En cirka 10.000 kvadratmeter stor etasje med tekniske gjennomføringer i det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har fått takhøyde på bare 189 centimeter. Ventilasjonsrør, kabelgater og andre installasjoner fører dessuten til at den reelle takhøyden flere steder er nede i rundt 140 centimeter.
I etasjen under mellometasjen er takhøyden imidlertid over seks meter.
Kristine Wendt er hovedtillitsvalgt for elektrikerne som jobber i museumsbygget. Hun synes det er merkelig at man ikke har tatt 30 centimeter av denne takhøyden for å gi håndverkerne mindre krevende arbeidsforhold.
– Så lav takhøyde gjør det vanskelig å jobbe og bevege seg. Det er flere som er blitt sykmeldte etter å ha jobbet her, sier hun, og legger til at det er nakke og rygg man merker det mest på.
Wendt peker også på at takhøyden skaper HMS-utfordringer.
– Installasjoner sperrer for sikten, og det blir vanskeligere å få folk ut av etasjen dersom noe uforutsett skulle skje, sier hun.
Velger ut de laveste håndverkerne
Da presse, arkitekter og andre fagpersoner ble tatt med inn i etasjen under en presentasjon av bygget i tirsdag formiddag, var det umulig å bevege seg rundt uten å gå krumbøyd eller krype.
Det var den eneste delen av omvisningen der hjelmene de cirka 60 gjestene måtte ta på seg, fikk vist seg som nødvendig verneutstyr.
Kristine Wendt er ansatt i Caverion Norge, som har oppdraget med å installere elektro rør og ventilasjon i Nasjonalmuseet, og har hatt arbeidsplassen sin i den tekniske mellometasjen siden august i fjor. Hun forteller at cirka 40 av de rundt 100 elektrikerne hun er tillitsvalgt for, har arbeidet, eller arbeider i etasjen - og at de prøver å velge ut de laveste til å jobbe her.
– Jeg er 163 centimeter høy, og med hjelm på er det bare såvidt jeg ikke skraper oppi taket der det er høyest. Men vi står jo ikke stille når vi jobber, og man må gå med hodet på skakke, eller bøye seg, og krype under og over mye. Dette kunne vi unngått med litt større takhøyde, sier hun.
- Arkitektur: Tysk vinner i kampen om Nasjonalmuseet
– Bør vurdere forskriftene
Wendt tror at den lave takhøyden også kan bli et problem når byggeperioden er over og museet åpner i 2020.
– Det er 10.000 kvadratmeter installasjoner, og på et så stort anlegg kommer det til å være jevnlig inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid, sier hun.
Wendt mener man bør vurdere om forskriftene som gjelder for bygningstekniske installasjoner, skal være annerledes når arealene blir så store som de er i bygget til Nasjonalmuseet.
– Jeg har aldri opplevd så lav takhøyde over så store arealer, sier hun. – Og jeg tror ikke man har tenkt på så store flater når man har utarbeidet regler og forskrifter for tekniske rom.
Ville spist av utstillingsarealene
– I utgangspunktet hadde det ikke vært noe problem å ha større takhøyde i den tekniske etasjen, sier Hans Jørgen Aase, som er Statsbyggs prosjektsjef for teknikk under byggingen av Nasjonalmuseet.
Han forteller at den tekniske mellometasjen henger i stag ned fra taket i kjelleren, hvor det i utgangspunktet er mer enn åtte meter takhøyde. Under mellometasjen er det med andre ord mellom seks og sju meter ned til kjellergulvet.
– Regelverket for utnyttelsesgrad gjør imidlertid at vi hadde vært nødt til å redusere arealene til utstilling og kontorer hvis takhøyden på den tekniske mellometasjen hadde blitt 190 centimeter eller mer. Jeg var ikke involvert i prosjekteringen av bygningen, men jeg er blitt fortalt at det var vurderingen som ble gjort.
– Kunne man ikke søkt om dispensasjon for å skape en mer arbeidsvennlig takhøyde uten at det gikk på bekostning av andre arealer?
– Det måtte i så fall også ha blitt gjort i prosjekteringsfasen, sier Aase.
- Oppvarming: Sjøvann gjør nasjonalmuseet til et miljøbygg
– En elegant løsning
Aase mener grepet med en hel teknisk mellometasje mellom de driftstekniske installasjonene i kjelleren og bruksrommene i etasjene over, er en elegant løsning på utfordringen de har hatt med å utnytte tomta maksimalt uten å overskride utnyttelsesgraden.
– Normalt har bygninger som dette store tekniske sjakter som går vertikalt gjennom bygget. De tar mye plass, og det ville vært mange tekniske rom mellom utstillingslokalene. Når man går gjennom utstillingslokalene i det nye Nasjonalmuseet, vil man få en veldig kompakt følelse av utstillingen. Vi har ønsket å samle publikumsarealene så mye som mulig, og det synes jeg vi har fått til.
- I Nasjonalmuseet vil man passere rom etter rom etter rom med utstillinger, uten tekniske rom imellom, sier han.
Aase forteller at dette er mulig fordi rør og ledninger fra det driftstekniske utstyret i kjelleren fordeles i den tekniske mellometasjen til de rommene som skal serves. Disse rommene har doble vegger som skjuler alt av rør, ledninger og ventilasjon.
Har bestilt massasjestol
Hans Jørgen Aase er ikke enig med Kristine Wendt i at den lave takhøyden i mellometasjen vil bli et problem i driften av museet.
– Det utstyret som skal skrus på, befinner seg i kjelleren, så det aller meste av arbeid som skal gjøres i forbindelse med driften, skjer i lokaler med god takhøyde, sier han.
– Når det gjelder arbeidsforholdene i byggeperioden, er vi klar over at man må gå kroknakket hvis man har normal høyde og hjelm på hodet. Men vi har hatt en god dialog med de ansatte om hvordan vi skal få til et best mulig arbeidsmiljø.
Aase forteller at Statsbygg har bestilt en massasjestol til bruk for håndverkere i bygget, som et velferdstiltak. Ellers utføres arbeidsmiljøtiltakene av Caverion Oslo, som har oppdraget med å installere elektro, rør og ventilasjon i Nasjonalmuseet.
– HMS-leder Tor Atle Gjerde i Caverion Oslo bekrefter at det er krevende arbeidsforhold i mellometasjen. Han sier imidlertid at han ikke kjenner til at noen er blitt sykmeldt på grunn av problemer rundt den lave takhøyden.
– Vi har snakket med de ansatte om utfordringene takhøyden gir, og samler de ansatte for å gjøre uttøyingsøvelser en gang i uka. Vi har også engasjert en osteopat som de ansatte kan bruke, sier Gjerde.
Han forteller også at man har gjennomført tiltak som ekstra merking av rømningsveier for å løse HMS-utfordringene den lave takhøyden gir.
Mye av rør- og ventilasjonsarbeidene i den tekniske mellometasjen er ferdigstilt allerede, men Hans Jørgen Aase forteller at arbeidet med å strekke elektriske kabler her trolig vil pågå fram til jul.
- Digitalisering: For mange dumme anbud bremser smarte bygg.
