten.

Forslaget kommer fra forskningssjefen for olje og gass i SINTEF, Lars Sørum, som mener Plug & Abandonment i stor skala vil gi økt aktivitet og kompetanse til leverandørindustrien som skvises på grunn av oljeprisfall og pandemi.

Den første store dramatiske nedbemanningen er nettopp blitt kjent ved at TechnipFMC må kutte 700 stillinger ved flere av sine kontorer i Norge. Spesielt vil dette ramme selskapets virksomhet på Kongsberg, i Bergen og Oslo.

Regjeringens fossile krisepakke kan gi næringen opp til 100 milliarder kroner mer å rutte med når det skal investeres på norsk sokkel fram til og med 2021. Men det er neppe denne midlertidige endringen i den fra før særdeles gunstige petroleumsskatteloven som vil få oljeindustrien til å omstille seg. I så fall måtte de skattemessige lettelsene vært knyttet opp til konkrete krav til omstilling.

Derfor blir den grønne pakken som regjeringen har lovet å komme med i slutten av mai, viktigere enn krisepakken. I hvert fall på lang sikt.
Ifølge statsministeren skal denne inneholde mer støtte til forskning og innovasjon, det vil si mer penger til Enova og Forskningsrådet, samt grønn skipsfart.

Et flertall i Stortinget vil være enige om at en midlertidig endring av skattesystemet er nødvendig for å redusere antall permitteringer og oppsigelser. Oljeselskapene får adgang til å avskrive hele investeringen umiddelbart i stedet for over seks år. Forhåpentlig vil det øke aktiviteten også hos leverandørene, slik at de ikke blir rammet så hardt som de ble i 2014–2016. En kilde sier at et oljeselskap, og det var ikke Equinor, nylig forlangte 25 prosent kostnadsreduksjon på en leveranse.

Var kritisk

Forslagene om å endre på petroleumsskatteloven har garantert vært gjenstand for tøffe diskusjoner mellom regjeringen og Finansdepartementet. I et innspill til finanskomiteen kom det fram at departementet var svært kritisk til endringene fordi selskapene kan bli fristet til å investere i prosjekter som ikke er lønnsomme slik markedet har utviklet seg. Og om investeringene ikke er lønnsomme, blir det heller ikke inntekter til staten på et senere tidspunkt.

Oljeselskapene har jo en rettighet som ingen andre bransjer er tilgodesett med – de får grovt regnet dekket 78 prosent av investeringskostnadene, men så må de også skatte tilsvarende av inntektene fra den samme investeringen.

Oljeindustrien rammes av både pandemiens utslettelse av alt reiseliv og overfylte oljelagre. Flytrafikken er redusert opp til 90 prosent i enkelte land. Biltrafikken er i store deler av Europa redusert med 40–50 prosent. Prisfallet toppet seg nylig da amerikansk skiferolje gikk under null i pris.

Nå får USA svi for sitt mål om å bli selvforsynt på energi slik landet har ønsket helt siden oljekrisen i 1973. Da noen ingeniører i Texas i 2008 fant ut at de kunne bore horisontalt og sprenge seg gjennom skiferlagene med enorme mengder sand og vann ved hjelp av hydraulikk, gikk det ikke mer enn ti år før USA var selvforsynt og verdens største produsent av olje. Flere tusen brønner er satt i produksjon. Nå er alle lagre fulle, i tanker på land, på lange godstog, på skip. Produsentene vet ikke lenger hvor de skal gjøre av oljen. De bør stenge ned brønnene, men det er svært kostbart og kan utløse et konkursras. Det er faktisk langt enklere å redusere produksjonen på norsk sokkel, slik olje- og energiminister Tina Bru nå har besluttet sammen med selskapene.

Peak oil

Oljeanalytiker Jarand Rystad uttalte under et webinar i regi av Teknisk Ukeblad og Polyteknisk Forening at oljeproduksjonen kan ha nådd peak oil i fjor, mens det var forventet i 2027. Men Rystad Energys beregninger viser også at det vil bli en kraftig prisoppgang igjen i 2022–23. Den vil trolig ikke vare mer enn et par år og ikke være tilstrekkelig til at det f.eks. vil bli lønnsomt å bygge ut nye felt, i hvert fall ikke på de nordlige breddegrader.

Oljenæringen har vært gjennom en kraftig omstilling siden det forrige prisfallet i 2014–2016. Nå kan næringen stå overfor en mer permanent krise hvor det blir mindre leting, færre funn og utbygginger. Johan Castberg kan bli den siste. I tillegg er det stor sannsynlighet for redusert etterspørsel etter olje også etter koronakrisen fordi det blir stadig billigere å bygge ut kraft fra sol og havvind.

Direktør Faith Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) skrev nylig i en blogg på Linkedin at koronakrisen ikke må føre til en reduksjon i utbyggingen av sol, vind, hydrogen, batterilagring og CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage).

– Oljeprisfallet er en stor mulighet for land til å redusere subsidiene til forbruk av fossile drivstoff. Det brukes rundt 400 milliarder dollar på verdensbasis i dag og mer enn 40 prosent av dem bidrar til å gjøre produkter fra olje billigere.

Det store lokomotivet på norsk sokkel, Equinor, er godt i gang med en omstilling ved å satse mer på flytende havvind der de har en verdensledende teknologiposisjon i dag. Verre stilt er mange av de andre og mindre selskapene som ikke har flere energikilder i sin portefølje.

Hvis oljeprisfallet vedvarer, vil det føre til konsolidering på norsk sokkel og i den landbaserte leverandørindustrien innen oljeservice. En omstilling for å satse på havvind og teknologiutvikling med digitalisering, automatisering og elektrifisering er nødvendig, men kan forhindres av lave priser og en langvarig koronakrise.

Regjeringens grønne forventningspakke i mai bør derfor inneholde flere konkrete langsiktige krav i tillegg til mer penger til Enova, forskning og innovasjon.

Her er prosjektene

Om regjeringen og Stortinget vil bidra til en grønn omstilling av norsk oljeindustri ligger det et stort potensial i disse prosjektene:

  • Equinor er en ledestjerne globalt innen flytende havvind og får med statlig hjelp realisert Hywind Tampen. Dette blir verdens første prosjekt for elektrifisering av oljeproduksjon med havvind. Ifølge Jarand Rystad kan dette prosjektet tidobles. Selv om vi her i landet ikke trenger havvind, vil flere slike utbygginger kunne bli det viktigste beinet for den delen av leverandørindustrien som har bygget sin kompetanse på utvikling av produkter til olje- og gassindustri. Og potensialet globalt er enormt. Sintef-forsker Johan Olav Tande sier at EU-kommisjonens scenario for å nå 1,5 graders-målet er at minst en tredel av strømforsyningen i Europa kommer fra havvind. 
  • Northern Lights-prosjektet kan bli starten på en helt ny verdikjede med globalt potensial for fangst, transport og permanent lagring av CO₂ under havbunnen på norsk sokkel. Equinor, Shell og Total samarbeider om planene og boringen av den første brønnen var vellykket. Kostnaden ved å bygge et landanlegg for mottak og mellomlagring i Øygarden er mindre enn å bygge ut et oljefelt, men det vil i byggefasen få stor betydning for leverandører. Regjeringen skal beslutte investering i løpet av året. Hvis pilotfasen med fangst av COfra forbrenningsanlegget til Oslo Fortum Varme og sementproduksjonen hos Norcem i Brevik blir vellykket, kan Northern Lights motta COogså fra andre land.
  • Equinor har i flere år jobbet med et prosjekt for såkalt blå hydrogen – produksjon av hydrogen fra naturgass med fangst og lagring av CO₂. Sintefs direktør for bærekraft, Nils A. Røkke, som også leder European Energy Research Alliance, uttalte nylig til TU at vi må viske ut skillet mellom grønn og blå hydrogen. Equinor har lansert flere planer for å realisere hydrogenproduksjon med CCS til oppvarming, industri og transport.
  • Av totalt ca. 6000 brønner er over 2000 brønner aktive. Universitetet i Stavanger har beregnet at regningen for plugging av brønner vil bli nærmere 450 milliarder kroner. Det er verdt å merke seg at regningen før eller senere går til skattebetalerne og da kan man like gjerne starte nå for å opprettholde aktivitet. For å gjøre pluggingen sikker og mest mulig skånsom for miljø og klima bør oljeselskapene invitere norsk leverandørindustri til et teknologimesterskap for å finne de beste løsningene. Flere selskaper som f.eks. Interwell har lansert spennende miljøvennlig teknologi som nå testes ut, slik at man slipper å bruke sement. Ved å bruke en høyenergisk metode mener de det er mulig å smelte hele brønnen ned igjen i sitt opprinnelige reservoar på en miljøvennlig måte.

     

Iskanten

Regjeringen la nylig  fram en revidert forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten. Det forventes at regjeringen får flertall for en justering av grenselinjen for den såkalte «iskanten» – et sårbart biologisk område mellom is og åpent hav. De vil flytte den litt lenger sørover, men ikke så langt at den utelukker leteboring i blokker hvor selskaper allerede er gitt konsesjon.

Regjeringen har på grunn av intern splittelse havnet på et kompromiss. Den tilfredsstiller oljeindustriens ønsker og kommer de faglige rådene fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet bitte lite grann i møte.

I dette katastrofeåret 2020 – med pandemi og overfylte oljelagre – bør Stortingets behandling av forvaltningsplanen utsettes til etter sommeren. Det har ingen hast – alle har nok med å overleve den finansielle krisen utløst av et virus fra et dyremarked i Kina.

Alt nord for «den nye iskanten» bør gis varig vern. Klimarisikoen i dette området er så stor at det er helt urealistisk med utbygginger.

Les også

Kommentarer (30)

Kommentarer (30)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå