Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Sørøst-Norge.

Norsk sjømat

Her er klimaregnskapet for norsk sjømat

Villfanget fisk er blitt mer miljøvennlig de siste årene. Det samme gjelder ikke for oppdrettslaksen.

Villfanget fisk har blitt mer klimavennlig de siste årene. Det gjelder ikke for oppdrettslaksen.
Villfanget fisk har blitt mer klimavennlig de siste årene. Det gjelder ikke for oppdrettslaksen. (Foto: Sintef)

Villfanget fisk er blitt mer miljøvennlig de siste årene. Det samme gjelder ikke for oppdrettslaksen.

  • Maritim

I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.

– Det var stor oppmerksomhet fra tallene fra den forrige rapporten, og mange har etterlyst en oppdatering, sier prosjektleder Ulf Winther i SINTEF.

Analysene er gjort ved hjelp av en livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment, LCA). Verktøyetbrukes for å visualisere hvilke påvirkninger forskjellige produkter kan ha på natur og miljø, samt hvor og hvordan vi kan redusere miljøpåvirkningen fra produktene.

Les også

Økt klimaavtrykk for oppdrettslaks

Det har spesielt vært knyttet spenning til om klimasporet til laksen har endret seg. Siden 2009 har det vært stor vekst i oppdrett av laks og anleggene har blitt større med mer avansert utstyr og spesialiserte fartøy.

Med veksten i havbruksnæringen, har næringen også fått et økende problem med økt dødelighet og redusert vekst på grunn av lakselus og sykdommer. Disse utfordringene har resultert i økt fôrforbruk, økt behov for behandling med bruk av service- og brønnbåter og produksjon av legemidler og rensefisk som benyttes til behandling av lakselus. Økt dødelighet fører til dårlig utnyttelse av fôret fordi man produserer og bruker fôr til mere fisk enn man får høstet.

– I løpet av de siste ti årene har det skjedd en forskyvning i fiskedietten mot et fôr som er om lag 70 prosent plantebasert, en utvikling som ikke nødvendigvis er positiv sett fra et klimaperspektiv, hvis det som erstatter marine råvarer er brasiliansk soya, sier Winther.

Endring i sammensetning, av fôret utgjør det største potensialet for å redusere laksens karbonavtrykk. I den nye analysen har forskerne tatt med effekten på klimautslippet fra endring i arealbruk (land use change, LUC) i produksjon av soya og effekten av mikroingredienser. Dette har også bidratt til at klimasporet til laksen har økt.

Men, det er mulig å redusere klimautslippet fra laks

I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp for oppdrett av laks. Potensialet for forbedring er stort, hvis utvalgte tiltak gjennomføres så kan utslippene nærmere halveres, ifølge forskerne.

Disse er:

  • Å sørge for at mer av laksen som produseres når forbruker
  • Å endre sammensetning av fôr og bedre fôrutnyttelsen
  • Å sikre full bruk av biprodukter i hele distribusjonskjeden
  • Å minimere transportbehov og finne alternativer til flytransport
  • Å øke energieffektiviteten og overgangen til fornybare energikilder i selve oppdrettsdelen er også identifisert som forbedringsområder

Villfanget fisk har fått lavere klimaavtrykk

Figur 1 Klimagassutslipp for alle produkter som er studert (kg CO2e/kg spisbart produkt til grossist) BUiM = Bruk av biprodukter i markedet. Foto: Sintef

Klimasporet for sei og hyse var i 2009 på størrelse med laksens, mens klimasporet til pelagisk fisk (som sild, makrell og lodde) var lavere. De nye beregningene fra SINTEF viser at klimaavtrykket har blitt lavere for alle typer villfisk. Dette skyldes utfasing av kjølemiddel med stor klimapåvirkning, men også økning i flere bestander, noe som har ført til mer effektiv fangst.

Men selv om villfisk har et lavt avtrykk enn kjøtt og oppdrettsfisk, har dette fiskeriet allikevel store muligheter for å redusere klimautslippet.

Dersom all torsk ble fanget av de fartøyene som fisker med høyest drivstoffeffektivitet, kunne det samlede klimaavtrykket fra fiskeri til levering i Europa bli nær halvert, ifølge forskerne.

Sjømat mer klimavennlig enn kjøtt fra husdyr

I studien har forskerne også sammenlignet klimasporet fra norsk sjømat med klimautslippet fra husdyr i europeisk jordbruk.

– Utvalget er gjort slik fordi norsk sjømat i hovedsak blir eksportert til det europeiske markedet, forklarer Winther.

Forskerne fremstiller klimasporet fra kjøtt og sjømat relativt til det produktet som har høyest klimaspor; kjøtt fra storfe. Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 20 prosent av utslippene til storfeproduksjon. Både reker og laks har et klimaavtrykk som ligger mellom kylling og svin.

Villfanget fisk har lavest klimaavtrykk i denne sammenligningen, men det er verdt å merke seg at det er en betydelig variasjon i klimaavtrykket for sjømatproduktene ut fra om man ser på beste eller dårligste prestasjon.

Les også

Endring av arealbruk ikke med

Endring av arealbruk (Land use change – LUC) er ikke inkludert i beregningene i denne sammenligningen. Årsaken er at det ikke er mulig å harmonisere metodene for sammenligning mellom sjømatproduktene og produktene fra landbruk fordi forskerne ikke hadde grunnlagsdata for kjøttprodukter.

Klimautslipp av sjømat (blå søyler) ved landing/slakting vs. europeiske landbaserte kjøttprodukter (brune søyler), relativt til europeisk storfe. De svarte søylene for sjømat representerer minimum og maksimumsverdier med gjeldene produksjonspraksis. Tilsvarende estimater for minimum og maksimum, eller variasjon, er ikke tilgjengelig for landbaserte produkter i dataene som er benyttet. Foto: Sintef

Laks og kylling er de to produktene som i størst grad er avheng av soya som fôringrediens. Utslippet til laks og kylling ville derfor ha økt mest dersom direkte endring av arealbruk hadde blitt inkludert.

– Vi har nå kartlagt hvor klimafotavtrykket er størst for sjømat, på veien fra hav til matbord. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste næringer, og denne kunnskapen er avgjørende for å få til en bærekraftig og lønnsom utvikling – og for oppfølging av Klimakur 2030, sier Erik Skontorp Hognes i Asplan Viak.

Lanserer forenklet metode for klimasammenlikning over tid

For å kunne sammenligne klimaavtrykket over tid, uten å bruke store ressurser til å beregne klimasporet hver gang, har forskerne utviklet en forenklet metode for å følge utviklingen i klimaavtrykket over tid.

– Vi har valgt ut de viktigste faktorene som påvirker klimaavtrykket innenfor fiskeri og oppdrett av laks, sier Winther og brukt disse til å utarbeide en enklere måte å beregne klimaavtrykket på. Den forenklede metoden viste tydelig nedgang i klimasporet for villfanget fisk og økning for laks, slik de detaljerte beregningene også viste.

– Men uansett metode som benyttes, så er vi helt avhengige av at alle aktører i fiskeri- og havbruksnæringen samler inn gode data og bearbeider dem slik at de kan benyttes i beregningene, avslutter han.

Arbeidet er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond AS (FHF) og er gjennomført av forskere fra SINTEF Ocean AS, RISE Research Institutes of Sweden og Asplan Viak AS.

På grunn av forskjeller i metoder som er benyttet og tilgjengelige data, er resultatene som er presentert i denne rapporten ikke direkte sammenlignbare med resultatene presentert i en studie publisert i 2009.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå