Mandag morgen la NVE fram to rapporter om nettløsninger til havs i Norge. Budskapet er klart:
«I vårt referanse-scenario får en nettløsning med radial til Sørvest-Norge negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mens en nettløsning med stor hybrid får positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet.»
Kan øke utbyggingen
Også olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ser fordeler med en hybridkabel, altså en kabel som går både til Norge og minst ett annet land.
– Det vil åpne for større fleksibilitet og gjøre at vi kan dimensjonere fase to ut over 1500 MW. Det er interessant. Vi kan dra fordeler av fleksibiliteten som er der, sa Aasland til pressen.
Han snakker da om feltet Sørlige Nordsjø II, hvor det skal lyses ut bunnfast havvind. Første fase inneholder 1500 MW, men Aasland sier at utbyggerne mener det er et potensiale for 6000 MW.
Både dette feltet og Utsira Nord (flytende havvind) blir lyst ut denne uken. Aasland holder fast på løftet til Senterpartiet om at de i første fase bare skal ha kabel til Norge (radial). Men:
– Både på Sørlige Nordsjø, men særlig på Utsira Nord, er det spennende å se på muligheten for hybrid, sa Aasland.
– Innestengt kraft er en dårlig løsning
NVE-direktør Kjetil Lund sier at havvinden i Europa hittil er knyttet til hvert enkelt land med radialer, men at det er store planer om et felles nett til havs.
– Det er ikke et poeng å ha masse overproduksjon. Innestengt kraft er en dårlig løsning, sier Lund.
Rapporten sier at en radial vil bidra sterkest til lavere strømpriser i Norge, men ha lavest samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Men Lund sier at i sum vil ikke valg av kabel-løsning bety særlig mye for kraftprisen.
– Om vi har høy eller lav kraftbalanse betyr mye mer for prisen enn hvilken nettløsning vi velger, sier Lund.
– Hvor mye kraft som bygges ut rundt oss, betyr også mye mer enn hvilken nettløsning vi velger. Hvor høy gass- og CO2-prisen blir, betyr svært mye. Det slår aller sterkest ut, sier NVE-direktøren.
– Krevende å ta inn slike mengder strøm
Det første prosjektet i Norge blir å overføre 1500 MW fra Sørlige Nordsjø til land i Norge.
Dette er alene mer enn kraftnettet på land er dimensjonert for å ta imot. I dag er grensen for hver kabel 1400 MW, som er grensen for hvor store enkeltfeil kraftnettet tåler.
«Denne grensen betyr at ingen enkeltfeil skal medføre et bortfall av effekt som overstiger dette nivået. For tilknytning av havvind angir dette begrensningen for hvor mye effekt som kan overføres på hver enkelt forbindelse til land», skriver Statnett i en høringsuttalelse.
– Det vil, for å si det mildt, være krevende for det norske kraftsystemet å ta inn slike mengder strøm, sa Kjetil Lund under mandagens presentasjon.
Hybrider må være i Sør-Norge
Han mener det er et godt argument for å tenke hybrid nettopp i Nordsjøen:
– Utenfor Midt- og Nord-Norge er det ikke andre land som kan ta imot den krafta. Men det er det i Sør-Norge. Derfor er det der det bør skje, sier Lund.
Han ble på pressekonferansen spurt om hybridkabler vil gjøre det lettere eller vanskeligere å knytte havvind til land?
– Hvis vi bygger havvind, må vi bygge mye nett på land. En radial kan gjøre det enda mer tydelig, svarte Lund.
– Bør også de første kablene bygges slik at de kan knyttes til et havnett eller et annet land senere?
– Det er det sterke argumenter for, for da beholder du en mulighet til å kunne ta videre steg senere. Du unngår å låse deg inn. Så kan nok kostnadene up front bli noe høyere da, så det er en avveiing man må gjøre. Om man velger å ikke gjøre det i fase én, er det sterkere argument for å i alle fall gjøre det i fase to, sier Lund til TU.
Staten bør eie kablene
NVE anbefaler at det samme markedsdesignet bør gjelde til havs som på land, og at havvindaktører bør gis adgang på samme betingelser som på land og delta i de samme markedene som andre kraftprodusenter.
De mener at Statnett bør eie hybridforbindelsene, og at havvindprodusentene bør betale anleggsbidrag for å knytte seg til, slik som på land.
NVE anbefaler også egne prisområder til havs:
– Hvis det bygges hybrid, vil det ofte være flaskehals enten mot Norge eller mot det andre landet. Strømmen vil flyte dit den har høyest verdi. Uten et eget prisområde må dette reguleres på andre måter, for eksempel av Statnett. Da blir prisen høyere, sa Lund.
Rapportene tar for seg flere scenarioer med ulike typer kabler av forskjellig størrelse.
– Rapporten viser at de tekniske løsningene kan fin-tunes slik at de passer best inn i det norske kraftsystemet, sier olje- og energiminister Aasland.
Planlegger mer vindkraft på land: – Jeg tror det er en økende forståelse for behovet for mer energi
