Det keramiske glasset (til venstre) og det folierte glasset Statsbygg skal teste. I det høyre hjørnet  ses en bit av en ruglete overflate som også vil bli testet, mens en prøve med frostet overflate ennå ikke er ankommet byggeplassen.
Det keramiske glasset (til venstre) og det folierte glasset Statsbygg skal teste. I det høyre hjørnet ses en bit av en ruglete overflate som også vil bli testet, mens en prøve med frostet overflate ennå ikke er ankommet byggeplassen. (Foto: Per Helge Seglsten)

Alabasthallen i det nye Nasjonalmuseet

Her er glassene de krangler om

Statsbygg mener det var arkitektens ansvar å teste at det keramiske glasset tåler varme.

Her er det keramiske glasset arkitekten vil ha, og det folierte glasset Statsbygg nå mener er det eneste reelle alternativet som fasadeglass på Alabasthallen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo - og som de derfor skal teste tre versjoner av i sommer. 

Glasset til venstre på bildet sprakk i fjor sommer, da en hetebølge gav utetemperaturer på mellom 35 og 40 grader i München-området, der en testmodell av fasadeløsningen var satt opp.

Siden har Statsbygg og arkitektfirmaet Kleihues+Shuwerk kranglet om hva slags glass som skal brukes på fasaden. 

Sprekkene i det keramiske glasset oppstod da varmen fikk argongassen i to lag isolerglass til å utvide seg, og presse på glasset utenfor.

Hvor varmt det ble inne i det 1,2 meter tykke tekniske mellomrommet mellom den ytre glassfasaden og de indre vinduene, er usikkert.

Testmodellen var imidlertid åpen i hver ende, og var således ikke egnet til å teste de mye høyere temperaturene som vil kunne oppstå inne i det lukkede mellomrommet når museet står ferdig.

Legger ansvaret på arkitekten

Prosjektdirektør Steinar Støre i Statsbygg mener det var arkitektens ansvar å sørge for at det under prosjekteringen ble klarlagt hvilke temperaturer det keramiske glasset i museumsfasaden kan bli utsatt for.

I følge Statsbygg ble tegningene som viste hvordan modellen skulle se ut, laget av arkitektkontoret Kleihues+Schuwerk, mens leverandøren av glasset, Roschmann Stahl und Glas, laget arbeidstegningene for produksjonen av modellen.

Arkitekt Peter Osburg i Kleihues+Schuwerk bekrefter overfor TU Bygg at det var firmaet som hadde laget arbeidstegningene til testmodellen med det keramiske glasset som sprakk, men at det aldri var meningen å teste tekniske egenskaper i den, bortsett fra lystransmisjon.

I stedet ble det bygget en uavhengig RIV-modell for å teste og kvalitetssikre temperaturer i det tekniske mellomrommet, opplyser han.

Prosjektdirektør Steinar Støre i Statsbygg sier at RIV-modellen var bygget i mindre skala for testing i laboratorium, og at heller ikke den var beskrevet å skulle teste konsekvensene av uønsket oppvarming.

– Poenget er uansett at det ikke var nødvendig å teste dette, ettersom slike konsekvenser kunne vært beregnet. En test ville bare vært satt opp for å verifisere at beregningene stemte, sier Støre

Men i følge Kleihues+Schuwerk skulle RIV-modellen teste temperaturene i det tekniske mellomrommet.

– Så vidt meg bekjent så er det ikke satt noen kriterier for varme, og det ble heller ikke gjort noen beregninger den gang som fortalte hvordan konstruksjonen skulle utvikle seg ved varme.

– Så etter testingen av RIV-modellen har dere ikke fått noen tall på hvor varmt det kunne bli i det tekniske mellomrommet?

– Det er riktig. Og vi har ikke fått noen beregninger som tilsier hva som er dimensjonerende for konstruksjonen.

– Altså ingen data som som dere kunne bruke til å forutse at noe skulle sprekke, eller hva som skulle til for at glasset sprakk eller ikke sprakk?

– Det er korrekt.

TU Bygg har ikke lyktes i å få noen utdypning fra Kleihues+Schuwerk om hva som ble testet i RIV-modellen. 

Kunne ikke vite

Støre påpeker at bruk av glass i fasader er velkjent teknologi, og at vanlig glass tåler effekten av at isolerglasset utvidet seg.

Entreprenøren, Roschmann Stahl und Glas, gjorde heller ikke beregninger som avdekket at det keramiske glasset kunne sprekke ved høye temperaturer, sier Støre.

Han forteller at det ikke stod noe om dimensjonerende temperaturer i anbudsdokumentene for glassfasaden.

- Det er forutsatt at dette aspektet ble ivaretatt. Men når vi og arkitekten har funnet en god og varig løsning for Nasjonalmuseet, vil vi gjennomgå hele sakskomplekset for å se hvilke lærdommer vi kan trekke av dette.

- En av tingene som må vurderes er hvorvidt særskilte retningslinjer for uttesting av ukjente materialer er nødvendig for å sikre at alle parametre som bør testes, blir testet, sier Støre.

Han forteller at Statsbygg i dag ikke har egne retningslinjer for uttesting av bygningsmaterialer som ikke har vært brukt tidligere.

- Det må gjøres spesifikt i hvert tilfelle, og i forhold til materialet som skal testes. Vi benytter oss av eksterne arkitekter og rådgivere for å prosjektere, og angi hvilke deler av den prosjekterte løsningen som må være gjenstand for særlig uttesting, hva det skal testes for og hvilke kriterier som skal gjelde, sier Støre.

Han synes ikke det er riktig å bruke tid på å spekulere i hvorfor ingen av ekspertene som jobbet med prosjektering av glassfasaden forstod at det keramiske glasset ikke ville tåle temperaturen det kunne bli utsatt for.

- Hvor varmt det kan bli i mellomrommet, er noe vi og arkitekten nå diskuterer. Vi mener dette må testes ut før vi kan være sikre på at det keramiske glasset ikke sprekker igjen, sier han.

Lett å se forskjell på nært hold

På Nasjonalmuseets takterrasse kan man stå så nær glassfasaden at man ser forskjell på de alternative glasstypene. Arkitekt Klaus Schuwerk mener det keramiske glasset har overlegne arkitektoniske kvaliteter. Foto: MIR/Statsbygg/Kleihues + Schuwerk

Det alternative glasset, som Statsbygg nå har fått prøver på, er et trelags, foliert glass, med kjente egenskaper. Det skal ikke ha problemer med å tåle de temperaturene man ser for seg kan oppstå inne i Alabasthall-fasaden, dersom ventilasjonsanlegget bryter sammen en varm sommerdag.

På nært hold, når man står på Nasjonalmuseets taktererasse, er det ikke vanskelig å se forskjell på det keramiske glasset arkitekten vil ha, og det alternative glasset Statsbygg nå jobber videre med.

Men står man et stykke unna, mener Statsbyggs prosjektledelse at man ikke vil se forskjell, og at begge alternativene vil framstå som halvt gjennomskinnelig og hvitaktig.

Det skal likevel testes fullskala plater med tre varianter av det nye glasset på museumsfasaden. Platene blir trolig hengt opp i månedsskiftet juli-august, og dersom testene er positive, kan fasaden bli oppmontert neste sommer.

I følge Støre har keramisk glass lang produksjonstid, og må testes, blant annet for varmebestandighet. Støre sier også at det er et for dyrt alternativ. 

- Ville man kunne funnet en billigere måte å bruke keramisk glass i fasaden hvis varmeproblemene var blitt avdekket tidligere?

- Det kan jeg ikke mene noe om. Vi vet ikke om entreprenøren kunne ha implementert andre løsninger i sitt tilbud, eller om de andre tilbyderne hadde lagt andre forutsetninger til grunn for sine løsninger, sier Støre.

Han opplyser at Roschmann Stahl und Glas var cirka 100 millioner kroner billigere enn nest billigste tilbyder.

Det er en betydelig prisforskjell, ettersom den opprinnelige kontrakten hadde en verdi på cirka 90 millioner kroner.

Gir ikke opp keramisk glass

Peter Osburg sier til TU Bygg at Kleihues+Schuwerk ikke har gitt opp å få det keramiske glasset på fasaden av Alabasthallen.

– Hva mener dere om Statsbyggs påstand om at det var arkitektkontorets ansvar å påpeke at materialet burde testes for hvor godt det tålte varme?

– Vi er i dialog med Statsbygg om både tekniske og kontraktsmessige sider av materialvalget til glassfasaden. Dette er work in progress, og vi har hele tiden samtaler om disse tingene. Jeg har derfor ikke lyst til å diskutere det i mediene, sier Osburg.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå