Mineralforekomster på norsk sokkel

Helt nytt mineralfelt i Norskehavet har høyt innhold av kobber, sink og kobolt

De kjemiske analysene er klare.

Oljedirektoratet gjorde i fjor høst et funn av et stort område med sulfidmineraler på havbunnen, som ikke var kjent fra tidligere.
Oljedirektoratet gjorde i fjor høst et funn av et stort område med sulfidmineraler på havbunnen, som ikke var kjent fra tidligere. (Foto: Oljedirektoratet)

De kjemiske analysene er klare.

Oljedirektoratet fant i september i fjor et stort område med sulfidmineraler som ikke er kjent fra tidligere

Det var konklusjonen etter tre uker med datainnsamling på Mohnryggen vest i Norskehavet.

Nå er dataene fra toktet analysert og resultatene viser at funnet inneholder viktige industrimetaller som kobber sink og kobolt.

NTNU har tidligere estimert at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde mineraler og metaller til verdier opp mot 1000 milliarder kroner.

Høyt metallinnhold

Oljedirektoratets kjemiske analyser av sulfider og manganskorper fra norsk sokkel viser høyt innhold av kobber, sink og kobolt.

Sulfidene inneholder mest jern, men har også relativt høyt innhold av kobber (opptil 14 prosent i enkelte prøver), sink (3 prosent) og kobolt (i underkant av 1 prosent).

Innholdet av metaller i sulfider og manganskorper fra norsk sokkel er dessuten høyere enn det som er tilfelle i prøver fra andre steder i verden, ifølge Oljedirektoratet.

Sulfidene er funnet langs den vulkanske Mohnryggen mellom Jan Mayen og Bjørnøya. Manganskorper er påvist flere steder langs Vøringsutstikkeren og rundt Jan Mayen.

Manganskorpene i Norskehavet faller i to grupper. Den ene inneholder omtrent dobbelt så mye sjeldne jordarts-grunnstoffer (REE – Rare Earth Minerals) som prøver fra Stillehavet og resten av Atlanterhavet.

Den andre har lavere konsentrasjoner. Begge grupper inneholder betydelig mer litium (20-80 ganger) og scandium (4-7 ganger). Alle disse grunnstoffene er metaller som er viktige i det grønne skiftet.

Les også

Første tokt

Dette var Oljedirektoratets aller første mineraltokt, etter at de fikk i oppgave å påvise og kartlegge mineraler i dyphavet.

I alt undersøkte Oljedirektoratet et område på 90 kilometer ganger 35 kilometer, som vil si mer enn 3000 kvadratkilometer, sentralt over Mohnryggen. Vanndypet i området er på mellom 1200 og 3500 meter.

Mohnryggen er en spredningsrygg mellom Spitsbergen og Jan Mayen som skiller mellom to oseaniske plater, og målet var å undersøke om det kunne finnes forekomster av mineralressurser i dette området.

Kartleggingen ble utført med en autonom undervannsfarkost, Kongsberg Hugin AUV, som kartla havbunnen i lange korridorer, på til sammen 750 kilometer.

AUV-en var utstyrt med en rekke sensorer, blant annet bunnpenetrerende ekkolodd. Det ble også samlet inn multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata. 

Svarte skorsteiner

Konkret så de etter sulfidmineraler, fra såkalte svarte skorsteiner på havbunnen.

Syntetisk apertur sonardata over områder med aktive og inaktive skorsteiner (i en overdrevet vertikal skala). Foto: Oljedirektoratet

Det som skjer er at sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, for så å bli varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, som løser opp en rekke mineraler.

Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner, eller «black smokers», der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet, og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen.

Det nye området med sulfidmineraler som ble oppdaget inneholder mange slike grushauger og sammenraste skorsteiner, blant annet en 26 meter høy, ikke-aktiv «black smoker», i tillegg til noen aktive systemer.

Det er mineralprøvene tatt fra disse grushaugene, som nå er ferdig analysert. 

Les også

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå