Mineralforekomster på norsk sokkel

Fant helt nytt mineralfelt i Norskehavet: – Dette er stort

Norsk sokkel kan inneholde mineraler og metaller til 1000 milliarder kroner.

Oljedirektoratet har funnet et stort område med sulfidmineralerpå havbunnen, som ikke er kjent fra tidligere. Håpet er at det inneholder verdifulle metaller som på sikt kan utvinnes.
Oljedirektoratet har funnet et stort område med sulfidmineralerpå havbunnen, som ikke er kjent fra tidligere. Håpet er at det inneholder verdifulle metaller som på sikt kan utvinnes. (Foto: Oljedirektoratet)

Norsk sokkel kan inneholde mineraler og metaller til 1000 milliarder kroner.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oljedirektoratet har funnet et stort område med sulfidmineraler som ikke er kjent fra tidligere. Her kan det finnes viktige industrimetaller som kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.

Det er konklusjonen etter tre uker med datainnsamling på Mohnsryggen vest i Norskehavet.

– Det er veldig spennende at vi fant et helt nytt område. Dette er stort, sier geolog i OD, Jan Arne Stenløkk, til Teknisk Ukeblad. 

NTNU har tidligere estimert at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde mineraler og metaller til verdier opp mot 1000 milliarder kroner.

Har trolig funnet kobber

Oljedirektoratet har nå vært ute på sitt første mineraltokt, etter at de fikk i oppgave å påvise og kartlegge mineraler i dyphavet.

Akkurat hva de slags mineraler de har funnet er foreløpig usikkert, men Stenløkk påpeker at det er gode indikasjoner på at de i hvert fall kan ha funnet kobber. 

– Jobben vår her er litt som vi har på petroleum, altså å anslå hva slags ressurser som finnes, uten å gå i detalj. Vi kom tilbake på søndag, så dette er helt ferskt, og nå begynner jobben med å analysere hva slags mineraler og grunnstoffer vi har funnet, forklarer Stenløkk. 

I løpet av høsten skal de gå i gjennom alt materialet fra toktet, både videomateriale, sensordata og fysiske prøver, i samarbeid med konsultenter og akademia. 

Øverst på ønskelisten står gull, men akkurat det er det liten sannsynlighet for at de har funnet særlige mengder av, ifølge geologen. 

– Det er gode indikasjoner på kobber, i tillegg til masse jern og mangan. Men det kan i tillegg inneholde sink, kobolt, vanadium og sølv for eksempel. Kobber og sink er kanskje mest interessant, men også kobolt. I dag kommer store deler av kobolt fra Kongo, som er en ganske ustabil kilde. Det kan hende vi har noe av det. Jeg er uansett veldig spent på å få analysert det kjemisk, sier han. 

– Sensorer som sa at her kunne det være noe

I alt har Oljedirektoratet undersøkt et område på 90 kilometer ganger 35 kilometer, som vil si mer enn 3000 kvadratkilometer, sentralt over Mohnsryggen. Vanndypet i området er på mellom 1200 og 3500 meter.

Mohnsryggen er en spredningsrygg mellom Spitsbergen og Jan Mayen som skiller mellom to oseaniske plater, og målet var å undersøke om det kunne finnes forekomster av mineralressurser i dette området.

– Vi går ikke ut med nøyaktig hvor området ligger, dette er så ferskt som det kan få blitt, påpeker Stenløkk.

Kartleggingen ble utført med en autonom undervannsfarkost, Kongsberg Hugin AUV, som kartla havbunnen i lange korridorer, på til sammen 750 kilometer.

AUV-en var utstyrt med en rekke sensorer, blant annet bunnpenetrerende ekkolodd. Det ble også samlet inn multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata. 

– Det var sensorer fra AUV-en som sa at her kunne det være noe. Så gikk vi ned med en ROV og fant dette området. Det er helt ukjent, vi har ikke sett det før, så dette er ganske spesielt, understreker geologen. 

Svarte skorsteiner

Konkret har de sett etter sulfidmineraler, fra såkalte svarte skorsteiner på havbunnen.

Det som skjer er at sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, for så å bli varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, som løser opp en rekke mineraler.

Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner, eller «black smokers», der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet, og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen.

Det nye området med sulfidmineraler som ble oppdaget inneholder mange slike grushauger og sammenraste skorsteiner, blant annet en 26 meter høy, ikke-aktiv «black smoker», i tillegg til noen aktive systemer.

Syntetisk apertur sonardata over områder med aktive og inaktive skorsteiner (i en overdrevet vertikal skala). Foto: Oljedirektoratet

– De nye områdene er spennende fordi vi fant både aktive og ikke-aktive systemer. Det siste er det vi egentlig ser etter, fordi de aktive vil være tyngre å utvinne fra teknisk, men også miljømessig, påpeker Stenløkk.

Mineralprøver tatt fra disse grushaugene, vil nå bli gjenstand for en rekke analyser. I tillegg skal alle kartleggingsdata fra sensorene fra AUV’en bearbeides videre og tolkes, opplyser OD.

Over ti år siden de første funnene

Fra før har Universitetet i Bergen funnet en håndfull områder med mineralforekomster, på Mohnsryggen og videre nordover på Knipovichryggen. De gjorde de første funnene av svarte skorsteiner i Norskehavet for over ti år siden. Også NTNU jobber med å undersøke havbunnsmineraler.

Ifølge OD er det forventet at det på norsk kontinentalsokkel, i tillegg til forekomstene i Norskehavet, finnes mangan-skorpe rundt Yermakplatået i Polhavet, og rundt Bouvetøya i Sør-Atlanteren. 

Hvor mange områder med mineraler som finnes på norsk sokkel er vanskelig å si, men Stenløkk anslår at det er snakk om titalls, ikke hundrevis. 

– I Bergen har de jobbet mye med dette. Vi hadde blant annet et felles tokt med dem i sommer, men i mer kjente områder med skorper. Skorper er avsetninger på bart fjell over flere tusen år, og er en annen type mineralforekomst vi ser på norsk sokkel, forklarer Stenløkk. 

Mineralforekomster deles inn i tre typer; mangan-knoller, mangan-skorper og sulfider. Det er de to siste som anses som aktuelle i Norge.

Fellesskapets eie

Oljedirektoratet har fått i oppgave å påvise og kartlegge mineraler i dyphavet etter at Olje- og energidepartementet fikk forvaltningsansvaret for mineralforekomster på kontinentalsokkelen.

Målet er å kunne forvalte mineraler til havs på samme måte som for oljesektoren, med et bærende prinsipp om at mineralressursene på havbunnen er fellesskapets eie.

Havbunnen utenfor Norge kan inneholde viktige mineralforekomster som kan gi grunnlag for et nytt industrieventyr. Men foreløpig er kunnskapen om hva som befinner seg i dypet begrenset.

– Utvinning av disse ressursene ligger antakeligvis et godt stykke fram i tid. Men potensialet kan være veldig stort. Vi ser at ny teknologi krever nye råstoffer. Generelt er det en økende interesse for mineraler, og hvis vi gjør de funnene vi håper på, gir dette spennende muligheter for nye industrieventyr på norsk sokkel, har daværende olje- og energiminsiter, Terje Søviknes, uttalt om mineraler på norsk sokkel. 

Teknologiske utfordringer

Ifølge OD har det i de internasjonale delene av verdens havbunn har det vært lett etter mineralressurser i over 15 år. Leteområdene er e tildelt av Den internasjonale havbunnsmyndigheten, og de første områdene ble tildelt sju pioner-investorer på 90-tallet. Kontraktene begynte ikke å gjelde før i 2001, da regelverket for leting etter mangan-knoller var på plass.

Det skjedde likevel lite inntil 2012, da regelverket for leting etter sulfider og mangan-skorper var klart. Da steg antall søknader om letekontrakter betydelig.

Samtidig var Kina i ferd med å få monopol på en del strategiske mineraler som er viktige for ny teknologi. Mangan-skorper blir ansett for å være en framtidig kilde til slike metaller, blant annet sjeldne jordarter. I tillegg er kobber-ressursene på land begrenset.

Samtidig er det ennå ikke noen som har begynt å utvinne mineraler fra havbunnen, selv om noen få prosjekter er under planlegging. 

Mineralutvinning på havbunnen er komplisert på en helt annen måte enn utvinning av olje og gass, fordi stein ikke kan løftes til overflaten på samme måte, siden det ikke er mulig å dra fordel av et reservoartrykk.

Dermed må mineralene brytes opp og pumpes eller heises mineralene opp. I tillegg kommer miljøaspektet ved at eventuell mineralutvinning vil kunne endre livsgrunnlaget for flora og fauna. 

En rapport fra Senter for geobiologi og dypvannsstudier ved Universitetet i Bergen slår fast at mineralvirksomhet på havbunnen vil kunne ha betydelige miljøvirkninger.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå