Her er alle Norges utenlandskabler

Norge har nå sju sjøkabler til utlandet. Den neste kommer til å ha en havvindpark på midten.

Her er alle Norges utenlandskabler
Detter alle Norges utenlandskabler og -linjer per oktober 2021. Den omdiskuterte kabelen Northconnect til Skottland er ikke vedtatt, men derimot satt på vent av Stortinget. Illustrasjon: Kjersti Magnussen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Norge har sju sjøkabler til utlandet. I tillegg har vi luftlinjer til Sverige, Finland og Russland; totalt 17 strømforbindelser med andre land (se oversikt i faktaboks). 

Den nyeste kabelen går til England og åpnet for prøvedrift 1. oktober

Det ligger ikke flere utenlandsforbindelser inne i den nye nettutviklingsplanen som Statnett la fram torsdag. Den mye omdiskuterte Northconnect-kabelen til Skottland er lagt på is fram til man har sett effektene av de nye kablene til Tyskland og England.

Havvindkabel til to land

Unntaket er at det planlagte havvind-feltet, Sørlige Nordsjø, kan få kabel til land i både Norge og ett annet land. Statnett planlegger for at en slik hybridforbindelse skal kunne være ferdig innen 2030

Slik er Norge knyttet til Europa

Norge har totalt 17 strømforbindelser med andre land. 

  • Sverige: Åtte kraftlinjer, den første bygget i 1960.
  • Russland: Én kraftlinje (1972)
  • Finland: Én kraftlinje
  • Danmark: Fire sjøkabler (1976, 1977, 1993 og 2014).
  • Nederland: Sjøkabelen NorNed (2008) 
  • Tyskland: Sjøkabelen NordLink (2020/2021)
  • England: Sjøkabelen North Sea Link (2021)

Det er i tillegg søkt om å bygge en kabel til Skottland (Northconnect). Den er foreløpig lagt på is av Stortinget, og ligger ikke inne i nettutbyggingsplanen som Statnett la fram i september 2021.

Kilde: Statnett, NVE

De skriver ikke hvilket land en slik kabel skal tilknyttes, men flere havvind-aktører har pekt på Storbritannia. Statnett vil også ha en slik havvind-forbindelse i bakhodet når de skal avgjøre om de to eldste kablene til Danmark snart skal erstattes.

Disse kablene er fra 1977 og vil nå sin tekniske levetid om bare fem år.

Ikke lov å strupe kablene

I høst har strømprisen i hele Europa, inkludert Norge, vært uvanlig høy for årstiden. Det skyldes mangel på gass og kull, høy CO2-pris og lite vind.

Det har også vært uvanlig tørt på Vestlandet, og det er nå rekordlav vannstand i vannmagasinene der. Selv om det har regnet de siste dagene, kan høye strømpriser i vinter bare unngås dersom det regner mer nå før frosten kommer, og nedbøren faller som snø ved vannmagasinene. 

De høye strømprisene har ført til en stor debatt om kraftkabler denne høsten. Senterpartiet har foreslått å strupe kraftkablene, men både NVE, Statnett og uavhengige jurister slår fast at dette er i strid med EØS-avtalen.

Tyskland ønsket å forbeholde seg retten til å strupe all import på kabelen fra Norge, men EU (ved ACER) grep da inn og påla Tyskland en minsteflyt. Det er likevel mulig for Tyskland å begrense flyten på kabelen de første fem årene, noe Statnett har vært svært misfornøyd med

Les også

2-3 øre dyrere med ny kabel

Når Norge kobles tettere på det europeiske kraftmarkedet vil prisene svinge mer i takt med vindkraftproduksjonene i landene rundt oss. Dette kan føre til perioder med høye strømpriser når det blåser lite, som nå i september. Det kan også bli perioder med svært lave priser når det blåser mye.

I snitt vil den nye kabelen til England øke kraftprisen i Norge med 2-3 øre/kWh, ifølge NVE og Statnett.

De mener at alternativet til å bygge kabler neppe hadde vært billigere. NVE lagde i 2018 et notat som viste at strømprisen ville vært 2-3 ganger høyere dersom Norge ikke hadde noen kabler til utlandet og dermed måtte holde igjen på vannet. 

– Hadde vi ikke vært knyttet til andre land med ledninger og kabler ville vi trolig måttet bygge ut langt mer vannkraft — og også gasskraft eller annen kraft som sikret strømforsyningen når været gjør det umulig å basere alt på vannkraft, sa Christer Gilje i Statnett til TU i 2019.

Han viste til at tilsiget til norske vannmagasin kan variere med så mye som 60 TWh, nesten halvparten av årsforbruket i Norge.

Første linje til Sverige i 1960

– De fleste forbindelsene vi har i dag er nedbetalt, og summen av forbindelser til andre land gir netto inntekt og en reduksjon i den norske nettleien, sa Gilje til TU.

Den første kraftlinjen til Sverige kom allerede i 1960. Da ble Nea-kraftverket i Trøndelag finansiert ved at svenskene kjøpte halve produksjonen.

I 1972 ble det bygget en kraftledning mellom vannkraftverket i Boris Gleb til Kirkenes, på grunn av akutt kraftmangel i Øst-Finnmark. I 2018 importerte Norge 19 GWh (0,019 TWh) fra Boris Gleb.

Norge har handlet strøm på det felles, europeiske kraftmarkedet siden begynnelsen av 1990-tallet.  

Les også