Her er de hemmelige påstandene om hvordan Ife-forskere skal ha lurt kunden i USA

Skal ha operert med to sett tegninger og illustrasjoner fra forsøket i Haldenreaktoren.

Her er de hemmelige påstandene om hvordan Ife-forskere skal ha lurt kunden i USA
Testriggen fra Ife-eksperimentet som er gransket for juks. Påstander om ventilene i riggen er sentrale (rød markering). Foto: Ife / Faksimile: EPRI

Red. adm: Denne saken ble først publisert eksklusivt for digitale abonnenter den 17. juni 2021. Nå republiserer vi den åpent, i forbindelse med at reportasjeserien er nominert til Skup-prisen, som hvert år deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) for fremragende undersøkende journalistikk. 

---

Den respekterte amerikanske forskningsinstitusjonen EPRI (Electric Power Research Institute) har i en årrekke brukt Haldenreaktoren til eksperimenter. Nå avdekker TU at også et prosjekt for dem er gransket for forskningsjuks.

Simuleringer av feil i fire brenselsstaver, som amerikanerne fikk gjort i Haldenreaktoren på slutten av 1990-tallet, er et av prosjektene som de innleide granskerne ved Institutt for energiteknikk (Ife) har saumfart.

TU kan nå gi et unikt innblikk i påstandene som er undersøkt. Norske strålevernmyndigheter undersøker fremdeles om det er jukset i prosjektet. 

Hemmelig dokument

De detaljerte påstandene om kundeprosjektet kommer frem i et dokument som norske myndigheter holder hemmelig. TU har fått dokumentet fra atomtilsynsmyndighetene i USA – ved å bruke den amerikanske offentlighetsloven.

Kort fortalt var det første eksperimentet i prosjektet en fiasko på grunn av feil med ventilene inne i testriggen i Haldenreaktoren. For å unngå en ny feil skal det ha blitt gjort store endringer i testriggen til neste eksperiment – endringer som ikke var avtalt med kunden.

Det går frem av dokumentet, som er et utdrag fra notatet «Pre-Investigation phase into New Issues», som granskerne i Kvamme Associates skrev i fjor vår. Granskerne ble hyret inn av Ife i 2019 for å komme til bunns i påstandene om juks.

Notatet ble skrevet en snau måned før Ife slapp nyheten om forskningsjuks i fire prosjekter ved Haldenreaktoren i mai i fjor. Granskerne mistenkte da juks i ytterligere tre prosjekter – blant annet i prosjektet for den amerikanske kunden. Økokrim fikk også notatet da Ife anmeldte saken i fjor. 

Også Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fikk notatet. De varslet så kollegaene i U.S. Nuclear Regulatory Commission om mistankene og sendte dem utdraget i fjor sommer.

Begge eksperimentene i prosjektet var en del av EPRIs bilaterale samarbeid med Ife, fremgår det av et dokument fra EPRI.

Nyutviklet ventil sviktet

I testene for den amerikanske kunden skulle Ife-forskerne simulere at noe gikk galt med brenselsstavene i et kommersielt kjernekraftverk. Eksperimentene pågikk i perioden 1994 til 1997.

Den første testen skal ha vært første gang det ble testet såkalt degradering av kjernebrensel i Haldenreaktoren, altså at brennstoffet ble skadet.

Forskerne skulle etterlikne at det kom inn små mengder vann i brenselsstavene gjennom mikrosprekker. Det var en stor teknisk utfordring å lage testriggen som skulle inn i reaktoren.

Rørene for vanninjeksjon måtte lages slik at det ble samme vanndiffusjon som gjennom en slik mikrosprekk. De måtte utvikle en ny type ventil for vanninntrengning, som skulle plasseres maksimalt fem centimeter fra brenselsstavene – såkalte «in-core valves». 

Ventilene skulle etter planen blir åpnet en stund etter at brenselsstavene hadde blitt bestrålt inne i atomreaktoren, typisk rundt ett år. Når ventilene ble åpnet, skulle de simulere en sprekk med påfølgende vanninntrengning inn i brenselsstaven.

Eksperimentet gikk ikke etter planen. Ventilene i testriggen sviktet etter få uker og testen var «fullstendig mislykket», ifølge granskernes kilder.

Også EPRI skriver på nettsiden sin at det første eksperimentet i prosjektet ble avbrutt for tidlig på grunn av utstyr som sviktet.

Slik skal kunden ha blitt lurt

Til neste test ble det utviklet en ny testrigg og en ny generasjon ventiler til bruk inne i reaktorkjernen, såkalte «in-core valves».

«For å unngå en ny feil ble det besluttet å ikke bruke ‘in-core valves’, men erstatte dem med vanlige ventiler plassert utenfor reaktoren», heter det i notatet fra granskerne.

Avtalen med kunden var at ventilene skulle plasseres maksimalt fem centimeter fra brenselsstavene. Istedenfor ble ventilene plassert i koblingsboksene i reaktorhallen – omtrent 16 meter unna, ifølge notatet.

«Diffusjonsegenskapene var ‘far off’, og oppsettet var ikke relevant for simuleringen av et reelt tilfelle av brenselsfeil, slik det skjer i en kommersiell reaktor», skriver granskerne.

Testen ble betalt av The Nuclear Fuel Industry Research (NFIR) Group – et internasjonalt samarbeid mellom atomkraftselskaper, leverandører av atombrensel og forskningslaboratorier – som blir ledet av EPRI. De skal blant annet øke forståelsen av hvordan atombrensel oppfører seg, for å øke sikkerheten ved atomkraft.

To sett med tegninger

Kunden fikk aldri høre om endringene av testriggen, ifølge opplysningene til granskerne.

«Tegninger, fotografier etc. ble angivelig laget i dobbelt sett», skriver granskerne i notatet.

Kunden skal ha fått tegninger som viste testriggen som de var enige om å bruke. Ifes egne tegninger skal ha vist testriggen som ble brukt i reaktoren – som ikke oppfylte kundens spesifikasjoner.

Mappen fra det siste eksperimentet skal også være fjernet, ifølge granskernes kilder. De har fått den tekniske beskrivelsen av oppsettet fra en kilde.

I fjor vår vurderte granskerne det som mest sannsynlig at det hadde skjedd forskningsjuks i dette prosjektet. Vurderingen baserte de på intervjuer og gjennomgang av korrespondanse mellom Ife og kunden.

TU har bedt Ife kommentere påstandene om eksperimentet. Vi har også blant annet spurt om granskerne har dokumentert vitenskapelig uredelighet i denne testen.

– Ife har ikke anledning til å kommentere forhold knyttet til kunder eller prosjekter. Som informert om tidligere, så er det kundene som eier prosjektenes data der Ife har utført oppgaver for dem, og Ife har kontraktsfestede konfidensialitetsforpliktelser, skriver Ife-sjef Nils Morten Huseby i en e-post.

– Ife har meget begrenset adgang til å gi konkret prosjektinformasjon til andre enn kundene og norske myndigheter med tjenstlig behov for informasjonen, fortsetter han.

Les også

En del av anmeldelsen til Økokrim

NRK publiserte i fjor høst en større sak om forskningsjukset ved Haldenreaktoren. Her kom enkelte opplysninger om forsøket for den amerikanske kunden frem, fra en ikke-navngitt kilde, blant annet at en ventil ble plassert i reaktorhallen og ikke inne i reaktoren.

Kilden påstod at plasseringen av ventilen i reaktorhallen var en sikkerhetsrisiko for de ansatte ved reaktoren. Ife vil ikke bekrefte at det var denne testen som medførte potensielt økt sikkerhetsrisiko.

TU avdekker nå hvem den amerikanske kunden er, og langt flere detaljer om prosjektet som er gransket.

I snart ett år har TU forsøkt å få innsyn i dokumentet med detaljerte opplysninger om testene fra norske myndigheter. DSA nekter, blant annet fordi de mener det inneholder Ifes forretningshemmeligheter og fordi det er et vedlegg til granskingsrapporten, som er en sentral del av Ifes anmeldelse til Økokrim.

Amerikanske strålevernmyndigheter har imidlertid gitt oss innsyn i samme dokument, de har kun sladdet navnet på kunden.

Slik har vi funnet opplysningene

Forskningsmiljøet i ved Ife var verdensledende på avanserte eksperimenter, der brenselsstavene ble utstyrt med en rekke sensorer for å kunne se hva som foregikk i sanntid inne i dem.

Hver testrigg i Haldenreaktoren fikk et såkalt IFA-nummer. Forkortelsen står for Instrumented Fuel Assembly.

Figur av testriggen. Granskernes kilder mener oppsettet var annerledes, uten at kunden visste dette. Faksimile: EPRI

IFA-nummerne til den mislykkede testen og testen der det skal ha blitt jukset med oppsettet står i dokumentet TU har fått fra amerikanske myndigheter.

Eksperimentet, som granskerne vurderte at det trolig ble jukset med, blir beskrevet i detalj i en teknisk rapport fra EPRI. Rapporten refererer en rekke ganger til testens IFA-nummer.

Målet med testen var å reprodusere sprekker i brenselsstavene og måle forholdene inne i dem. Hver brenselsstav ble utstyrt med sensorer for å måle temperatur, trykk og hydrogenmengde.

Eksperimentet skulle forsøke å måle de termodynamiske forholdene i sanntid i brenselsstaver med en såkalt «primary defect», mens degraderingen av brenselet foregikk.

«Hver brenselsstav hadde en ‘in-core valve’ og et begrensningsrør for å tillate en kontrollert strøm av vanndamp inn i hver brenselsstav (det vil si en kontrollert lekkasje)», heter det i rapporten.

Beskrivelsen viser også til en figur av testriggen som var i reaktoren. Her er det tegnet inn ventiler («in-core valves») nær brenselsstavene. Figuren viser til eksperimentet med IFA-nummeret der granskernes kilder påstår at ventilene i virkeligheten var plassert i reaktorhallen.

Dersom granskernes opplysninger stemmer, inneholder rapporten tilsynelatende feil opplysninger om hvordan eksperimentet ble gjennomført.

Vellykket, ifølge EPRI

Et av målene med testene var å etablere et testapparat og en metode som i fremtiden kunne brukes til å vurdere nye atombrensler og materialer for motstand mot degradering etter feil.

Forsøket var vellykket, fordi det sørget for data til modeller som kunne forutsi degradering av drivstoff etter en feil, heter det i rapporten.

Til tross for at granskerne skrev at oppsettet ikke var relevant for simuleringen av en virkelig feil med en brenselsstav i et kommersielt kjernekraftverk, så var EPRI tilsynelatende fornøyd.

«Denne studien reproduserte vellykket forholdene i kommersielle reaktorer der det er funnet sterkt nedbrutte brenselsstaver», heter det i sammendraget fra en annen teknisk rapport som bygger på forsøket.

Også her refereres det til IFA-nummeret til eksperimentet som er gransket.

Til tross for gjentatte forsøk, har det ikke lyktes TU å få svar fra EPRI til denne artikkelen. Vi ba dem blant annet svare på om påstandene om forskningsjuks har hatt noen konsekvenser for dem.

En talsperson for EPRI har meldt at de kommer tilbake dersom de velger å kommentere. Etter dette har de ikke besvart TUs henvendelser.

TU har vært i kontakt med en av personene som var sentral leder for forskningen ved Haldenreaktoren da eksperimentene ble gjennomført på 1990-tallet og forelagt ham påstandene om vitenskapelig uredelighet i EPRI-prosjektet. Han vil ikke gi kommentarer.

Dette har skjedd

TU har omtalt forskningsjukset ved Haldenreaktoren i en rekke artikler. I midten av mai i fjor offentliggjorde Ife at det har vært misligheter i fire kundeprosjekter ved Haldenreaktoren. Ife opplyste ikke om navn på noen kunder eller i hvilke land de holdt til, bare at det var fire bilaterale prosjekter, utført for flere ulike kunder.

I fjor sommer avdekket TU at dette omfattet tester i Haldenreaktoren for de japanske industrigigantene Mitsubishi Heavy Industries og Hitachi-GE Nuclear Energy. I 2019 ble selskapene varslet om at de kunne ha fått manipulerte forskningsresultater fra Ife. Hitachi bekreftet senere opplysningene til TU, og kalte mislighetene for «beklagelig».

Tre andre prosjekter, der granskerne mistenkte forskningsjuks, ble gransket videre. Et av dem er prosjektet for amerikanske EPRI, som er omtalt i denne artikkelen.

TU har tidligere avdekket at et annet av disse tre forskningsprosjektene var tester av atombrensel for den franske kjernekraftgiganten Électricité de France (EDF). Franskmennene fikk gjort bestrålingstester av brenselsstaver i perioden 2006 – 2014 i dette prosjektet.

Det tredje prosjektet var for en ukjent japansk kunde.

Ife bekreftet nylig at granskerne deres kun har dokumentert vitenskapelig uredelighet i ett av disse tre prosjektene. De kan ikke si noe om enkeltkunder, så vi får ikke svar derfra på hvilken kunde som har fått dokumentert forskningsjuks i sitt prosjekt.

DSA har ikke slått seg til ro med konklusjonene til Ifes granskere. De holder fortsatt på å gjennomgå dokumentasjonen de har bedt om fra Ife og har ennå ikke konkludert om hvilke prosjekter som ikke er omfattet av mislighetene.

Granskingen har totalt dokumentert vitenskapelig uredelighet i fem prosjekter, for totalt fire kunder i perioden 1995 til 2003, ifølge Ife. Hvorvidt prosjektet for amerikanerne er et av disse, er altså ukjent.

Les også