MANGE BRUKSOMRÅDER: Hjerteovervåking, smart lading av segwayer, romfart og nye bruksområder for ROV-er er bare noen av teknologioverføringene oljebransjen har stått for.

TEKNOLOGIOVERFØRING FRA OLJEBRANSJEN

Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen

Dette er oljebransjens skryteliste.

I dag feirer bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass seg selv med brask og bram på sin faste årskonferanse på Radisson Plaza i Oslo. Temaet for i år er teknologioverføring.

For det er slik at teknologi som i utgangspunktet er utviklet for oljebransjen, også blir brukt i andre næringer som for eksempel helse og medisin, transport, miljø og fornybar energi.

Skryteliste

Derfor presenterer organisasjonen en rapport som viser noen av de viktigste og mest spektakulære teknologioverføringene fra oljebransjen.

Det dreier seg om totalt 26 teknologier som spenner over alt fra romfart til forankring av flytebroer.

Her presenterer Teknisk Ukeblad en kortversjon av dem alle:

1. Lensetelt

Norlense startet opp i Lofoten i 1975 og har siden den gang utviklet oljevernutstyr, i all hovedsak oljelenser. Noe av det første man gjør når man har et oljeutslipp er å legge ut slike lenser.

Dette er luftfylte gummiputer som legges ut i sperrelenker for å konsentrere utslippene. Norlense så etter hvert at de kunne bruke teknologien til å produsere telt med det slitesterke materialet.

Selskapets høytrykksteknologi gjør at teltene kan settes opp raskt: Et seks meter bredt telt kan settes opp av én person i løpet av 15 minutter.

Resultatet er at kunder som Forsvaret, Sivilforsvaret og Røde Kors bruker dem til alt fra innkvartering, kommandosenter, feltsykehus til kommunikasjonssenter.

Les også: Norsk teknologi lokket russisk oljegigant til Stavanger

2. Overvåkingssystem i bruk på hjerteklinikk

Verdande har utviklet et overvåkingssystem som brukes på borerigger som blant annet ser på hvor mye borevæske som pumpes rundt og trykket i borehullet.

Informasjonen samles inn kontinuerlig og sammenlignes med en database som inneholder tidligere hendelser. Når man gjør det på denne måten kan man kjenne igjen symptomer og finne ut hva slags konsekvenser det har ført til tidligere.

Dette systemet brukes i dag på 92 bore­rigger over hele verden.

Men nå bruker også helse-, finans og IT-sektoren teknologien. På hjerteklinikken til Houston Methodist-sykehuset samler systemet inn sensordata, overvåker symptomer og sammenligner symptomene med tidligere hendelser.

Aksjemeglerselskaper bruker systemet til å se om kundene tar mer risiko enn de burde, om de kjøper for mange aksjer og opsjoner eller om de handler på måter som ikke er lov eller forventet.

Også IT-bransjen bruker systemet til å forutsi problemer før de kommer ved å overvåke sanntids maskindata for å finne symptomer som tidligere har ført til nedetid og treghet.

3. Glidestøping

Den nye 1533 lange Hålogalandsbroa i Narvik bruker støpeteknikker som opprinnelig ble utviklet av Norwegian Contractors på 70-tallet i forbindelse med bygging av såkalte Condeep-plattformer.

Dette gikk ut på at man glidestøpte gigantiske betongfundamenter i tørre omgivelser før man senket dem på havbunnen, en teknikk som blant annet har blitt brukt på Troll A-plattformen.

NCC Construction skal støpe brofundamenter ved bruk av glidestøpteknikken under byggingen av Hålogalandsbroa. Fundamentet under hvert av brotårnene består av to såkalte senkekasser, som er store betongsylindre som støpes på en lekter i nærheten.

Disse slepes så til riktig posisjon, blir fylt med stein og senket. To slike senkekasser utgjør de to benene som brotårnene støpes videre på. Glidestøping skal også benyttes på selve tårnene, som skal ruve 175 meter over havet.

Les mer: Norges nest lengste hengebru støpes nedover

4. Bruforankring

Reinertsen jobber med å lage bruer som verken er avhengige av lengden eller dybden på vannstrekningene som skal krysses.

Det dreier seg om flytende bruer med samme forankringer som blir brukt i oljeindustrien.

Disse forankringene kan bli installert horisontalt for å lage en kunstig havbunn på den dybden man ønsker og koble dem til en flytebru.

Plattformer i dag installerer disse forankringene vertikalt for å holde dem stabile.

Les mer: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer

5. Havbunnskartlegging

Ecotone utvikler en ny teknologi for å monitorere og kartlegge havbunnen.

Dette er basert på ny kamerateknologi og hyperspektral avbildning som gjør det mulig å se hva som er på havbunnen og identifisere gjenstander automa­tisk.

Dette har blitt brukt på land i mange år, men Ecotone har spesi­altilpasset løsningen for opptak under vann. Dette åpner for muligheter innenfor tradisjonell miljøovervåking, i oppdrettsnæringen, for miljøundersøkelser og overvåkning av sjødeponier.

For oljeindustrien er teknologien interessant for å overvåke rørled­ninger, havbunnsinstallasjoner og kjetting med forankring av flytende installasjoner.

6. Designdata BRUKES BREDT: Dagens Fugro Oceanor brukte på 80-tallet bøyer som overvåket havstrømmer, bølgehøyder og vindstyrke. Dette genererte designdata som var nyttig å ha når man skulle bygge oljeinstallasjoner. I dag brukes teknologien til alt fra innsamling av designdata til bygging av moloer, havner og offshore vindparker, til tsunami- og syklonvarsling. Fugro Oceanor

6. Designdata

Oceanor brukte på 80-tallet bøyer som overvåket havstrømmer, bølgehøyder og vindstyrke. Dette genererte designdata som var nyttig å ha når man skulle bygge oljeinstallasjoner.

I dag brukes teknologien ikke bare av oljeindustrien, men også for å samle designdata til bygging av moloer, havner og offshore vindparker, til tsunami- og syklonvarsling, værvarslingstjenester og til planlegging av laste- og løfteoperasjoner.

Selskapet heter for øvrig Fugro Oceanor i dag.

7. Tidevannskraft

Tidevann er til nå ikke en særlig utnyttet energiform.

Det norske selskapet Flumill jobber med nettopp dette gjennom bygging av store undervannsturbiner som skal omforme kinetisk energi fra havstrømmer til elektrisk kraft.

De fleste som jobber med dette prosjektet i Flumill har erfaring fra oljebransjen og har hentet inspirasjon derfra til blant annet undervannsforankringen, men også til pakninger og oppbevaringsløsninger.

Les også: Slik vil de doble bølgekraft-effekten

STRØM FRA HAVSTRØM: Det norske selskapet Flumill bygger store undervannsturbiner som skal omforme kinetisk energi fra havstrømmer til elektrisk kraft. Selskapet bruker erfaringer fra oljebransjen for å få dette til. Foto: Flumill Flumill

8. Undervannsfarkost

Den autonome undervannsfarkosten Hugin ble utviklet av Kongsberg Maritime, Sjøforsvaret, Statoil og Forsvarets forskningsinstitutt på 90-tallet.

Oljebransjen bruker den til kartlegging av havbunnen, og har brukt den på steder som Åsgård, Snøhvit, Ormen Lange mange andre dypvanns oljefelt rundt om i verden.

For Forsvaret har den vært nyttig for å jakte på miner fra trygg avstand.

Nå arbeides det også med å utvikle Hugin slik at den kan brukes til rørledningsinspeksjon og miljøovervåking.

Les også: Undervannsfarkost fant «svært spennende» anomalier på havbunnen utenfor Trondheim

9. Geotermisk energi

Rock Energy har patent på en teknologi som skal brukes på et anlegg for produksjon av dyp geotermisk energi. Teknologien er konstruert ved hjelp av avansert boreteknologi og erfaring som er bygget opp i norsk olje- og gassindustri gjennom mange år.

Hovedprinsippet i teknologien er å injisere avkjølt vann ned til brønnsystemet i grunnen hvor vannet blir varmet opp.

Det varme vannet blir deretter returnert til overflaten der det blir benyttet til oppvarming, kjøling eller produksjon av elektrisitet til det kommersielle markedet.

Anlegget er skalerbart og kan bygges fra 2–50 MW.

Målsetningen er å kunne produsere energi til konkurransedyktige betingelser i løpet av 3-4 år, og selskapet har nå startet prosjektering av sitt første pilotanlegg.

10. Ullrigg

Boreriggen Ullrigg i Stavanger har blitt brukt til forskning og utvikling i over 25 år, men kun innenfor oljeindustrien.

Nå begynner også testingen på teknologi som kan brukes til å hente ut varm energi fra jordens indre.

En av de største utfordringene med dette er høye borekostnader, men Ullrigg har i mange år blitt brukt til å utvikle mer kostnadseffektiv boring til bruk i oljeindustrien.

Boringen kan også styres mot innkapslede områder for permanent lagring av CO2.

Les også: Slik vil Rederiforbundet rekruttere 3000 nye riggansatte

11. Lidar scanning

UNI Cipr (Center for Integrated Petroleum Research) har utviklet en optisk fjernmålingsteknikk for måling av fysiske objekters posisjon – også kalt Lidar scanning (Light Detection and Ranging).

Denne scanningsteknologien kan brukes til å kartlegge store berggrunnsflater med millioner av punkter som viser variasjoner i avstand til de ulike punktene fra scanneren.

Når denne punktskyen kombineres med fotografier av høy oppløsning trer det fram et tredimensjonalt bilde av berggrunnen som kan brukes til å analysere strukturer og geometrier. Dette gir verdifull informasjon av hvordan oljereservoarer er bygget opp.

Men det er ikke bare oljeindustrien som kan dra nytte av dette. Scanningene kan nemlig brukes til å sjekke fjellsider for rasfare, til å forstå reservoarer for CO2-lagring og kontrollere sikkerhet i tunnelvegger.

Scanninger kan «legges oppå» hverandre, som gjør at man kan se forskjeller over tid.

Det er nyttig med tanke på rasfare, men kan også vise endringer i isbreer og bidra til kartlegging av endringer som har konsekvenser for miljø og isskred.

12. Hyperspekteranalyse

Uni CIPR har også utviklet en teknologi kalt hyperspekteranalyse, som går ut på at man analyserer utvalgte deler av det infrarøde spekteret.

Dette gir mulighet til å kartlegge sammensetningen til materialet strålingen reflekteres fra og blir i oljeindustrien brukt for å kartlegge mineralogien i reservoarer.

Men på andre områder kan teknologien blant annet brukes til å kartlegge mulige underjordiske deponier for atomavfall og gjøre det mulig å gjenvinne metaller fra gamle slagghauger gjennom effektiv kartlegging av materialene som ligger der.

Les også: Norsk «brønnslikkepott» tas i bruk i Midtøsten

13. Mose

Oljefjerning fra grunnstøtte skip er en krevende oppgave. Tidligere gjorde man det ved å fjerne det manuelt sammen med høytrykksspyling, noe som egentlig bare forskjøv problemet.

Tre studenter ved NTNU utviklet derfor en ny type børste med en vakuumeffekt som kan fjerne olje på eksempelvis strender og skipsdekk.

Teknologien kalles Mose og kan rense opp olje opptil ti ganger mer effektivt sammenlignet med manuelt arbeid og gi en renhetsgrad på over 99 prosent.

Selskapet Mose Innovation ser nå mot å selge teknologien inn til landbasert industri for opprydning av oljesøl på kaier, verft, havner og veibaner.

14. Billig tilstandsovervåking av roterende maskineri

ABB har utviklet en kompakt sensor som brukes til tilstandsovervåking av roterende maskineri på oljeplattformer.

Denne jobben blir vanligvis gjort med større og dyrere sensorer, men ABBs produkt skal gjøre dette langt mer effektivt, billigere og og langt mindre manuelt.

Den kan også brukes i alle andre industrier som bruker mye av dette maskineriet, som for eksempel i papirindustrien.

15. Simulatorer

ABB har også laget flere simulatorer for kontrollsystemer i oljeindustrien.

Dette verktøyet blir også brukt i alt fra kraftverk, papir og metallindustri til gruvevirksomhet.

16. ROV-er

Fjernstyrte roboter, eller ROV-er, blir vanligvis brukt til kartlegging av havbunnen, inspeksjon, vedlikehold, søk – og bergingsoperasjoner og reparasjon av havbunnsinstallasjoner.

Norske Sperre er et selskap som ser mot andre markeder og har ROV-er som blant annet brukes til arkeologi, forskning og til vasking og vedlikehold av fiskemerder.

Les også: Kartlegger havbunnen i Barentshavet med nytt superkamera

17. Dynamisk posisjonering

Dynamisk posisjonering er et snedig system som sørger for å holde skip og halvt nedsenkbare plattformer i samme posisjon over havbunnen ved hjelp av fartøyenes egne propeller.

Teknologiutviklingen startet på 60-tallet, men i dag er det Kongsberg Maritime som er verdensledende på dette med over 2000 systemer i drift.

De siste årene har teknologien blitt forflyttet fra skip i offshorenæringen til cruise- og forskningsskip som ønsker å ligge i en fast posisjon.

Teknologien kan også brukes i situasjoner hvor man ønsker at skipet skal bevege seg relativt til et annet bevegelig objekt som et skip eller en undervannsfarkost, eller å følge en gitt trasé, for eksempel når man legger rør og kabler.

Fiskerinæringen snuser også på teknologien.

18. Modeller til vindparker

Center for Integrated Petroleum Research (CIPR) ser i disse dager med stor interesse på modeller som er utviklet for oljebransjen.

Målet til selskapet er å bruke disse modellene til å lage et helhetlig system som skal kunne brukes under planleggingen av offshore vindparker.

Dette systemet skal kunne se på alt fra vanndyp, bølger og strømmer, meteorologi, biologiske forhold og infrastruktur til kartlegging av skipsleier, kommunale retningslinjer, biologiske forhold og vernede områder.

Les også: Trådløse sensorer skal erstatte manuelt tilsyn med vindmøller

19. Monopile-plattformer

Etter at oljeprisene falt kraftig på slutten av 80-tallet måtte utbyggerne se seg rundt etter nye løsninger for å senke kostnadene.

Rambølls løsning var å bygge små plattformer med én søyle, også kalt monopile-plattformer.

Denne teknologien har senere blitt brukt i byggingen av vindmøllefundamenter til havs.

20. Offshore forankring

Erfaringer med offshore forankring, maling og fuging som vanligvis blir brukt på plattformer, kunnskap om vannbevegelser og standardisering har vært viktige kunnskaper som Statoil har tatt med seg i byggingen av vindmøller til havs.

Den første prototypen av disse vindmøllene ble plassert på havet i 2009 og produserte i 2010 nesten det dobbelte av effekten man hadde forventet.

21. Omformerstasjon til bruk offshore

Vindkraft blir stadig viktigere.

Nå bruker Aibel flere tiår med norsk plattformerfaring til å bygge en plattform som skal huse den største omformerstasjonen som noensinne er bygget for offshore bruk.

For der ute på havet er det nok av plass og gode forhold for jevn vind. Utfordringen er å få kraften til land og inn i landnettet på en god måte.

Den utfordringen har det nederlandske statseide kraftselskapet Tennet. Selskapet skal overføre kraft fra en gigantisk vindpark i Nordsjøens tyske sektor, men problemet er at parken ligger over 100 kilometer fra land.

Dette gjør at man mister store mengder kraft hvis man overfører kraften ved å bruke vekselstrøm. Derfor må strømmen konverteres til likestrøm før den transporteres i kabler til land.

For å klare dette trenger man en omformerstasjon, som altså skal plasseres på plattformen Aibel er i gang med å bygge i Dubai.

Anlegget har en kapasitet på 900 MW, som skal være nok til å forsyne omtrent 1,5 millioner husstander med kraft.

Les også: Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm

22. Heve- og senkesystem

Aker Solutions har med sine hydrauliske sylindere gjort forbedringer på et heve- og senkesystem som vanligvis blir brukt på skip og jackup-rigger.

Dette systemet gjør seg nå gjeldende for å plassere, flytte og heve vindmøller til havs.

23. Batteripakker

Aquadyne har siden midten av 90-tallet levert batteripakker som brukes av oljeindustrien i instrumenter på havbunnen. Disse erstatter kostbare strømkabler og er innkapslet i trykkfaste beholdere som tåler dybder helt ned til 4000 meter.

Batteripakkene brukes også i CO2-målere, strøm-, saltinnhold- og lydhastighetsmålere, i transpondere og i målere for istykkelse.

Det står i dag målestasjoner på land som bruker batteripakker fra det norske selskapet.

Aquadyne satser også på hurtiglading av Segwayer, som er de selvbalanse­rende kjøretøyene på to hjul som Solberg-regjeringen har lovet å godkjenne for bruk i trafikken her til lands.

24. Magnetormeterbasert deteksjon

Aquadyne har også tiltrukket seg interesse fra ABB i Karlskrona, som gjerne vil bruke det norske selskapets magnetometerbaserte deteksjonsutstyr.

I all enkelhet gjør dette utstyret det mulig å finne kabler som ligger under vann eller er dekket til. Dette er også ettertraktet på land, og nå jobber altså Aquadyne med å tilpasse utstyret for dette.

Teknologien er attraktiv for mange sektorer der man ikke klarer å finne kabler som har blitt lagt for mange år siden og som ikke er nøyaktig avmerket i kart.

Les også: Ny 3D-modell av Norge vil koste 300 millioner

25. Boring på Mars

I 2012 åpnet den internasjonale organisasjonen Mars Institute en avdeling i Norge for å samarbeide tettere med oljeindustrien.

Ingen har kommet så langt som Norge når det gjelder utvikling av boreteknologi. Derfor vil Mars Institute bruke den norske boreerfaringen til å utvikle en ny boreteknologi som kan brukes på den røde planeten.

Ettersom man vet at overflaten til Mars er for ugjestmild for livsformer, må man ned i dybden.

Målet med boringen er å komme nedover i dypet på Mars for å finne flytende vann, hvor det kan være enkle former for liv i form av mikroorganismer.

26. Hurtiglading av elbiler

Zaptec har i løpet av det siste året blitt kontaktet av elbil-produsenter som er interessert i å ruste opp ladeinfrastrukturen.

Den norske bedriften har utviklet en elektrisk løsning som brukes i verktøy som trenger mer strøm og høyere spenninger under arbeid i oljebrønner.

Denne teknologien kan tilpasses nettspenningen og sikre enkel og hurtig lading av moderne elbiler i en ny type ladestasjoner.

Amerikanske Nasa er også interessert i teknologien og vil gjerne bruke den i et plasmabasert boresystem som kan brukes til å bore på månen, på asteroider og på Mars.

Les også: Så mange hurtigladere skal bygges de neste tre årene