En softwarerobot bestiller riktig mengde stein til fasadearbeidet på Nasjonalmuseet til enhver tid.
En softwarerobot bestiller riktig mengde stein til fasadearbeidet på Nasjonalmuseet til enhver tid. (Foto: MIR/ Statsbygg/ Kleihues + Schuwerk)
EKSTRA

NASJONALMUSEET

Enkel softwarerobot erstatter mennesker i byggingen av nytt Nasjonalmuseum

– Svært mange bruksområder for denne type teknologi.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Det var som å få et puslespill med 100 brikker til jul, med en svært krevende bruksanvisning. 

Sammenlikningen blir gjort av Morten Grongstad, konsernsjef i AF gruppen. 

Til tross for at han mener selskapet er heldige som har fått vært med på å bygge det nye Nasjonalmuseet, har ikke arbeidet vært helt uten utfordringer. 

Puslespillbrikkene Grongstad omtaler er det nye museets fasadestein.

12.000 kvadratmeter med skifer fra Oppdal, bearbeidet i Tyskland og sendt til Norge til eksternt lager. Spesialsteinene som kommer på paller må plasseres på nøyaktig posisjon på fasaden i henhold til tegning.

Erstatter årsverk

Det ble raskt tydelig at steinen krevde en voldsom logistikk.

– De enorme mengdene med stein gjør det umulig å oppbevare for mye på tomta av gangen, samtidig som det er viktig at arbeiderne som legger steinen skal ha rikelig med stein så det ikke oppstår ventetid, forteller Grongstad.

Løsningen ble en robot.

– Løsningen er faktisk veldig enkel. Det ble utviklet en softwarerobot som koordinerer bestilling av stein mellom aktørene og får den sendt til byggeplassen akkurat når vi trenger den, forklarer han. 

Roboten gjør en jobb det ellers ville vært behov for et årsverk. 

Enkel teknologi

Grongstad sier softwareroboten er svært enkel, og forteller at den bygger på samme teknologi som DNBs kundeservicerobot. 

– Teknologien er kjent, og vi ser nå at det er svært mange bruksområder for denne type teknologi også her i byggebransjen. Den egner seg svært godt til rutinemessig arbeid, og frigjør ansatte fra de kjedeligste arbeidsoppgavene, sier han. 

Grongstad mener potensialet for tilsvarende type løsninger i bransjen er stort. 

– Potensialet kan være kjempestort. Jeg tror det finnes svært mange arbeidsoppgaver som kan erstattes med effektive verktøy som dette, og jeg tror vi må bli flinke til å synliggjøre nye teknologiske løsninger sånn at flere får øynene opp for hvilke muligheter som ligger her, sier han. 

Effektivisering og forenkling

Softwareroboten til fasadesteinen er ikke den eneste digitale løsningen som er tatt i bruk i forbindelse med nytt Nasjonalmuseum. 

Prosjektsjef for prosjektering av museet, Tom Erik Strøm i Statsbygg, forteller at hele museet er prosjektert i en digital BIM-modell (bygningsinformasjonsmodell), og at det jobbes med å implementere flere nye digitale løsninger på byggeplassen. 

– Modellen oppgraderes fortløpende, og nå jobber vi med å integrere den med en modell for ferdigstillelse av museet, så vi kan benytte oss av den samme dataen til flere formål, sier han. 

Målet er effektivisering og forenkling.  

– Og selvfølgelig bedre oversikt og et bedre produkt, sier Strøm. 

Sammenlikner scanning med BIM

En annen digital løsning som er tatt i bruk i prosjektet, er digital rapportering av feil og mangler direkte fra byggeplassen. 

Strøm forteller at det utvikles en løsning som gjør at alle involverte i prosjektet enkelt kan melde ifra om alt fra små feil, til større mangler direkte fra byggeplassen via iPad eller mobiltelefon. 

– Det er allerede utviklet system for rapportering av uønskede hendelser som tas i bruk sammen med hovedbedrift AF i disse dager, sier han.

Hensikten er å ha oversikt over uønskede forhold ute på byggeplassen og gjøre noe med de i det de oppstår.

– Det kan være snakk om noe så enkelt som planker i veien eller hull i dekket som ikke er dekket godt nok til. Ved å lage en digital rapporteringsløsning ser vi at feil og mangler rettes opp i et helt annet tempo enn tidligere, sier han. 

En annen ny løsning som testes ut i prosjektet er scanningen av rom. 

– Vi scanner ferdige rom og lager punktskymodeller, som vi så kan sammenlikne med den opprinnelige BIM-modellen. Det gir oss en god oversikt over om det har skjedd noen endringer underveis, eller om noe har blitt gjort feil, forteller Strøm.

Vil evalueres i etterkant 

Hvor stor, eller hva effekten av de digitale løsningene er, mener Strøm det er vanskelig å si noe om foreløpig. 

– Vi satser på at dette skal gi en kost-nytteeffekt. Både ved at vi får bedre oversikt og kontroll samtidig som vi skal bruke mindre tid og energi. Men siden vi ikke har noe direkte sammenlikningsgrunnlag er det vanskelig å si hvor stor effekten faktisk er, sier han. 

Og legger til at dette er noe som vil evalueres grundig når museet er ferdig. 

– Dette vil være en evalueringsprosess i etterkant hvor man prøver å si noe om om man enten har fått større nytteverdi men har brukt noe tid på en del, om man har fått ned tidsbruken og blitt mer effektive, eller at man bare har fått bedre oversikt/bedre produkt. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå